Hovedinnhold

Strandet ved Nelsons grav

Her slipper du spansk chartermas

Lysets kyst, eller Costa de la Luz, er deilig natur og krystallklart hav.

VG følger

Av VIBEKE MONTERO

STILLE ETTER STORMEN: Sjeldent privilegium å være så alene på en spansk strand - særlig med tanke på at det var utenfor denne kyststripen som legendariske admiral Nelson beseiret Napoleon i 1805. Foto: VIBEKE MONTERO.
STILLE ETTER STORMEN: Sjeldent privilegium å være så alene på en spansk strand - særlig med tanke på at det var utenfor denne kyststripen som legendariske admiral Nelson beseiret Napoleon i 1805. Foto: VIBEKE MONTERO.

CAÑOS DE MECA (VG) Intet Mekka uten pilegrimer. Caños de Mecas pilegrimer er fargerike vagabonder, hippier og en og annen knusktørr spanjol fra innlandet som kommer til kysten for å kjøle seg ned på øl og Atlanterhav.

LES OGSÅ:
Her døde Nelson
Reisefakta Canos de Meca

Ingen tvil om at dette hjørnet av Spania, like vest for Gibraltar, er annerledes. Den første vi møter på vei ned til stranden er en litt fortumlet hippie med t-skjorte knyttet rundt hodet. Klokka er to på ettermiddagen, og han slentrer til sin morgendukkert. Klokkeslett betyr ingenting, instinktene viser vei.

Piratmat

Andre er sultne på lunsj når klokka er to. De får servert mynteduftende mojitos og fersk mat fra havet på «El Pirata», mens de lar tærne leke i sanden under bordet.

SOLFEST: La Jaima er et enormt berbertelt omgjort til bar, restaurant, disco og yndlingsstedet å overvære solnedgangen. Foto: VIBEKE MONTERO.
SOLFEST: La Jaima er et enormt berbertelt omgjort til bar, restaurant, disco og yndlingsstedet å overvære solnedgangen. Foto: VIBEKE MONTERO.

Frityrstekt fisk er spesialiteten i dette området, men ikke sånn fish&chipsaktig som vi kjenner den fra England.

Har du favorittmål i Spania? Lag liste

Her får fisken en varsom runde i mel, så friteres den fort og brutalt og beholder dermed fuktigheten inni. Chipirones, boquerones, choquitos - det er bare å lære seg de lokale spesialitetene.

Klokken har rukket å bli fire. Ingen stresser etter å bli brunest mulig på kortest mulig tid. Sånt holder man seg for god for her på Costa de la Luz.

SJARMØR: José har funnet sitt paradis på jord. Foto: VIBKE MONTERO.
SJARMØR: José har funnet sitt paradis på jord. Foto: VIBKE MONTERO.

Mye ligger i navnet. Mens solkystens gjester kommer for å få mest mulig sol, er lyskystens tilreisende opptatt av det helt spesielle lyset, idet sola dukker ned i Atlanterens horisont. Bare en drøy time fra Costa del Sol er se-og-bli-sett-faktoren behagelig fraværende. «Kle-av-seg-og-nyte-elementene-faktoren», derimot, ser ut til å være dette folkets mantra.

Reisetips? Delta her

På stranden møter vi José, like naken som den dagen han ble født, med gitar, parasoll og vannflaske. Han nynner for seg selv til egenkomponert riff, han er rett og slett kul der han sitter og trenger svært lite for å ha det bra.

Inspirert av Crusoe

- Om dere kan ta bilde? Så klart, sier han med verdens mest avslappede smil.

AVSLAPPET: Lourdes og Tony fra Cordoba nyter naturistmulighetene. Foto: VIBEKE MONTERO.
AVSLAPPET: Lourdes og Tony fra Cordoba nyter naturistmulighetene. Foto: VIBEKE MONTERO.

- Dere må sende et til meg da, legger han til, og vi undrer oss over om posten noensinne vil nå fram til denne Robinson Crusoe, dersom postmennene har samme avslappede holdning som de ferierende.

Araberarv

Men ingen grunn til bekymring. José tilhører i aller høyeste grad det 20. århundre når han ikke er sommernaturist i Caños de Meca. Mail. Selvfølgelig er han på mail.

Les flere reportasjer om Spania

Til daglig jobber han som webdesigner i Jaén, en innlandsby nord for Granada.
Tre strender, inkluderende atmosfære, en solnedgang å dø for.

UTFORDRING: Man kan gå rundt fyrtårnet på Trafalgarklippen dersom man ikke lider av høydeskrekk. Foto: VIBEKE MONTERO.
UTFORDRING: Man kan gå rundt fyrtårnet på Trafalgarklippen dersom man ikke lider av høydeskrekk. Foto: VIBEKE MONTERO.

Araberne så sitt hellige Mekka gjenspeilet i naturen her. Da maurerne først kom hit på 800-tallet, lot de seg fascinere av den uendelige tilgangen på vann, et tegn på rikdom i den muslimske verden.

Godt og vel tusen år senere, omtrent på 1970-tallet, gjenoppdaget Pedro Almodóvar og hans venner fra «La Movida» strandperlen. Den kulturelle Madrid-bevegelsen festet her og startet opphavet til hippievibbene som fortsatt regjerer.

Men langt fra alle sjonglerer, og det finnes strandkropper som ikke er dekorert av batikk og tatoveringer. Tekstiler på stranden er valgfritt, men de aller fleste bruker klær.
Fellesnevneren er et åpent og vennligstemt sinn.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer