Hovedinnhold

Kyllingssalget fortsetter å stupe:

Professor om kyllingfôr: Alvorlig bekymret for helsekonsekvensene

Landbruksdepartementet: Venter på vurdering av fôrtilsetningsstoffet

<p>KORT LIV: En slaktekylling lever gjennomsnittlig i 30 døgn, og produksjonen baseres på bestillinger. Dermed gjenspeiler klekketallene etterspørselen i markedet, etter hvert som butikken ser at en del kunder velger bort kyllingproduktene.</p>

KORT LIV: En slaktekylling lever gjennomsnittlig i 30 døgn, og produksjonen baseres på bestillinger. Dermed gjenspeiler klekketallene etterspørselen i markedet, etter hvert som butikken ser at en del kunder velger bort kyllingproduktene.

Foto: Mattilsynet
En av Norges fremste professorer i mikrobiologi er alvorlig bekymret for mye av fôret slaktekyllinger får.

Denne saken handler om:

Det er bruken av stoffet narasin i kyllingfôret som har fått professor Tore Midtvedt ved Karolinska sykehuseti Stocholm til å skrive det han selv kaller en bekymringsmelding.

«Jeg er alvorlig bekymret – både over myndigheter som setter til side gjeldende norsk lov, og over et samfunn hvor sterke næringsinteresser kan fortsette med en virksomhet som har store helse- og miljømessige konsekvenser» sier han i debattartikkelen.

<p>ADVART LENGE: Professor ved Karolinska Institutet i Stockholm, Tore Midtvedt, takker massemedie og forbrukermakten for å presse på for å fjerne narasin i kyllingfôr. Selv har han og flere andre lenge forsøkt å ta opp temaet.<br/></p>

ADVART LENGE: Professor ved Karolinska Institutet i Stockholm, Tore Midtvedt, takker massemedie og forbrukermakten for å presse på for å fjerne narasin i kyllingfôr. Selv har han og flere andre lenge forsøkt å ta opp temaet.

Foto: Jørgen Braastad

– Dette emnet fortjener å bli belyst. Dette er noe deler av fagmiljøet har hevdet en årrekke uten å bli hørt. Først når massemediene og forbrukermakten slår inn, ser det ut som vi får fokus på dette, sier professoren til VG.

Det er i en debattartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, professoren går til frontalangrep på norske myndigheters råd om at det ikke er farlig å spise kylling bare vi følger deres råd.

Salget synker

Samtidig fortsetter kyllingssalget å synke. Medregnet mars-måned er det slaktet hele 13 prosent mindre slaktekylling enn i tilsvarende periode i fjor.

Ifølge Statens landbruksforvaltning ble det i perioden klekket 17,7 millioner slaktekyllinger i år mot 20,3 millioner kylling i fjor.

 – Det er fortsatt lavere salg av kylling enn i samme periode i fjor. Samtidig ser vi at situasjonen er noe bedre enn den var ved årsskiftet, bekrefter direktør for næringspolitikk i Norges største dagligvaregruppering, NorgesGruppen, Bård Gultvedt.

Den omhandler blant andre Kiwi, Meny og Spar. 

Narasin

* Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert i tilsetningsstoffgruppen koskidiostatika.

* Å bruke koksidiostatika som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i moderne slaktekyllingproduksjon er nødvendig av både dyrehelse- og dyrevelferdsmessige grunner.

* Narasin har imidlertid antibakteriell effekt, og er klassifisert som antibiotika i blant annet USA.

* Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en risikovurdering av hvorvidt vår bruk av koksidiostatika i Norge kan føre til økt resistensutvikling.

Kilde: Mattilsynet

VG mener: Kutt ned på antibiotikabruken

Debatten om antibiotikaresistente bakterier i kylling raste i fjor høst i norske medier. Blant annet sa presidenten i Legeforeningen til VG at hun ikke hadde spist kylling på flere måneder, og ifølge Statens landbruksforvaltning raste etterspørselen etter kylling.

Kyllingsalget stupte og forbrukerne krevde sunn kylling.

I mars startet landets største kyllingprodusenter salget av narasin- og antibiotikafri kylling.

Ifølge Gultvedt selger NorgesGruppen den narasinfrie kyllingen i noen få butikker i Østfold. Det utgjør en svært liten andel sett opp mot totalsalget.

Les også: Kylling blir dyrere

Venter på vurdering fra Vitenskapskomiteen

Narasin er i Norge ikke, i motsetning til det som blir definert som antibiotika, forbudt å bruke i foret. Fôrtilsetningsstoffet har det imidlertid en antibakteriell effekt. Dette er nettopp noe av det som kjennetegner et antibiotika. I USA er det definert som et antibiotika.

– Regelverket om godkjenning og bruk av tilsetningsstoffer i fôr er en del av EØS-avtalen. Narasin er tillatt som fôrtilsetning, selv om det i EØS-området ikke er tillatt å bruke antibiotika forebyggende, sier ekspedisjonssjef i Matpolitisk avdeling i Landbruksdepartementet, Gunnar Hagen.

Les også: Listhaug krever mer forskning rundt vaksine

Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet å undersøke enkelte studier som indikerer at narasin har en betydning for utvikling av antibiotikaresistens.

– Vi følger nøye med utviklingen på dette området, og vi vil vurdere å iverksette eventuelle myndighetstiltak dersom Vitenskapskomiteens vurdering eller annen kunnskap tilsier dette, sier Hagen til VG.

– Løsningen er konsumentmakt

Den siste tiden har flere store kylling produsenter varslet at de kommer med narasin-fri kylling. Midtvedt mener det foreligger mer en tilstrekkelig data til å aksjonere.

«Om ikke næringen selv reagerer raskt, heter løsningen konsumentmakt. Det virker både på myndigheter og næringsinteresser.»

– Det er positivt at næringen arbeider for å fase ut Narasin, men det er en bekymring for at dette kan føre til en kraftig økning i bruken av penicillin og andre antibiotika som det er godt dokumentert at kan føre til antibiotikaresistens, sier ekspedisjonssjef Gunnar Hagen i Landbruksdepartementet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker