Hovedinnhold

Nettet tømmes for adresser

NOK: Når det gamle systemet med IP-adresser er fylt opp, har det ikke skrapet i kapasiteten på det nye systemet. Foto: Grafikk: Tom Byermoen
NOK: Når det gamle systemet med IP-adresser er fylt opp, har det ikke skrapet i kapasiteten på det nye systemet. Foto: Grafikk: Tom Byermoen
(VG Nett) Nettet er i ferd med å gå tom for de viktige IP-adressene. Løsningen er her, men lar vente på seg.

Denne saken handler om:

Etter hvert som nettet fylles opp med stadig nye tilkoblede dingser, servere og PC-er minker antallet tilgjengelige adresser. Problemet ligger hos den gjeldende standarden som ble beskrevet tidlig på 80-tallet og hadde en (på den tiden) ufattelig mengde nettadresser.

4.294.967.296 adresser for å være helt nøyaktig, cirka 588 millioner av disse er reservert.

IP-adressen kan sammenliknes med telefonnummeret til en telefon.

Den brukes av datamaskinene til å finne veien frem og identifisere andre maskiner på nettet. Siden mennesker ikke har så lett for å huske lange tallkombinasjoner, finnes det spesielle datasystemer for å oversette lette adresser til IP-adresser. Dermed kan den lette nettadressen www.vg.no brukes i stedet for den noe mer vriene IP-adressen 193.69.165.21.

Et kvart århundre senere fyller millioner av PC-er og enda flere mobiltelefoner raskt opp kvoten som virket utømmelig på begynnelsen av 80-tallet. IP-adressene som de heter, nærmer seg full kvote.

Analysene av tempoet adressene deles ut i, tilsier at det vil være tomt for IP-adresser i februar 2011 fra internettorganet IANA som regulerer IP-adressene og hvem som får hvor mange.

Selv de mest forsiktige anslagene tilsier at verden er tomme for adresser i 2013, da er det forutsatt at det ikke skjer noen økning i antallet nettbrukere. Noe som er kanskje litt optimistisk.

Løsningen

Hva gjør man så når nettekspertene begynner å svette og rister nervøst på bena? Man lager en ny standard med adresser nok til å kunne tildeles så mange dingser at de vil dekke omtrent hver kvadratcentimeter på jorden.

Den nåværende standarden kalles IPv4 (Internet Protocol versjon 4), ridderen i skinnende hvit rustning som skal ta over etter hvert kalles IPv6. Her er det nok adresser å ta av, et astronomisk høyt tall per innbygger her på jorden.

Problemet er at nesten ingen bruker den nye versjonen nå, og det begynner å haste.

Purrer på regjeringer

Mangelen på IP-adresser er så prekær at den internasjonale økonomiske organisasjonen OECD har våknet til liv. I et møte tidligere i år ble en rapport om fremtidens internettøkonomi lansert, der mangelen på IP-adresser ble gjenstand for diskusjon.

Les rapporten her! (VG Nett er ikke ansvarlige for innholdet på eksterne nettsider.)

OECD oppfordrer alle regjeringer til å opparbeide kompetanse innenfor den nye standarden for adresser og starte samarbeid med private firmaer innenfor informasjonsteknologisektoren før det er for sent.

Plasterlappen

I mellomtiden utsettes katastrofen med plasterlapper på eksisterende systemer. Enkle metoder som finnes i de aller fleste hjemmerutere gjør at flere maskiner kan skjule seg bak samme IP-adresse.

Slik kan et vanlig norsk hjem med en stasjonær PC, en bærbar eller to på barnerommet, en IP-telefon og en Nokia og kanskje en iPhone på det trådløse nettet klare seg med en IP-adresse utad i stedet for seks.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Teknologi

Se neste 5 fra Teknologi