Hovedinnhold

Narvesen blir ny til norgesjubileum

NYE NARVESEN: Slik kan en Narvesen-kiosk anno 2005 se ut, 110 år etter at den første Narvesen-kiosken ble oppført i Kristiania. Et sted for spontant å kjøpe sjokolade eller strategisk mål for å kjøpe New York Times. Illustrasjon: Reiulf Ramstad arkitekter/Knud holscher Design
NYE NARVESEN: Slik kan en Narvesen-kiosk anno 2005 se ut, 110 år etter at den første Narvesen-kiosken ble oppført i Kristiania. Et sted for spontant å kjøpe sjokolade eller strategisk mål for å kjøpe New York Times. Illustrasjon: Reiulf Ramstad arkitekter/Knud holscher Design
- Narvesen-kiosken er selve lakmusprøven på norsk design! Det mener arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen.



Nå kommer de tradisjonsrike kioskene i ny design.

- Like viktig for det offentlige rom som en ny opera, mener andre. Neste år ser fremtidens Narvesen-kiosker dagens lys.

PAVILJONG: Slik så Narvesen-kiosken på professor Aschehougs plass i Oslo ut på slutten av 1970-tallet. Foto: Scanpix
PAVILJONG: Slik så Narvesen-kiosken på professor Aschehougs plass i Oslo ut på slutten av 1970-tallet. Foto: Scanpix


En klassisk kiosk med et moderne formspråk er resultatet som kan komme til å prege bybildet i hovedstaden neste år, 110 år etter at den første Narvesen-kiosken ble plassert i bybildet i Kristiania.

En rekke sylinderformede lukekiosker i glass får sannsynligvis première til 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. For Narvesen-kiosken er vurdert som betydelig når Norges selvstendighet gjennom 100 år skal markeres.


Og mye har skjedd med Narvesen-kiosken siden Johan Bertrand Narve Louis, bedre kjent som Bertrand Narvesen, fikk interessen for avissalg og startet sin virksomhet i 1894 med jernbanekiosker i panel og dragestil. I dag står to av høydepunktene fra Narvesen-historien utstilt på Norsk Folkemuseum på Bygdøy.


ELDSTE: Den eldste Narvesen-modellen som lever blant oss i dag, er arkitekt Erik Glosimodts Centrum på Grandhjørnet i Oslo, resultatet av Narvesens andre arkitektkonkurranse i 1912. Foto: Espen Sjølinstad Hoen
ELDSTE: Den eldste Narvesen-modellen som lever blant oss i dag, er arkitekt Erik Glosimodts Centrum på Grandhjørnet i Oslo, resultatet av Narvesens andre arkitektkonkurranse i 1912. Foto: Espen Sjølinstad Hoen
Men med få unntak er Narvesen-kiosken i dag integrert i kjøpesentre og jernbanestasjoner, og er ikke i nærheten av å være dekorative elementer i bybildet slik de en gang var.

Arkitektkonkurranse

Et viktig unntak er den eldste Narvesen-kiosken som lever blant oss i dag. Arkitekt Erik Glosimodts Centrum på Grandhjørnet i Oslo, resultatet av Narvesens andre arkitektkonkurranse i 1912.

I anledning 100-årsjubileet for unionsoppløsningen i 2005 har Hovedstadsaksjonen i Oslo tatt initiativet til å utlyse en arkitektkonkurranse for å fornye Narvesen-kiosken innenfor en klassisk tradisjon. Plan- og bygningsetaten i Oslo har vært oppdragsgiver.

- Narvesen-kiosken har en over hundreårig norsk tradisjon, tegnet av våre beste arkitekter, selve lakmusprøven på norsk design. Men dette symbolet på møtested som sitter så dypt i vår bevissthet, har ikke vært noen pryd de senere årene. Det har snarere forfalt til å bli en kasse med dinglende blader, sier Thomas Thiis-Evensen.

Tidsåndbarometer

Og Narvesen-kioskens utvikling kan ifølge arkitekter utmerket leses som et barometer på tidsånden i arkitekturen:

- Kiosktypologien endrer seg i henhold til den merkantile kulturen, og har utviklet seg til å bli storkiosker og minimarkeder. Men det er viktig at det fortsatt bygges frittstående bykiosker, fordi de er veldig viktige tilskudd til bybildet, sier arkitekt Reiulf Ramstad, som sammen med danske Knud Holscher Industrial Design har vunnet arkitektkonkurransen om ny Narvesen-kiosk.

- Vi bør bli bedre i Norge på kvaliteten på bygg i det offentlige rom. Våre fysiske omgivelser er veldig viktige, sier Ramstad.

For dette synspunktet får han full støtte hos kunst- og designhistoriker Espen Johnsen ved Norsk Folkemuseum:

- Narvesen-kioskene angår oss like mye som et operabygg. Små bygg kan ha spennende kvaliteter og uttrykke tiden tydeligere. Narvesen-kioskene er historisk sett tegnet av noen av vår tids mest kjente arkitekter, selv om dette har ligget nede i noen tiår nå.

- Håpet er at den første i serien av nye Narvesen-paviljonger står klar til 7. juni neste år. Narvesen-kiosken er et strålende stykke norsk historie, sier Thomas Thiis-Evensen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker