Hovedinnhold

Fra sivil ulydighet til turisme

ELVENS KJEMPE: Stakebåten Johan P. Eira (bakerst) kjører, er hele 15 meter lang. Det er med andre ord masser av plass til John Niillas Eira (nærmest), broren Johan Áilo Eira og Atle-Klemet Hætta (til høyre) på vei mot demningen. Foto: Gjermund Glesnes
ELVENS KJEMPE: Stakebåten Johan P. Eira (bakerst) kjører, er hele 15 meter lang. Det er med andre ord masser av plass til John Niillas Eira (nærmest), broren Johan Áilo Eira og Atle-Klemet Hætta (til høyre) på vei mot demningen. Foto: Gjermund Glesnes
ALTA-KAUTOKEINOVASSDRAGET (VG) En gang demonstrasjoner, sultestreik og massivt politoppbud. I dag den reneste turistydyll.

Av GJERMUND GLESNES
6500 demonstranter fra 20 land, i Detsika-leiren. 600 polititjenestemenn innkvartert i båt i Alta. 15 poeng i Melodi Grand Prix til «Sámiid ædnan».

Og en demning.

I bygda Maze godt inne på Finnmarksvidda sørger Risten og Johan P. Eira i firmaet Cavzo Safari for at historien ikke glemmes.

Her inne på vidda ble et viktig stykke moderne norsk historie skapt.

Jobben som turistguide passer Johan P. Eira perfekt. Da kan han se til reinflokken samtidig som han tar cruiseturistene inn til demningen og serverer dem reinkjøtt i lavvoer.

DEMONSTRANTER: Motstanden mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1979 ble kjent under slagorde «La elva leve». Foto: Terje Mortensen
DEMONSTRANTER: Motstanden mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1979 ble kjent under slagorde «La elva leve». Foto: Terje Mortensen

Skulle under vann

Vi har så vidt løsnet fortøyningen før Johan P. Eira (49) minner om stedets forhistorie:

I 1968 foreslo Norges Vassdrags- og energidirektorat at Maze skulle legges under vann.

- Ser du kirken der oppe? Vannet skulle stå to meter over spiret. Ikke ett hus ville ha blitt igjen, sier han og peker inn over grenda vi nettopp har forlatt.

Et knippe lave trehus blander seg med blå himmel og hvite skyer der de speiler seg i vannet.

Villmark

Det er verdens reneste sameby, 99 prosent samisk, ifølge Johan.

FREDELIG TIL SLUTT: Ingen kraftutbygging i Norge har vært gjenstand for større protester enn Altademningen. Nå er det likevel rolig der. Foto: Gjermund Glesnes
FREDELIG TIL SLUTT: Ingen kraftutbygging i Norge har vært gjenstand for større protester enn Altademningen. Nå er det likevel rolig der. Foto: Gjermund Glesnes

Først i 1973 gikk NVE vekk fra planene om å oversvømme bygda. Da hadde ingen blitt begravd i Maze siden 1969, forteller vår guide.

Kautokeinoelva vrikker seg dovent forbi de siste gårdene, og snart er hele landskapet kledd i en tett, grønn pels av fjellbjørk.

Da utbyggingen ble utredet, telte forskerne ett hekkende rovfuglpar pr. kilometer her - i fire mil. Det var kongeørn, myrhauk, fjellvåk, jaktfalk og tårnfalk.

Vi er i villmark.

Også kalt beiteområder.

Reinpasser

Ett sted stopper Johan påhengsmotoren. Den 15 meter lange stakebåten av finsk furu siger så vidt fremover mens kapteinen studerer lien i kikkert.

NAPP: Johan P. Eira hjelper John Niillas Eira med en fisk han har fått på krok fra demningen. Atle-Klemet Hætta står i bakgrunnen. Foto: Gjermund Glesnes
NAPP: Johan P. Eira hjelper John Niillas Eira med en fisk han har fått på krok fra demningen. Atle-Klemet Hætta står i bakgrunnen. Foto: Gjermund Glesnes

- Reinen vår går langs elva her, forklarer han.

- Denne jobben passer perfekt for meg. Da kan jeg se etter reinen samtidig. Det var derfor jeg tok jobb som guide her for noen år siden, sier han.

Da han begynte i jobben, hadde selskapet daglige båtturer til Sautso-demningen. Nå har navn som Stilla, Nullpunktet og Detsika mistet mye av klangen, og turene går bare hvis mange nok bestiller.

Lever med demningen

Samene har også innfunnet seg med betongkolossen som skiller elva fra canyonen Sautso.

SAMISK KULTUR: Risten Eira og Johan P. Eira avslutter turene med besøk i lavvoen, der reinkjøtt står på menyen. Foto: Gjermund Glesnes
SAMISK KULTUR: Risten Eira og Johan P. Eira avslutter turene med besøk i lavvoen, der reinkjøtt står på menyen. Foto: Gjermund Glesnes

Guidene i Cavzo Safari har til og med nøkkel inn i Statkrafts visningshall i fjellet over demningen, og til kinosalen der de viser selskapets skrytefilm.

Den forteller om stor ingeniørkunst og slår fast at «Alta kraftverk har blitt en naturlig del av regionen».

- Demningen er der. Da må vi leve med det og gjøre det beste ut av det. Som firmaet vårt, konstaterer Johan.

- Stilig film

Atle-Klemet Hætta, som var med på turen som gjest, er mer opptatt av filmens opptak av samisk kultur. Spesielt én scene, der han selv var med.

DRAMATISK: Det er 125 meter ned til bunnen av kløfta under demningen. - Eller fem sekunder for en neve stor stein, sier Johan P. Eira. Foto: Gjermund Glesnes
DRAMATISK: Det er 125 meter ned til bunnen av kløfta under demningen. - Eller fem sekunder for en neve stor stein, sier Johan P. Eira. Foto: Gjermund Glesnes

- Det var skikkelig stilig å se seg selv på filmen. Jeg visste ikke om det. Det var kult, altså, smiler han.

Turister med bedre tid kan bli med i båt, helt fra Maze og ned til punktet der Statkraft og en 125 meter høy betongmur sier «stopp».

Bli tilhenger av VG Reise på Facebook!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer