Hovedinnhold

Spanske fjellperler

Kjenner du bare til kanariøyer og strandliv, kan du glede deg til å oppdage et annet Spania.

Denne saken handler om:

Av VIBEKE MONTERO

FLOTT FOR ØYET: Ronda kombinerer dramatisk natur med tradisjonell arkitektur. Foto: VIBEKE MONTERO.
FLOTT FOR ØYET: Ronda kombinerer dramatisk natur med tradisjonell arkitektur. Foto: VIBEKE MONTERO.

De kritthvite landsbyene ligger gjemt i fjellene, bortenfor guidebøker, og de skinner mot deg. Det er en reise i tid, til den gang byer ble bygd med tanke på fotgjengere og esler.

Har du et favorittsted i Spania? Lag liste.

Til en tid før airconditioning, da man tydde til hvitmalte fasader for å reflektere den brennhete sommersola. I de minste byene finnes hverken turistmenyer eller souvenirbutikker, men til gjengjeld føler du deg mer velkommen enn på noen turistdestinasjon.

På grensen

Cadiz er ikke bare en by, men en hel provins. Det er her du finner de bratte, labyrintlignende landsbyene. De ligger spredt i et landskap som er bratt og skogkledd.

NÆRMEST LABYRINTER: Mange av de små landsbyene, som her i Casares, ligner mer på labyrinter. Foto: VIBEKE MONTERO
NÆRMEST LABYRINTER: Mange av de små landsbyene, som her i Casares, ligner mer på labyrinter. Foto: VIBEKE MONTERO

Mange bærer suffikset «-de la Frontera». Dette henger igjen fra da katolikkene gjenvant Spania fra araberne, og grensen mellom katolske Spania og muslimske Spania ble skjøvet lenger sør for hver by som ble gjenerobret.

LES OGSÅ:
Hotellguide

Disse grensebyene heter fortsatt offisielt «ett-eller-annet de la Frontera», men i dagligtale bruker man bare fornavnet.

Mange solkystturister kjenner allerede til et par av de hvitvaskede landsbyene. Ronda er en klassiker som har fått mye oppmerksomhet i internasjonale reisemedier. Den har gått fra å være en søvnig, spansk siestalandsby til å bli en ung og trendy destinasjon med hippe barer.

Andre byer som Casares og Castellar ligger så nær kysten at man kan stikke innom på halvdagstur.

Opprett din egen ferieblogg. Klikk her.

Vil du oppleve de hvite landsbyenes sjarm på ordentlig, følger du den såkalte «Ruta de los Pueblos Blancos», en kjørerute som går via de mest kjente byene og det vakreste landskapet.

MØTEPLASS: Skravlemøte i Grazalemas gater. Foto: VIBEKE MONTERO.
MØTEPLASS: Skravlemøte i Grazalemas gater. Foto: VIBEKE MONTERO.

Sørg for å ha et godt kart i bilen, men la fleksibilitet være nøkkelord.

Bergbyene bergtar

Med leiebil er mulighetene endeløse. Det er mye å se, nok til å fylle en langhelg, én uke, to uker, en måned, eller mer.

To byer utpeker seg som klare favoritter som egner seg godt for et par overnattinger; Ronda og Arcos de la Frontera. De er litt større enn resten, har en gammel del og en ny del, og er plassert der naturen er på sitt mest suverene. Ronda flerres dramatisk på midten av El Tajo, et 150 meter dypt juv i fjellplatået som heter Serrania de Ronda. Ponte Nuevo spenner juvet, og en tur til Ronda er ikke komplett uten å nyte utsikten herfra.

Du bør også få med seg tyrefektingsarenaen som sies å være Spanias eldste og som bare tas i bruk en gang i året under Goyafestivalen i september. Arcos er mindre besøkt enn Ronda, men på ingen måte mindre besøksverdig. Grunnen er at den ligger lenger unna de store turistkonsentrasjonene.

Nonnebakst

Gamledelen av byen stiger bratt oppover mot Plaza del Cabildo, som i gamle dager også fungerte som tyrefektingsarena.

GAMLE DAGER: Gamlekara i Arcos minnes gamle dager. Foto: VIBEKE MONTERO
GAMLE DAGER: Gamlekara i Arcos minnes gamle dager. Foto: VIBEKE MONTERO

Hever du blikket, ser du hvor Arcos har fått navnet sitt fra. Bueganger strekker seg mellom smale gater.

Dette arkitektoniske grepet ble tatt i 1696 da et jordskjelv slo sprekker i Santa Maria-kirkens grunnmur. For å styrke bygningen muret de opp buer sånn at byggene rundt kunne dele sin styrke med kirken.

Andre ting å ta seg til i Arcos er for eksempel å finne fram til nonneklosteret ved Plaza Boticas.

Her kan du kjøpe ferske kaker som nonnene har bakt, spesialiteten er småkaker med pinjekjerner (uttales pinjånes på spansk).

Ring på dørklokka, og en av søstrene vil spinne en slags miniatyrsvingdør sånn at du får posen med kaker uten å se henne.

Du legger 5 euro i svingdøra, og vandrer videre med kakene som smaker syndig godt. Den opprinnelige ruta strekker seg over 300 kilometer og går via de følgende byene.

«Ruta de los Pueblos Blancos»

Vi har plukket ut våre favoritter:
Arcos de la Frontera, Espera, Bornos, Villamartin, Prado del Rey, El Bosque, Ubrique, Benaocaz, Villaluenga del Rosario, Grazalema, Zahara de la Sierra, Algodonales, Olvera, Setenil de las Bodegas, Ronda, Benaojan, Montejaque, Jimera de Libar,Atajate, Benadalid, Algatocin, Gaucin, Casares, Jimena de la Frontera og Castillo de Castellar.

Alle byene er ikke like spektakulære. Du kan tross alt gå litt lei av hvitt landsbyliv.

Velg gode baser, hopp over de stedene som ikke appellerer og inkludér istedenfor tre av våre andre favoritter i området.

Tarifa, Vejer de la Frontera og storbyen Cadiz. Disse kan også klassifiseres som hvitvaskede, men de ligger langs Atlanterhavskysten og har et annet og litt mer kosmopolitansk preg.

(VG Nett er ikke ansvarlig for innholdet i eksterne linker)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise