Hovedinnhold

Test fjellferie på Gran Canaria

TOPPEN: En moderne skulptur markerer toppunktet for en av fjellvandringene fra Artenara. Utsiktsplatået nær 2000 meter over havet gir praktfull oversikt over store deler av Gran Canaria. Og akrobatiske utfordringer for turgjengere med ekstra overskudd. Foto: Terje Bringedal
TOPPEN: En moderne skulptur markerer toppunktet for en av fjellvandringene fra Artenara. Utsiktsplatået nær 2000 meter over havet gir praktfull oversikt over store deler av Gran Canaria. Og akrobatiske utfordringer for turgjengere med ekstra overskudd. Foto: Terje Bringedal
ARTENARA (VG) Her i fjellene på Gran Canaria bor mange av innbyggere fremdeles i grotter. Fjellene byr på fabelaktig utsikt og en annerledes Gran Canaria-ferie.

Denne saken handler om:

Sikten når så langt øyet kan se. Man føler seg virkelig levende på toppen av fjellene på Gran Canaria.

Nærmere 2000 meter over havet og fjellgapet foran seg. Det gir litt av en følelse.

- Jeg vet ikke om noe som kan sammenlignes med dette. Det er helt fantastisk. Har dere lignende fjell i Norge?

Sjekk ut lesernes «annerledes»-tips forGran Canaria

Mannen som spør er Darren Knipe, vår guide i byen Artenara. Selv er han fra New Zealand, men har bosatt seg på Gran Canaria på ubestemt tid.

- Planen var at jeg skulle være her i tre måneder. Akkurat nå vil jeg være her for alltid, sier han og puster inn den friske fjelluften.

Artenara er rolig, enkel og vakker.

DOMEN I FJELLENE: Artenara-kirkens to tårn kneiser om kapp med fjelltopper og klippelandskap. Foto: Terje Bringedal
DOMEN I FJELLENE: Artenara-kirkens to tårn kneiser om kapp med fjelltopper og klippelandskap. Foto: Terje Bringedal

Den vesle byen ligger nordvest på Gran Canaria, der kontrasten til turistmylderet i sør er stor.

- Det er ganske vilt å tenke på at det kun er noen få mil herfra og ned til Playa del Inglés. Forskjellene er enorme.

Les også:Grisefestene er tilbake

- Se, nå kommer solen frem også, roper Darren og peker entusiastisk mot himmelen.

Etter en vandring rundt i fjellene, lurer Darren på om vi har lyst til å være med på besøk til en ekte huleboer.

- Ja, svarer vi unisont og følger hans fotspor.

Huleboer

En halvtime senere ønsker Señor Cuvas oss velkommen. Den kortvokste, eldre mannen er en av mange innbyggere i Artenara som fortsatt bor i grotter.

Last ned gratis reiseguide tilGran Canaria

- Vi trives veldig godt her, men det er klart at det ser ganske forskjellig ut fra hvordan guanchene, de originale huleboerne levde, forklarer Cuvas som ikke vil avsløre alderen sin.

MØTE: Señor Cuvas og kompis med hund i passiar utefnor en grottekirke. Foto: Terje Bringedal
MØTE: Señor Cuvas og kompis med hund i passiar utefnor en grottekirke. Foto: Terje Bringedal

- Jeg føler meg som en sprek kylling. Men jeg kan si så mye som at moren min nettopp har fylt 104, skratter han.

På vei inn i stuen forteller Cuvas at han har malt de grå, porøse grotteveggene hvite. Årsaken er at familien vil spare strøm. Veggene er pyntet med bilder av både nære og fjerne slektninger.

På kjøkkenet er kjeler og kar hengt opp fra gulv til tak. Over utgangsdøren er det en stor trekasse med lokk på.

- Her legger vi osten. Ellers kommer det hunder, katter, mus og det som verre er og spiser opp alt. Frekke beist, sukker huleboeren.

Les også:Grotte-luksus på Gran Canaria

I den frodige hagen takker vi for oss og ønsker ham en fin dag.

- Takk det samme. Nå får jeg gå og ta meg av moren min. Det er ikke enkelt å være gammel og grå. Jeg gruer meg til jeg blir det, ler han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INNGANG: Stort sett bare inngangspartiet er synlig på de typiske grottehusene. Foto: Terje Bringedal
INNGANG: Stort sett bare inngangspartiet er synlig på de typiske grottehusene. Foto: Terje Bringedal

Middag blir det på restauranten Tamadaba i Artenara sentrum.

Her står Favio Morandi ved grytene, mens kona Ana serverer oss.
- Dere må prøve de kanariske potetene, anbefaler Ana mens hun nynner på «Imagine» som spilles på radioen i bakgrunnen.

Norske jenter

- Var det Norge dere sa dere var fra? De norske jentene er så fine. Jeg har hørt at den norske fisken også er bra, roper ektemannen spøkefullt fra kjøkkenet.

Ava ler med og lurer på om vi kjenner til Eva Sannum.

Spa:Bli med på sjokolademassasje

- Hun skulle jo gifte seg med prins Felipe og var mye i Spania. I det siste har det vært stille rundt henne. Hva driver hun med nå egentlig?

GROTTEKIRKE: Artenaras grotter huser det meste - også en liten kirke. Foto: Terje Bringedal
GROTTEKIRKE: Artenaras grotter huser det meste - også en liten kirke. Foto: Terje Bringedal

Når vi forteller at Eva er medlem av PFU - Pressens Faglige Utvalg - blir hun overrasket.

- Jøss! Så bra for henne, sier Ava og virker oppriktig imponert.

Etter det gode måltidet er det kun én ting som gjenstår på programmet, og det er å få med seg solnedgangen. Den er nemlig noe for seg selv i Artenara.

Klokken har akkurat rundet syv. Siestaen er for lengst over, og barene i sentrum har åpnet. En mor og datter leker på en veranda i nærheten. Ellers er det helt stille.

Plutselig kommer de to løpende nedover mot hovedgaten. Moren peker mot himmelen og datteren kikker med vidåpne øyne.

Et par turister stopper også opp. Mannen tar frem kikkerten, mens kvinnen tar av seg solbrillene.

Det er tid for solnedgang.

Så brer mørket seg over Artenara sentrum.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise