Hovedinnhold

Bytter ut byen med gårdsliv i høstferien

<p>TØFFE TAK: Torgrim Øyjordet (med blå hjelm) og Sander Sandvær i hard duell på Kalven seter i Vågå.  Flere av de nye gårdsaktivitetete er inspirert av «Energikampen» på TV.</p>

TØFFE TAK: Torgrim Øyjordet (med blå hjelm) og Sander Sandvær i hard duell på Kalven seter i Vågå.  Flere av de nye gårdsaktivitetete er inspirert av «Energikampen» på TV.

Foto: Geir Olsen, VG
VÅGÅ (VG)  Den gamle «pottitferien» har igjen blitt populær. Mange skolebarn tilbringer høstferien på bondegård, der de får utfolde seg i naturen.

Denne saken handler om:

Det er blitt skikkelig pop igjen med bondegårdsferie.

Høyt flyr de, og tunge er de – melkespannene som suser gjennom lufta på Kalven seter. Hit til porten av Jotunheimen strømmer barnefamiliene i høstferien.

– Hestesko-kasting er aller morsomst, istemmer Ylva Haug Stebergløkken og Henriette Johansen Sæbø, begge fra Lillehammer.

Stående på vaklende treklosser har småjentene lært seg imponerende god kasteteknikk på få minutter.

Gårdsferie og stølsbesøk skal både være lærerikt og moro – og nede ved hestegjerdet har andre funnet hverandre:

Hestepasser Maja Randen synes hun har verden fineste jobb. På hesteryggen sitter Mina Haug Stebergløkken (11) og synes hun har det superbra.

<p>HUSKER GODT: Henriette Johansen Sæbø husker i vei, mens broren Jens Martin og kameraten Mads ser langt etter henne.</p>

HUSKER GODT: Henriette Johansen Sæbø husker i vei, mens broren Jens Martin og kameraten Mads ser langt etter henne.

Foto: Geir Olsen, VG

Åpent og gjestfritt

Barnefamiliene strømmer til Vågå-setra med laftehus fra 1860, grønne gressvoller og postkort-utsikt over Lemonsjøen.

– Vi ønsker å være et åpent og gjestfritt sted der folk kan komme og hygge seg, sier Øistein Formo, som sammen med kona Anne-Mari har brukt ti år på å restaurere ett av Gudbrandsdalens flotteste setertun.

Ikke siden 1960-tallet har det vært drift på setra, og da Anne-Mari og Øistein overtok, sto alle husene til nedfalls.

Takket være støtte fra kulturminnefondet, kommunen og fylket – og noen tusen timers målrettet håndverksarbeid – er setervollen tilbakeført slik den en gang sto.

<p>FOTO-GLIS: Også firbente Maja fryder seg når gjestene strømmer til Kalven seter. Navnesøster Maja Randen har feriejobb som hestepasser, mens 11 år gamle Mina Haug Stebergløkken har gledet seg lenge til rideturen i fjellet.</p>

FOTO-GLIS: Også firbente Maja fryder seg når gjestene strømmer til Kalven seter. Navnesøster Maja Randen har feriejobb som hestepasser, mens 11 år gamle Mina Haug Stebergløkken har gledet seg lenge til rideturen i fjellet.

Foto: Geir Olsen, VG

– Jeg tror den er finere nå, sier Anne-Mari.

– Viktigst for meg har det vært å sette ting tilbake i tidshistorisk riktig stand, sier Øistein.

Legger bort mobilen

På Kalven legger folk bort smarttelefonen. Ikke bare fordi signalene er dårlige, men fordi langt hyggeligere ting stjeler oppmerksomheten:

På gressvollen myldrer det av unger, nysgjerrige på seterlivet som en gang utspant seg her oppe på fjellet. I dag konkurrerer de om å langfaste melkespannene, som en gang var i bruk under Trollhøe (1370 m.o.h.).

<p>VERTSKAPET: Anne-Mari Sandvær og Øistein Formo har brukt ti år på å restaurere setra i Vågå. De har laget et åpent og gjestfritt tun – der tømmerhusene brukes til både kafeteria, intimkonserter og  barnedåp.</p>

VERTSKAPET: Anne-Mari Sandvær og Øistein Formo har brukt ti år på å restaurere setra i Vågå. De har laget et åpent og gjestfritt tun – der tømmerhusene brukes til både kafeteria, intimkonserter og  barnedåp.

Foto: Geir Olsen, VG

– Det er blitt så fint her oppe, sier Anne Beate Øyjordet fra Vågå, som i barne- og ungdomsårene brukte området rundt Lemonsjøen som utfartssted, og som har mange gode minner fra hyttelivet her oppe i fjellheimen.

Kaffebar ...

Nå har Lemonsjøen og riksvei 51 til og med fått sin egen urbane kaffebar:

Baristabudeia Anne-Mari serverer nykvernet kaffe, espressobaserte drikker og fersk tradisjonsbakst i ett av de istandsatte seterhusene. Helt fra Sogndal kommer folk kjørende for å smake på barista-jentenes godsaker.

– Både bygdefolket, hyttenaboene og veifarende turister har oppdaget kaffebaren vår, ler Anne-Mari. Ikke sjelden høres kraftig oppbremsing på veien utenfor når kaffetørste bilister brå-oppdager skiltet «urban kaffebar» her oppe i fjellheimen.

<p>LÆRERIKT: Energi og miljø er viktige elementer i den nye aktivitetsparken på Kalven – som denne kraftige tennisball-spretterten.</p>

LÆRERIKT: Energi og miljø er viktige elementer i den nye aktivitetsparken på Kalven – som denne kraftige tennisball-spretterten.

Foto: Geir Olsen, VG

På vinteren går skiløypa tvers gjennom Kalven-tunet. Når det er 25 kalde ute og frostånden står, gjør det godt å stikke hodet in i kaffebaren, der det spraker i hjørnepeisen og blide jenter byr på Macchiato og tjukklefse.

Ikke mange steder i fjellheimen du kan «ski in» til en caffe latte!

«Pottit-ferie»

Gårds- og bygdeturisme blir stadig mer populært. Den gamle bondegårdsferien – eller «pottitferien» der skoleungene kunne delta i ekte gårdsaktiviteter – har kommet til heder og verdighet.

På Kalven kan du blant annet se hvordan budeiene lagret osten de ystet i et laftehus med jordgulv.

<p>PEISKOS: Oslo-familien koser seg i peisestua, der seterrømme-vaflene glir ned på høykant. Heidi Waagard, Svein Vigeland Rettem og ungene Linus og Johanna har det bra på seterferie i fjellheimen.</p>

PEISKOS: Oslo-familien koser seg i peisestua, der seterrømme-vaflene glir ned på høykant. Heidi Waagard, Svein Vigeland Rettem og ungene Linus og Johanna har det bra på seterferie i fjellheimen.

Foto: Geir Olsen, VG

Som medlem av gårdsturisme- og lokalmat-organisasjonen Hanen forplikter Anne-Mari og Øistein seg til å servere gjestene tradisjonsbakst som rømmevafler, feittbrød, avfetter, tjukklefser og kakuskive med rauost.

– Mange kommer nettopp for å smake på de gamle, gode matrettene, som knapt lages mer, forteller baristabudeia, som har lykkes med å kombinere det urbane med det lokale.

Kalvens tradisjonsbakst koblet med gourmetmaten på Lemonsjø Fjellstue tvers over veien, er en uslåelig kombinasjon.

Ungene fryder seg

Igjen høres yrende hviin fra setervollen:

– Nå er det min tur!

<p>SUPERT FOR UNGENE: Hestesko-kasting er blant gårdsaktivitetene på Kalven. Her er det  Ylva Haug Stebergløkken og Henriette Johansen Sæbø som prøver seg.</p><p><br/></p>

SUPERT FOR UNGENE: Hestesko-kasting er blant gårdsaktivitetene på Kalven. Her er det  Ylva Haug Stebergløkken og Henriette Johansen Sæbø som prøver seg.


Foto: Geir Olsen, VG

I tillegg til typiske gårdsleker som hestesko- og melkespannkasting har Kalven nylig fått rettighetene til å bygge lekeapparater kjent fra Energikampen på TV – sysler som spiller på energi og miljø.

Så snart pappa får hjelm på hodet, kommer rovdyret fram og gir krefter har ikke trodde han hadde …

På Kalven kan ungene spise isen sin i fred mens foreldrene leker.

Her er det like mye de voksne som skriker når familiene må hjem igjen …

Turismens vugge

Reiseguru Jens A. Riisnæs blir provosert av alt snakket om at gårds- og bygdeturismen er en ny, fremvoksende trend. – Det er norsk turismes vugge vi snakker om, sier den profilerte reisejournalisten og -forfatteren.

<p>PROVOSERT: Reiseguru Jens A. Riisnæs er lei av alt snakket om en ny, framvoksende reisetrend. - Gårds- og bygdeturismen er norsk turismes vugge, sier den profilerte reisejournalisten og -forfatteren.</p><p><br/></p>

PROVOSERT: Reiseguru Jens A. Riisnæs er lei av alt snakket om en ny, framvoksende reisetrend. - Gårds- og bygdeturismen er norsk turismes vugge, sier den profilerte reisejournalisten og -forfatteren.


Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

– De første turistene i Norge dro rundt fra gård til gård, der de fikk losji og forpleining, sier Riisnæs, som mener tradisjonsbaserte opplevelser også i fremtiden vil utgjøre selve bærebjelken i norsk turisme.

– Arvesølvet

– Jeg håper bare myndighetene snart viser i praksis at de forstår dette og snur subsidieringsmodellen, slik at de mindre enhetene langt unna tettstedene blir tilgodesett. Disse utgjør selve arvesølvet i norsk bygdetradisjon og er sjeldne perler i det europeiske kulturlandskapet.

<p>POSTKORT-VAKKERT: Setervollen i sydenden av Lemonsjøen, med hus fra 1860, er satt i stand med kjærlig hånd. Kaffe og setervafler står selvsagt på menyen.<br/></p>

POSTKORT-VAKKERT: Setervollen i sydenden av Lemonsjøen, med hus fra 1860, er satt i stand med kjærlig hånd. Kaffe og setervafler står selvsagt på menyen.

Foto: Geir Olsen, VG

Den gode vertskapsrollen er dessuten den beste måten å få et godt internasjonalt omdømme på, mener Jens A. Riisnæs:

– Selv om Norge er et vidstrakt land, er det aldri langt mellom bygdeperlene. Ingen andre land i hele verden har et så variert, ruralt kulturlandskap av så høy kvalitet. Vi slår til og med Sveits og New Zealand, mener reiseguruen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise