Hovedinnhold

Videokamera

Revolusjonerende HD-videokameraer

Test: Canon, Panasonic, JVC og Sony

HD-videokameraer blir bedre og bedre. Til alle filmentusiaster der ute - det er på tide å kaste seg ut i leken!

Vi testet

Canon Vixia HF10 10 000 kroner
JVC GZ-HD5EZ 11 000 kroner
Panasonic HDC-SD9 7500 kroner
Sony HDR-TG3E 9000 kroner

Av Tobias Lidman (Lyd & Bilde)

Vi er mange i redaksjonen som gjerne gir oss ut i byen med et speilreflekskamera beredt, klare til å lete etter vinkler, for- og bakgrunner, personer og plasser som er verdt å foreviges på film. Denne interessen har gjort at vi har fulgt videokameraenes utvikling særdeles nøye den siste tiden.

Det vi hittil har klaget på er komprimeringsformatene som har blitt brukt - våre dyrkjøpte piksler har blitt moset sammen til grøt ved raske bevegelser, og det har krevd en ordentlig monsterdatamaskin for å kunne polere til og klippe sammen materialet til ferdig film.

Dette holder nå på å endres. Det vanligste komprimeringsformatet, AVCHD, er det samme, men datakraften er i dag billigere og det er flere datamaskiner som klarer de harde kravene som stilles. Store framskritt har også blitt gjort med bildebehandlingen i kameraene, og problemer som merkelige artefakter og etterslepninger har blitt færre.

Ulike behov, ulike valg

De fire kameraene vi har testet, varierer i utførsel og funksjon. Det handler derfor ikke om et riktig valg for alle. Det er viktig å bestemme seg for hva man selv synes er viktig og planlegge et eventuelt kjøp ut ifra det. Er det bra automatikk eller god manuell kontrolloppsett som er drømmen?

Canon HF10 Best i test

Best ble bedre

Canon har gått fra klarhet til klarhet med sine HD-videokameraer. HF10 har en nærmest perfekt balanse mellom formfaktor og bildekvalitet - og så har de stjålet en ordentlig fiffig funksjon fra Sony.

Som filmelskere har vi fulgt Canons videokameraer med stor interesse. Ikke nok med at bildekvaliteten generelt har vært høy, til og med bildeestetikken har vært filmatisk og imponerende. Forventningene til HF10 var dermed utrolig høye.

Blant de parameterne som går på manuell justering, har kameraet både blenderåpning og lukkertid, med de kan imidlertid ikke brukes samtidig. Det er selvsagt nok for å få et inntrykk av hvordan filmen ser ut, men det hadde vært hakket morsommere om vi kunne kontrollere begge.

Canon har nå mer eller mindre kopiert Sonys EASY-knapp. Trykker man på den, blir kameraet selvinnstillende. Alt man trenger å gjøre er å sikte på det man vil filme, og starte innspillingen. Fokusautomatikken på Canons kameraer har imponert de siste årene, og HF10 er ikke noe unntak.

Styrken hos Canons HD-videokameraer har hele tiden vært bildekvaliteten. Vi er ubeskrivelig glade over å kunne konstatere at HF10 ikke er noe unntak. Fargene frir til publikum liksom hos de øvrige deltakerne i testen, men det hele holdes likevel i sjakk, og resultatet stikker aldri i øynene på oss.

Canon er ikke lenger alene om å tilby en form for løsning på progressiv video, men de er fremdeles de som gjør det best. Når progressiv innspilling brukes på HF10, når bildekvaliteten nok en gang høyder som et AVCHD-kamera aldri tidligere har oppnådd. En fordel med å spille inn progressivt, er at man kan bruke lengre lukkertid, og det er årsaken til at HF10 er det kameraet i testen som klarer seg best i dårlig lys.


Bedårende bilde
Progressiv film


Batteritiden

Les hele testen av Canon HF10 her

JVC GZ-HD5EZ

Et formats svanesang

JVC skiller seg fra mengden ved at de benytter seg av et eget komprimeringsformat. De siste ryktene sier imidlertid at GZ-HD5EZ blir den siste modellen fra produsenten som ikke klarer å spille inn i det langt mer populære AVCHD.

Kameraet er så avgjort størst i testen, et resultat av at den speiler inn på harddisk og ikke på minnekort, og det har et proft utseende.

JVC har altså tidligere satset på de som liker å fikle med innstillingene sine selv i stedet for å la kameraet gjøre hele jobben. HD5 fortsetter på samme linje. Lukkerprioritet, blenderprioritet, hvithetsbalanse, fokus, ja, det meste går an å rette på. Dessverre krever det at man gir seg inn i menyene for å komme til en del av disse innstillingene.

JVC er overlegne på en ting, og det er den manuelle fokusen. Som med sine tidligere modeller benytter de en fokushjelp som gjør bildene på LCD-skjermen svart-hvite før den deretter markerer de kantene som er i fokus ved å fylle dem med en valgfri farge. En superb løsning.

Som tidligere nevnt benytter HD5 seg av et format som JVC er alene om, og som kalles MPEG2 TS. Det imponerte i sammenligninger da konkurrenten, AVCHD, fremdeles var ung. Men i takt med at AVCHD-formatet fikk flere tilhengere, ble barnesykdommene slipt vekk, og nå føles det som om MPEG2 TS har blitt forbigått.

Det er ikke dermed sagt at det ikke ser bra ut. Best blir det på solfylte dager da kameraets tendens til å trekke mot gult passer bra og gir et gullaktig skimmer. Bildene er vel kontrastrike og derfor mister de dessverre lett detaljer i mørke og lyse felter.


Gode manuelle muligheter
Bildestabiliseringen


Hvithetsbalansen drar mot gult
Prestasjonen i dårlig lys

Les hele testen av JVC GZ-HD5EZ her

Panasonic HDC-SD9

Står og stamper

Vi har fulgt Panasonics SD-serie fra begynnelsen, og når den tredje generasjonen nå dukker opp i form av SD9, blir vi litt skuffet over at like mye har blitt dårligere som bedre - noe som også har vært gjennomgående for hver oppgradering av serien.

SD-serien har alltid vært litt merkelig. For eksempel er SD9 det eneste kameraet i testen som tillater full manuell kontroll over både blenderåpning og lukkertid samtidig. Til tross for at mulighetene til å enkelt styre disse innstillingene finnes, må man lete mye rundt i menyene.

Alt kontrolleres via en liten styrespak. Denne styrespaken har i SD9 blitt flyttet til venstre side av kameraet, noe som gjør at det er mye vanskeligere både å bruke styrespaken og stabilisere kameraet samtidig. En stor feil.

Vi synes fortsatt at SD-serien har en tendens til å overeksponere scener, men det er verken et uvanlig problem eller et katastrofalt et sådan.

Bildestabiliseringen er i toppklasse, i sann Panasonic-ånd.
SD9 spiller inn i 1920 x 1080 med 17 megabit informasjon per sekund, i stedet for 13 megabit per sekund som hos SD5. Det gjør underverker for de etterslepninger som SD-serien har slitt med tidligere. Problemet er ikke helt borte, men merkbart forbedret. Nå kan man filme relativt raske bevegelser uten å få en etterhengende skygge bak de bevegelige objektene.

I dårlig lys henger Panasonic SD9 ganske bra med. Eller rettere sagt, kameraet krever mye lys for at bildene ikke skal bli svarte, men så lenge den har tilstrekkelig, klarer vi oss uten de verste støyskadene. Enten duger materialet, ellers så synes altså ingenting.


Veldig mange innstillingsmuligheter
Bildestabilisering


Styrespakens plassering
Verdiløs progressiv innspilling

Les hele testen av Panasonic HDC-SD9 her

Sony HDR-TG3E

Beste kjøp

Skjelvende retrokjærlighet

Sony vender tilbake til en gammel formfaktor fra sine lavoppløselige videokameraer, og resultatet ser veldig bra ut. Litt støyete, litt ustøtt, men alt i alt et relativt hyggelig bekjentskap.

Vi har tidligere satt pris på nettopp påliteligheten ved Sonys HD-videokameraer. Akkurat etter de notene er TG3E komponert. Kameraet har en noe merkelig formgivning, som lett kunne mistenkes for useriøst, men kameraet føles faktisk tvert imot luksuriøst og velbygd. Veldig bra jobbet, Sony.

Kameraet fra Sony er som vanlig det eneste i testen som benytter seg av pekeskjerm i stedet for noen form for styrespak. Bakdelen med det er at man ikke har lykkes med å klemme inn altfor mange menyalternativer på hvert skjermbilde, og man må bla ganske mye for å komme rundt i menyen. Iblant blir det litt for omstendelig. Pekeskjermen innebærer imidlertid at man kan benytte seg av Sonys gode manuelle fokusløsning, Spot Focus. Prikk ganske enkelt med fingeren på det du vil ha skarpt, og kameraet fikser resten.

Automatikken er veldig lik Sonys øvrige produkter. Sony er mesteren på dette området og brukervennligheten sammen med automatikken gjør at kameraet er veldig bra som sikt-og-film-kamera.

Selv uten å ha kameraets størrelse i bakhodet, ser filmsnutter fra gode lysforhold strålende ut. Men vi må jo selvsagt teste kameraet under dårligere forhold også. Og der tar det dessverre slutt. Luksuriøs Exmor-teknikk kan ikke redde det faktum at sensoren helt enkelt er veldig liten. Liten sensor, mange piksler og vips så viser det gamle støytrollet sitt fæle åsyn.


Liten og lett
Flere morsomme funksjoner


Bildene blir støyete i dårlig lys
Kronglete zoomkontroll

Les hele testen av Sony HDR-TG3E her

Konklusjon

Man kan lett tro at vi er veldig sjenerøse med vurderingene våre, men fakta er at de fire videokameraene vi har tatt med i testen, faktisk er meget gode alle sammen. Tro da ikke at det er bare å kjøpe hvilket som helst av disse - de er nemlig gode på ulike områder.

JVC GZ-HD5EZ er det beste kameraet vi hittil har testet fra produsenten. Vi vil imidlertid ikke anbefale det av den enkle grunn at produsenten selv er på vei til å bytte til AVCHD som fremtidig format for sine nye produkter. Vi venter på disse.

Panasonic HDC-SD9 er resultatet av en produsent som har kjørt seg for kraftig inn på ett og samme spor. Det skal ikke stikkes under en stol at SD9 absolutt er bedre enn seriens forgjenger, men utviklingen av Panasonics minstemann har for en stor del vært to steg frem og ett tilbake. Det er fremdeles et bra kjøp, men vi etterlyser et krafttak før neste utgivelse.

Sony HDR-TG3E er et merkelig kamera. Bildestabiliseringen er ikke noen vinner, og zoomstyringen mangler flere ting man kunne ønsket seg. Sony HDR-TG3E har mange dårlige sider, men like mange bra. Et anbefalt kjøp for dem som bare vil sikte og filme.

Canon Vixia HF10 er det beste av AVCHD-kameraene vi har testet. Det er lite, men har 16 GB innebygd flashminne, og muligheten for å øke det. Her kan man koble til ekstern mikrofon og høretelefoner. Til tross for slike proffe funksjoner er automatikken på topp, og takket være at de har stjålet EASY-knappen fra Sony, er det lettere enn noensinne å komme i gang med filming som nybegynner. Sist, men ikke minst, er bildekvaliteten utrolig imponerende, og det å se det innspilte materialet på HD-tv-en hjemme for første gang, er en aha-opplevelse.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer