Det er Debra Foley og Katherine Morley, to australske forskere ved universitetet i Melbourne, som har systematisk oppsummert kunnskap om vektøkning hos alvorlig psykisk syke, skriver forskning.no.

Resultatene fra oppsummeringen viser at alvorlig psykisk syke lever 16 år kortere enn gjennomsnittsbefolkningen.

Undersøkelser viser at pasienter som ble satt på vanlige antipsykotiske legemidler for første gang, la på seg fem til seks kilo i løpet av i underkant av to måneder, skriver nettstedet.

Etter å ha tatt legemiddelet i ett år veide pasientene mellom åtte og sytten kilo mer enn da de begynte medisinering, viser flere ulike forskningsprosjekter.

Det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet slår fast at en slik bivirkning ville ha blitt sett på svært alvorlig om det gjaldt alle andre pasientgrupper enn alvorlig psykisk syke.

Halvt århundre

Tidsskriftet The Lancet skriver at den medisineringen som gjøres av pasienter med alvorlige psykiske lidelser i dag, er den samme som for et halvt århundre siden.

Risikoen ved bruk av legemidlene er derfor en risiko som pasient og lege tvinges til å ta. Prisen for bedre psykisk helse er dårligere fysisk helse, skriver The Lancet i en lederartikkel.

Dårlig kosthold og røyking

Om du blir alvorlig psykisk syk er bivirkningen av legemidlene bare én side av de dramatiske fysiske konsekvensene du kan oppleve.

Røyking er ofte mer utbredt blant alvorlig psykisk syke, gjerne kombinert med mindre fysisk aktivitet og dårligere kosthold. Dårlig økonomi bidrar også til å svekke pasientgruppens fysiske helse, skriver forskning.no.

STRENG: Trimdronning Kari Jaquesson mener det må klare regler til for at alvorlig psykisk syke skal ha et sunt kosthold og holde seg i form. Foto: Knut Erik Knudsen Foto: Privat

Summen av disse faktorene er at mennesker med alvorlige psykiske lidelser lever 16 til 25 år kortere enn andre i befolkningen, skriver The Lancet.

Tidsskriftet baserer seg blant annet på oppsummeringen av forskning om vektøkning som er gjort av de to australske forskerne.

Fortvilt

Trimdronning Kari Jaquesson mener resultatene fra de nye undersøkelsene viser noe som har vært kjent lenge.

- Jeg har blitt kontaktet av flere som har jobbet på behandlingsinstitusjoner som har vært fortvilet over pasientenes fysiske helse, sier hun til VG Nett.

Jaquesson forteller at hun kjenner til et behandlingssted hvor man innførte røykeforbud.

- Da gikk også kaffekonsumet ned som en følge av røykeforbudet, samtidig som behovet for en god del medisiner minsket.

Helt forferdelig

Hun sier til VG Nett at hun mener det er helt forferdelig at man ikke vektlegger et ordentlig robust kosthold og mye fysisk aktivitet for pasienter med psykiske problemer.

- Den fysiske og psykiske helsen henger veldig tett sammen. Det er ikke er sånn at et sunt kosthold og trim bare er viktig for de som er psykisk friske. Jeg synes det er veldig rart at man ikke tenker mer helhetlig i behandlingen, sier hun og trekker fram at kreftbehandlingen har blitt bedre på nettopp dette.

- For flere somatiske sykdommer, for eksempel kreft, er det fortsatt langt igjen til fokuset på mosjon og kosthold er godt nok vektlagt av behandlere, men det har blitt bedre.

Utnytte kunnskapen som finnes

Hun vil oppfordre de som er ansvarlige for behandlingsoppleggene til å utnytte den kunnskapen som finnes om kosthold og mosjon.

- Det er klart at det kan være vanskelig for mange som jobber på ulike institusjoner, det handler ikke om at de ikke bryr seg. Det finnes ikke tilstrekkelig med prosedyrer og ressurser på området. I tillegg krever det mer å motivere for eksempel en pasient med tung depresjon. Da trenger man tilleggskompetanse på denne type opplegg, sier Jaquesson.

Mye kos og vafler

Hvis hun kunne bestemme ville Kari Jaquesson invitert et panel med folk med god bakgrunn fra, og kunnskap om ernæring og mosjon til å utarbeide prosedyrer for hvordan man skal kunne tilby og opprettholde fysisk aktivitet for psykisk syke, og menyer med sunn mat.

- Jeg tror ofte det er sånn at brukerne forholder seg til folk som arbeider skift, og alle vil gjøre det hyggelig for brukerne. Da blir det fort mye kos og vafler.

Hun legger til at det er snakk om voksne folk som bestemmer selv.

- Det er jo ikke snakk om å ta fra folk myndighet over seg selv, de kan jo velge å spise pizza hver dag. Derfor er det viktig å oppmuntre og veilede så godt man kan, sier hun.

Uavklart ansvar

Berit Johannessen, førsteamanuensis i helsefag ved Universitetet i Agder sier til VG Nett at ansvaret for pasientenes kosthold er uavklart.

- Det er blant annet foretatt forskning som dokumenterer at pasienter som sliter med depresjon har god effekt av Omega 3, uten at helsetjenesten bruker dette, sier hun.

Hun forteller at det er foretatt en kvalitativ studie i Agder-regionen hvor man fant at det er lite kunnskap om bruk av mat som behandling av psykiske lidelser.

Sykepleierne som var spurt i undersøkelsen sa at riktig kosthold var legenes og psykiaternes ansvar, mens psykiaterne mente dette ikke sorterte under dem.

Forskerne fant ved to tilfeller leger som skrev ut legeattest til psykisk syke pasienter for at de skulle slippe å spise fisk.

- Det er også lite informasjon om hvor viktig kosthold er i behandlingen av pasienter både i lege-, psykolog-, og sykepleierutdanningen, sier hun.

Johannessen sier at fokuset på medisinering og bruk av medikamenter er langt større enn fokuset på kosthold.

- I våre undersøkelser kom det veldig klart fram at det er vanskelig å plassere ansvaret for pasientenes kosthold. Er det lege, sykepleier eller kjøkkenet hvis pasienten er på sykehus eller institusjon som har ansvaret? spør hun.

Alternative behandlingsformer

Fagsjef Anders Skuterud i Psykologforeningen tror resultatene stemmer.

- Dette er en kjent problemstilling. De aller fleste med alvorlige psykiske lidelser benytter legemidler med en generell dempende effekt, som altfor ofte fører til inaktivitet og ofte økt matlyst, sier han til VG Nett.

Den dempende effekten skal hindre angst og andre psykiske lidelser, men demper hele kroppens reaksjoner.

Fedmeproblematikken gjør at Psykologforeningen ønsker et større fokus på alternative behandlingsformer som kan bidra til mer aktivitet.

- For 10-20 år siden var nesten alle med kroniske psykiske lidelser overvektige fordi de gikk på legemidler med en sterk generell dempende effekt. Nå er det færre, selv om vi gjerne skulle sett en ytterligere nedgang. Det skyldes at man har legemidler med svakere dempende effekt, og alternative behandlingsformer med fysioterapi og trening, sier han.

Alvorlig utfordring

Mye kan gjøres om helsevesenet blir flinkere til å se psykisk og fysisk helse i sammenheng, mener The Lancet.

Alvorlig psykisk syke møter langt oftere psykiatrisk helsepersonell enn de møter fastlegen og andre i helsevesenet.

En god løsning er derfor at det psykiatriske helsepersonellet også tar hovedansvaret for å følge opp fysisk aktivitet, kosthold og røyking, mener det medisinske tidsskriftet.

Vi må trolig leve med dagens antipsykotiske legemidler en stund til.

De store forskjellene i fysisk helse mellom psykisk syke og resten av befolkningen blir dermed en alvorlig utfordring for helsevesenet.