Hovedinnhold

Bli med på moskussafari på Dovrefjell

«MOSK OX»: Så nær kom vår gruppe den ekte moskusen - og ikke dens falske slektning «mosk rocks». Foto: GJERMUND GLESNES / VG
«MOSK OX»: Så nær kom vår gruppe den ekte moskusen - og ikke dens falske slektning «mosk rocks». Foto: GJERMUND GLESNES / VG
DOVRE (VG) Fastlands-Norges neststørste dyr holder til i åpent snaufjell. Hvorfor skal vi da se dem med guide?

VG følger

Moskussafari

  • HVEM: En rekke selskaper arrangerer moskussafari på Dovrefjell.
    VG var med Oppdal Booking, andre operatører er blant andre Moskus Safari Dovrefjell, Kongsvold Fjeldstue, Heidal Rafting og Norsk Moskussafari.
  • PRIS: Varierer noe mellom selskapene, stort sett mellom 325 og 400 kroner.
  • PASSER FOR: Alle som kan gå en lett fjelltur. Men turen kan vare i noen timer hvis dyra står høyt til fjells.
  • HUSK: Dette er en fjelltur. Ha med solide sko, vindtett tøy og helst skift i sekken. Husk også matpakke!

Guiden Hans Roger Tømmervold (27) begynner dagens moskussafari med en løgn:

- Moskus har angrepet mennesker. Men det har aldri vært angrep på mine turer, sier han til gruppen som står i bjørkeskogen ovenfor Kongsvold fjeldstue: 14 turister lastet med kikkert og fete forventninger.

Dyrene vi skal på fjellet for å se veier opptil 350 kilo, mener angrep er det beste forsvar, og kan løpe i 60 kilometer i timen.

- Første varsel er at de graver med foten, deretter rister de på hodet, slår mot siden og blåser i nesa. Siste advarsel er gjerne et falskt angrep, forklarer Hans som har følgende råd hvis et ullbeist skulle komme stormende:

- Det beste er å klatre opp i et tre.

Trær er imidlertid mangelvare på snaufjellet.

To mennesker har blitt stanget i hjel av moskus i Norge siden dyrene ble innført fra Grønland i 1932.

Dovrevettreglene sier at folk skal holde minst 200 meters avstand. Ikke alle følger det rådet.

Ville mate moskus

Fjelloppsynsmann Tord Brettens skrekkeksempel er ifølge Opdalingen en italiensk turist som ble stanget i låret etter å ha forsøkt å mate en moskus med kjeks(!)

FARLIG: Moskuser er store, raske og kan være aggressive. Foto: EGIL SVENDSBY
FARLIG: Moskuser er store, raske og kan være aggressive. Foto: EGIL SVENDSBY

Andre ganger kan nærkontakten være uforskyldt. I 2010 ble et ektepar holdt innesperret i sin egen hytte på Dovre i to dager fordi en moskus holdt til på tunet. Og i 2007 måtte en mann og datteren hans klatre opp i et tre for å redde seg fra et illsint dovredyr.

Også moskusguide Hans Rogers første møte var av det ubehagelige slaget.

- Det var i Drivdalen. Moskusen kom helt bort til bilen der jeg satt. Utenfor sto faren min og siktet på den med gevær. Jeg var livredd, forteller han.

«Moskusstein»

Fjellbjørka viker unna som hårmanken til en kronraket munk. Vi er på snaufjellet. Rundt oss brer vidda seg ut som et salatblad, kun ispedd en og annen stein. Og muligens en og annen moskus. Fjorårets vintertelling viste 283 dyr, og det var før kalvingen.

Da VG Reise var på safari i august i fjor, anslo oppsynet at antallet var nærmere 350, flere enn noen gang. Likevel kan de være vanskelige å få øye på.

- De er brune, men fra langt hold kan de se ut som steiner. Derfor snakker vi om «musk rocks» og «musk ox», spøker Hans Roger.

Han leder oss litt lenger opp stien før han drar opp kikkerten og studerer landskapet - lenge.

- Dere kan se en enslig en. Mellom bekken og snøflekken. Og der er tre til, i skyggen, peker han etter nær fem minutter.

13 par øyne forsvinner bak svart plast og moderne optikk. Langt borte, i lia opp mot Vesl-Nystugguhøa, beveger noen mørke flekker seg i lyngen og vierbuskene.

SPEIDETUR: Sikkerhetsavstanden til moskus er 200 meter. Da blir selv Dovrefjells kjemper små, og kikkert er et essensielt verktøy. Foto: GJERMUND GLESNES / VG
SPEIDETUR: Sikkerhetsavstanden til moskus er 200 meter. Da blir selv Dovrefjells kjemper små, og kikkert er et essensielt verktøy. Foto: GJERMUND GLESNES / VG

Trives i kulde

Med friskt mot traver vi over flaten så det knaser i reinlaven. Vi gjør bare raskt holdt da en heilo tripper rundt på en knaus 30 meter unna.

Hetedisen bobler i lufta. Det betyr at moskusen, som trives best i mer arktiske temperaturer, holder seg mest mulig i ro. I løpet av den tiden vi står oppstilt på våre 200 meters avstand, reiser ikke engang våre tre dyr seg.

Noen minutter senere er vi heldigere. Nesten nede i Nystugudalen blir vi vitne til en slags date mellom en ku og en okse.

Bak oss følger gratishalen - fjellvandrere som «tilfeldigvis» går like bak moskussafariene, og like «tilfeldig» tar opp kikkertene og ser i samme retning.

Det er både enkelt og lovlig. Marion Størseth og Tone Merete Follum fra Trondheim angrer likevel ikke på at de betalte.

- Jeg har gått på moskus på egen hånd. Da var jeg ikke høy i hatten. Jeg sprang bak en stein og torde nesten ikke gå frem igjen. Det føles mye tryggere med guide, sier Tone Merete.

UTE PÅ VIDDENE: Dovrefjell er lett turterreng, stort sett flatt og med jevn bunn. Foto: GJERMUND GLESNES / VG
UTE PÅ VIDDENE: Dovrefjell er lett turterreng, stort sett flatt og med jevn bunn. Foto: GJERMUND GLESNES / VG

Nederlenderne Herry Moes og Marjan Krommendyk er på moskussafari for andre år på rad.

- Uten guide kan du gå her hele dagen uten å se moskus, smiler Herry.

Ignorerte advarsler

Da gjenstår bare Hans Roger Tømmervolds løgn.

- Jeg sa at det aldri har vært moskusangrep på mine turer. Jeg må nok modifisere det, begynner han da vi har satt oss ned med matpakkene våre. I 2009 var jeg på guide for en russisk fotograf og hans tolk. På motsatt side av elva vi gikk langs lå en moskus på en snøflekk.

- Fotografen ville krysse elva, men jeg advarte og forklarte om sikkerhetsavstand. Det hjalp lite. Han vadet over - og den elva er dyp! - og begynte å gå rundt moskusen og ta bilder.

- Til slutt fikk moskusen nok. Da russeren var 25 meter unna, angrep den. Den traff ham bak kneet, men heldigvis angrep den bare én gang. Da han kom over elva, haltende og skadet, sa han ikke så mye.

ENESTE NÆRKONTAKT: Hans Roger Tømmervold peker ut skjelettet av en moskus. Levende dyr skal man helst holde langt større avstand til. Foto: GJERMUND GLESNES / VG
ENESTE NÆRKONTAKT: Hans Roger Tømmervold peker ut skjelettet av en moskus. Levende dyr skal man helst holde langt større avstand til. Foto: GJERMUND GLESNES / VG

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer