Hovedinnhold

Salget av alkoholfritt øl stuper

UTEPILS: Den er ikke alkoholfri, ølen som Camilla Strømberg (19), Jenny Aakvik (19), Marcus Snefjellå (18) og Brage Guttormsen (18) koser seg med på Aker Brygge. De har alle smakt alkoholfritt øl før, og synes det smaker godt, men påpeker at det ikke er en «ungdomsgreie». Foto: Terje Bringedal
UTEPILS: Den er ikke alkoholfri, ølen som Camilla Strømberg (19), Jenny Aakvik (19), Marcus Snefjellå (18) og Brage Guttormsen (18) koser seg med på Aker Brygge. De har alle smakt alkoholfritt øl før, og synes det smaker godt, men påpeker at det ikke er en «ungdomsgreie». Foto: Terje Bringedal
Etter reklameforbudet kjøper folk mindre alkoholfritt øl. Nå drikker vi mer rusbrus og vin.

VG følger

Fakta

REKLAMEFORBUD:
  • I 1975 vedtok Stortinget forbud mot all alkoholreklame.
  • Loven omfatter drikke med over 2,5 prosent volumprosent.
  • Norsk alkoholpolitikk har som overordnet målsetting å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan medføre.
  • I 1997 ble forbudet revidert til også å omfatte reklame for alkoholfritt produkt under samme bryggerilogo som et alkoholholdig produkt. Bakgrunnen er å hindre indirekte reklame for alkoholholdige produkter.
  • Reklameforbudet omfatter også omtale av alkoholholdige produkter på egen hjemmeside.
  • Vinmonopolet har fått unntak i alkoholloven, fordi de driver netthandel.
    Kilde: Helsedirektoratet, Forbundet mot rusgift

    SISTE BRUDD:
  • Sist gang Helsedirektoratet ga pålegg om å fjerne markedsføring av alkoholfrie varer fordi det kunne assosieres med alkoholholdig drikke, var under Rema 1000s Grillkampanje i 2010.
  • Rema 1000 solgte en rekke varer, deriblant alkoholholdig øl, med samme logo.
  • Dette mente Helsedirektoratet var brudd på forbudet mot alkoholreklame, og Rema 1000 trakk ølet fra kampanjen.
    Kilde: Helsedirektoratet

AvLinn JohansenogNina Andersen

Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen mener tendensen skyldes at reklameforbudet virker mot sin hensikt.

- Reklameforbudet gjør at det blir vanskeligere for bryggeriene å satse på alkoholfritt øl. De bryggeriene som prøver seg må starte helt på nytt med en ukjent merkevare. Da blir det et mindre satsingsområde, sier Nome.

Merkevareproblem

Reklameforbudet omfatter også markedsføring av alkoholfritt øl med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikke.

Aass Bryggeri selger det alkoholfrie alternativet Uten, men kan ikke markedsføre produktet med bryggerilogo.

- Det er vanskeligere for oss å markedsføre produktet når vi ikke kan bruke Aass-navnet. Kvalitetsstempelet vårt blir ikke overført til denne merkevaren, de færreste vet at det er vi som produserer Uten. Dermed må vi starte en helt ny markedsføringsprosess, sier produktansvarlig i Aass Bryggeri, Sissel Øistad.

Siden 2008 har andelen alkoholfritt øl sunket med 14 prosent. Tall fra andre land i Vest-Europa viser det stikk motsatte: Her øker salget av alkoholfritt øl, gjerne på bekostning av de alkoholholdige variantene.

Øker i Europa

OPP NED: Noen mener at forbudet mot reklame for bryggerienes alkoholfrie produkter virker mot sin hensikt. Foto: Frode Hansen
OPP NED: Noen mener at forbudet mot reklame for bryggerienes alkoholfrie produkter virker mot sin hensikt. Foto: Frode Hansen

- I Spania har de store bryggeriene satset stort på merkevarebygging av sine alkoholfrie varianter. Her har forbruket av alkoholfritt øl økt med nesten 60 prosent på fem år. Nå er cirka hver tiende ølflaske som selges i Spania alkoholfri, sier Nome.

Ringnes bryggerier lanserte i fjor Carlsberg Non Alcoholic, men på grunn av Carlsberg-navnet kan det ikke markedsføres.

- Vi synes det er et spennende produkt, men hittil har det tatt under fem prosent markedsandeler i det alkoholfrie markedet. Det viser hvor krevende det er å lansere noe nytt når man ikke kan fortelle om det - hverken på våre egne hjemmesider eller i form av reklame, sier kommunikasjonssjef i Ringnes, Nicolay Bruusgaard.

Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe, mener at man bør se på ulike tiltak for å fremme salget av alkoholfri øl, uten at det opphever reklameforbudet.

- Det kan oppleves som om lovverket går ut over norskprodusert, alkoholfri øl. Vi bør se om det finnes ordninger som gjør det mulig å markedsføre alkoholfrie produkter, men uten at det fører til indirekte reklame for bryggerienes alkoholholdige varianter, sier hun.

Se på alternativer

- Jeg er ikke kjent med tallene, men det er oppsiktsvekkende hvis andelen alkoholfri drikke går opp i andre land i forhold til Norge, og dette har sammenheng med reklameforbudet, sier Jorodd Asphjell som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité for Ap.

- Da er det all grunn til å se på alternativer til dagens reklameforbud, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer