Hovedinnhold

Skattefutens mareritt

Byen Alberobello var skattefutens mareritt. Den kunne demonstreres, så hver gang han kom, var byen søkk vekk.
I dag ligger Alberobello musestille og baker seg i solhellinga til ære for turistene. Det er slutt på den tiden da den «rømte» til skogs.
I dag ligger Alberobello musestille og baker seg i solhellinga til ære for turistene. Det er slutt på den tiden da den «rømte» til skogs.
- Det kan fort bli litt slitsomt der, innrømmer Elena di Carolo. Hun hevder at det i alle fall ikke er noe eventyraktig over Alberobello når du bor her på heltid. Vi fulgte hennes råd og gikk over på den andre siden, til Aia Piccola, som er mindre (ca. 400 trulli), men fortsatt fungerer slik landsbyen Alberobello engang gjorde.

Dette er en ren idyll; biler er utelukket, vasketøyet pryder fasadene, stillheten brytes bare av stemmer som høres innenfor åpne dører.

- Husene passer godt til klimaet. En trullo er kjølig i den varme årstiden og varm i den kalde. Livet her var og er enkelt og godt, sier Elena og viser oss en trullo innvendig.

Ingen overdreven luksus, men enkel praktisk funksjonalisme.

I dag finner du dem, enkeltvis eller satt sammen til en hel gård, spredt ut over et område som rammes inn av byene Alberobello, Locorotondo, Fasano, Cisternino og Martina Franca.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise