Hovedinnhold

Middelalder-turister inntar Hamar

Her er Norges nye valfartsted

<p>HAMARDOMEN ER MÅLET: Slik tar det seg ut når pilegrimene går runden rundt ruinene av Hamardomen fra 1100-tallet, godt ivaretatt under glassoverbygget til arkitekt Kjell Lund.</p>

HAMARDOMEN ER MÅLET: Slik tar det seg ut når pilegrimene går runden rundt ruinene av Hamardomen fra 1100-tallet, godt ivaretatt under glassoverbygget til arkitekt Kjell Lund.

Foto: Dag Fonbæk, VG
HAMAR (VG) Tusen år gamle ruiner gir nytt liv til den trauste innlandsbyen Hamar: Nå kommer middelalder-turistene.

For helgendyrkende pilegrimer var St. Olavsleden langs Mjøsa og gjennom Gudbrandsdalen den viktigste ferdselsveien mot Trondheim og Hellig-Olavs grav.

1000 år senere er ruinene av middelalder-katedralen, bispeborgen ved siden av og hustuftene rundt Domkirkeodden blitt besøksmål for moderne pilegrimer og turister fra inn- og utland, som i et stadig økende antall kommer for å snuse på Hamar-regionens middelalderarv.

– Besøket øker år for år, forteller Bente Fekene, prosjektleder for nettverket «Pilegrimsleden som opplevelsesprodukt» – støttet av bl.a. Innovasjon Norge.

<p>SYNGENDE GUIDE: Blant domkirke-ruinene møter guide Tone Østli oss med gregoriansk sang, så guddommelig vakkert at tårene triller.<br/></p>

SYNGENDE GUIDE: Blant domkirke-ruinene møter guide Tone Østli oss med gregoriansk sang, så guddommelig vakkert at tårene triller.

Foto: Dag Fonbæk, VG

Reiselivet i innlandet trenger flere ben å stå på, og for Hamar-regionen har «middelalder-turismen» åpnet nye dører for mange involverte.

Lokalmat på middelaldergårder

Flere av dagens storgårder øst for Mjøsa er tuftet på restene av gamle middelaldergårder. De har urtehager med krydderier som ble brukt til matstell og medisin for 1000 år siden – og dette er turistene nysgjerrige på.

På gården Bryhni Søndre tar Eva Kragnes og Stein Harald Bystad imot kulturturister til både bespisning, overnatting og foredrag i vinkjelleren.

Les også: Vi ferierer mer hjemme i Norge

VG fikk servert «middelalderpølser» fra Brovold på Stange, anrettet med byggryn, rødbeter og urter som sar og isop – dessuten grønnkål fra hagen rørt inn med honning, smør og nøtter – mat som kanskje ble servert her på gården 1000 år tilbake i tid.

Eva synes det er artig å videreformidle gamle, lokale mattradisjoner, og har tatt matkulturkurs for å kvalitetssikre at det hun serverer faktisk er autentisk middelaldermat.

<p>I URTEHAGEN: Bryhni Søndre i Stange er tuftet på en gammel middelaldergård. Her tar Eva Kragnes og Stein Harald Bystad imot kulturturister til bespisning og overnatting. I urtegården plukker de krydderier til «middelaldermaten» de serverer.</p>

I URTEHAGEN: Bryhni Søndre i Stange er tuftet på en gammel middelaldergård. Her tar Eva Kragnes og Stein Harald Bystad imot kulturturister til bespisning og overnatting. I urtegården plukker de krydderier til «middelaldermaten» de serverer.

Foto: Dag Fonbæk, VG

Pilegrimsleden gikk ikke langt fra Bryhni Søndre. På gården vokste Karen Nilsdatter Bryhni opp, som senere giftet seg i Trondheim og ble bestemor til Peter Wessel Tordenskiold, leser vi i historiebøkene.

Spor etter pilegrimene

I sjøkanten ved Hamars domkirkeruiner er det funnet gamle kamskjell med hull i, symbolet for pilegrimer som har besøkt bl.a. Santiago de Compostela.

– Vi antar at en pilegrim fra Sør-Europa har mistet dette under sitt besøk i Hamar, sier Linda Fredriksberg, museumsformidler på Domkirkeodden.

Linda er kledd i en enkel, fargeløs kjortel – som pilegrimene flest. For ikke å bli ranet på sin ferd, unngikk de å vise stilling og stand.

På museet holder kulturhistoriker og konservator Laila Grastvedt spennende foredrag om levesett og matvaner i Hamar-kaupangen og blant de geistlige innenfor den befestede biskopborgen.

<p>GAMMELT TØMMER: Hamar ble bispesete alt i 1152, og på Domkirkeodden finner du trebebyggelse fra middelalderen, som denne «høgstua» (loft) fra Skråstad Nedre i Vang.</p>

GAMMELT TØMMER: Hamar ble bispesete alt i 1152, og på Domkirkeodden finner du trebebyggelse fra middelalderen, som denne «høgstua» (loft) fra Skråstad Nedre i Vang.

Foto: Dag Fonbæk, VG

Drakk mye øl

– De drakk mye øl. Veldig mye øl. De geistlige var høyere på strå og hadde større kontaktnett utover i Europa enn adelen. Biskopen i Hamar bygde vinkjeller alt på 1200-tallet, og alle var pålagt å brygge øl til jul.

Grastvedt forteller at vi vet ganske mye om middelalderens kokekunst. Det sikrer at kulturturistene får den rette smaken av St. Olavs-arven når de kommer til Hedmarken.

Maten ble raket, gravet, speket og tørket. Slik ble den konservert. Med munkene kom urtene, som satte smak på maten og ble brukt i medisinen, forteller konservatoren.

Ruin-konserter

Under den årlige Middelalder-festivalen på Domkirkeodden trekker foredragene om dagliglivet i Hamar-kaupangen mange tilhørere – store som små.

<p>RIDDERKAMP: Det går hett for seg under de årlige middelalder-festivalene på Hamar. Ute på gressvollene rundt domkirkeruinene utkjempes drabelige ridderkamper med hester, lanser, sverd og skjold – foran et imponert publikum. Foto: Jan Haug, Domkirkeodden</p>

RIDDERKAMP: Det går hett for seg under de årlige middelalder-festivalene på Hamar. Ute på gressvollene rundt domkirkeruinene utkjempes drabelige ridderkamper med hester, lanser, sverd og skjold – foran et imponert publikum. Foto: Jan Haug, Domkirkeodden

Det gjør også konsertene med middelaldermusikk og gregoriansk sang, gjerne fremført mellom kirkeruinene under det en gang så omdiskuterte glassoverbygget til arkitekt Kjell Lund.

Alle som ansettes som guider på Domkirkeodden må kunne synge – og nærmest guddommelig vakkert låter det når guide-veteran Tone Østli møter oss med sober solosang mellom buegangene, idet gult høstløv drysser ned på glasstaket som har gitt Hamardomen sin fantastiske akustikk.

Les også: Stange Vestbygd er Nordens Toscana!

Domen brukes av alle kirkesamfunn. Glasskatedralen huser både barnedåp og vielser – rundt 25 i året – i tillegg til å være en ettertraktet konsertarena.

<p><br/> LANGT IGJEN: Neppe særlig oppmuntrende, men på Hamar fikk pilegrimene på vei mot Nidaros beskjed om hvor langt de hadde igjen å gå, viser Linda Fredriksberg, museumsformidler på Domkirkeodden.</p> <p> </p>


LANGT IGJEN: Neppe særlig oppmuntrende, men på Hamar fikk pilegrimene på vei mot Nidaros beskjed om hvor langt de hadde igjen å gå, viser Linda Fredriksberg, museumsformidler på Domkirkeodden.

 

Foto: Dag Fonbæk, VG

I den gotiske perioden strakte spirene seg 50 meter (!) til værs. Tenk deg hvordan silhuetten av domkirken ved Mjøsas bredd fortonet seg som landemerke og pilegrimsmål for vandrerne, der de kom sultne og sårføtt gjennom bølgelandskapet i Stange Vestbygd.

Stort potensiale

Potensialet for å utvikle pilegrimsopplevelsene i Hamar-regionen er store. Det finnes mange grunner til å gå: Mens noen søker bot, går andre av religiøse grunner, for å finne seg selv eller rett og slett for å oppleve det skiftende kulturlandskapet i Innlands-Norge.

Alle skal de innom Hamar: I middelalderen var Hamar-kaupangen en av landets viktigste byer. I dag er ruinene, urtegården (landets største økologiske) og alt som hører med ett av Norges største middelaldermuseer.

– Vi er ute etter opplevelsesturister, folk som ønsker å oppleve St. Olavs-arven og lokal matkultur langs den gamle leden, sier Bente Fekene

Tyskerne er i flertall, mye på grunn av programmer om den norske pilegrimsleden vist på tysk TV.

Festival hver sommer

Andre helgen i juni hvert år arrangeres Hamar Middelalderfestival. Den blir mer og mer populær, og samlet i år 8500 mennesker.

Ute på gressvollene rundt domkirkeruinene utkjempes drabelige ridderkamper med hester, lanser, sverd og skjold.

<p>FAMILIEVENNLIG: Gjøglere i tidsriktige gevanter underholder publikum under den årlige Middelalder-festivalen på Hamar. Foto: Privat<br/></p>

FAMILIEVENNLIG: Gjøglere i tidsriktige gevanter underholder publikum under den årlige Middelalder-festivalen på Hamar. Foto: Privat

Bak Hamarstua bygges en vikingleir, der vikingskip ligger oppankret ute i Mjøsa.

Ikke minst barnefamiliene finner glede i Middelalderfesten, som i sommer ble arrangert for 16. gang.

Les også: Mye å gjøre langs Mjøsa!

Her spilles teater, ungene kan gå på ridderskole og prinsesseskole, det avholdes konserter med middelaldermusikk og arrangeres småfrekke aftener i ølstua.

Gjøglere og musikanter i tidsriktige gevanter skaper stemning rundt ruinene av Hamardomen og bispeborgen. Ildshow, leker og foredrag om middelalder-kulturen trekker skarer av nysgjerrige.

I Hamars virkelige vikingskip (skøytehallen) arrangeres på høsten «Midt i matfatet»-festival, der besøkende får en smak av innlandets mat- og drikkehistorie.

<p>MIDDELADER-MAT: Slik du får den servert på gården Bryhni Søndre. «Middelalderpølsa» fra Brovold på Stange er anrettet med byggryn, rødbeter og urter som sar og isop – samt grønnkål innrørt med honning, smør og nøtter.<br/></p>

MIDDELADER-MAT: Slik du får den servert på gården Bryhni Søndre. «Middelalderpølsa» fra Brovold på Stange er anrettet med byggryn, rødbeter og urter som sar og isop – samt grønnkål innrørt med honning, smør og nøtter.

Foto: Dag Fonbæk, VG

Pilegrimssenter

Hamar har fått sitt eget Pilegrimssenter, i de gamle NRK-lokalene nær Domkirkeodden. Her kan du bl.a. få utstedt pilegrimspass.

Senteret har et eget pilegrimsherberge, som tilbyr rimelig overnatting i flersengsrom.

pilegrimsledens nettside ligger både turforslag og en liste med overnattingssteder langs Gudbrandsdalsleden fra Eidsvoll til Lillehammer, der vandrerne kan bo i alt fra ubetjente hytter og stabbur til Mjøsgårder og betjente herberger

Hovedsesongen for å vandre Pilegrimsleden er i tiden mai-september, men i Hamar-regionen er det fullt mulig å gå deler av leden utenom den tid også.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Reise

Se neste 5 fra Reise