Hovedinnhold

Ny rapport om nordmenns kosthold:

Vi spiser fortsatt for mye kjøtt

• Totalt kjøttforbruk opp 20 prosent
• Vi spiser for lite fisk
• Frukt økte med 30 prosent

<p>BIFFSNADDER: Rødt kjøtt er en stor kilde til mettet fett.Den ferske rapporten "Utviklingen av norsk kosthold 2014" fra Helsedirektoratet, viser at nordmenn spiser i gjennomsnitt dobbelt så mye kjøtt som fisk. <br/></p>

BIFFSNADDER: Rødt kjøtt er en stor kilde til mettet fett.Den ferske rapporten "Utviklingen av norsk kosthold 2014" fra Helsedirektoratet, viser at nordmenn spiser i gjennomsnitt dobbelt så mye kjøtt som fisk. 

Foto: Magnar Kirknes, VG
En fersk rapport om nordmenns kosthold viser at vi fortsatt får i oss mer mettet fett enn hva myndighetene anbefaler.

Denne saken handler om:

Det kommer frem i Helsedirektoratets årlige rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2014» som ble lagt frem i dag.

Store deler av befolkningen har fortsatt har et kosthold som medvirker til utvikling av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, overvekt og type-2 diabetes.

Økt forbruk av kjøttprodukter og fete meieriprodukter er viktige årsaker til dette.

<p>BEKYMRET: Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet advarer mot høyt inntak av rødt kjøtt.<br/></p>

BEKYMRET: Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet advarer mot høyt inntak av rødt kjøtt.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Rapporten viser at vi i 2013 spiste 76 kilo kjøtt hver, mens inntaket av fisk begrenser seg til kun 35 kilo per innbygger. 

–Utfordringen fremover blir å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, samt redusere inntaket av kjøtt og mettet fett, salt og sukker, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. 

Rapporten har sett på nordmenns matvaner i året som har gått, men går også tilbake til 50-tallet og gir et bilde av hvilke trender som har preget det norske kostholdet over tid.

Kjøtt fremfor fisk

Andelen mettet fett i kosten gikk gradvis ned fra 1970 til 1990, men har igjen økt de siste tiårene.

<p>FET FISK: Ifølge rapporten er det fortsatt  mange som spiser for lite fisk, - særlig unge kvinner. Inntak av fisk kan blant annet bidra positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.</p>

FET FISK: Ifølge rapporten er det fortsatt  mange som spiser for lite fisk, - særlig unge kvinner. Inntak av fisk kan blant annet bidra positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.

Foto: Magnar Kirknes, VG

Ifølge Klepp spiser vi nå i gjennomsnitt dobbelt så mye kjøtt som fisk.

Nordmenns kjøttforbruk øker hvert år, og er mer enn doblet siden slutten av femtitallet.

Hvitt kjøtt øker mest, men rødt kjøtt står fremdeles for størsteparten av kjøttforbruket.

Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet synes det er bekymringsfullt.

<p>TREKKER NED: I kategorien frukt og grønt er det spesielt grønnsaker som trekker veksten ned i 2013.</p>

TREKKER NED: I kategorien frukt og grønt er det spesielt grønnsaker som trekker veksten ned i 2013.

Foto: Fredrik Solstad, VG

– Både av helsemessige og miljømessige hensyn er det viktig at vi oftere finner alternativer til kjøtt. Et høyt inntak av rødt kjøtt øker risikoen for kreft i tykk- og endetarm, mens inntak av fisk minsker risikoen for hjerte- og karsykdom, sier Klepp.

Hans råd er å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer i kosten for å redusere risikoen for hjertesykdom.

– Det kan man gjøre ved å bruke matoljer til steking og salater, myk margarin i stedet for smør, redusere inntaket av rødt kjøtt, og heller spise hvitt kjøtt der du tar bort skinnet. Og selvfølgelig øke inntaket av fisk, både som middag og som pålegg, sier Klepp.

Mindre frukt og bær

Forbruket av grønnsaker gikk ned i 2013, mens fruktforbruket har økt med 30 prosent.

–Som vi har sett med frukt må vi nå sørge for at grønnsakene blir lettere tilgjengelig i butikk, og at det er mer grønnsaker på tallerkenen når vi er ute og spiser, sier Klepp.

For lite fisk

Ifølge rapporten er fiskeforbruket nå på omtrent samme nivå som i 1999.

Derimot har tilgjengelighet, kunnskap og lavere priser på for eksempel laks gjort at særlig de yngre i større grad nå velger laks.

Men fortsatt er det mange som spiser for lite fisk, – særlig unge kvinner.

Det kan være ugunstig ettersom inntak av fisk kan bidra positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.

I desember konkluderte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) med at det ikke lenger er grunn til å si at kvinner i fruktbar alder og jenter bør begrense inntaket av fet fisk ut fra helsehensyn. 

–Positivt er sushibølgen som i stor grad får de unge til å spise mer fisk. Fet fisk er veldig næringsrik, og all fisk er mager i forhold til kjøtt, sier Klepp.

Her er noen andre viktige utviklingstrekk i rapporten:

• Siden 1999 har grønnsaksforbruket på engrosnivå økt med nesten 20 prosent. Forbruket av grønnsaker gikk ned i 2013, mens frukt og bær økte. Fruktforbruket har økt med 30 prosent.

• Vi drikker mindre melk. Det samlede forbruket av konsummelk har gått ned over mange år. Nedgangen fortsatte også i 2013.

•  Forbruket av ost som har økt betydelig over lang tid. I 2013 spiste vi 18 kilo ost hver. Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper.

• Forbruket av fisk har økt noe i 2012 og 2013 etter å ha vært stabilt eller nedadgående i en årrekke. Fiskeforbruket er nå på omtrent samme nivå som det var i 1999 med 35 kilo per innbygger.

• Omsetningen av sukkerholdig brus  var 58 liter per innbygger i 2013. Det er stor sannsynlighet for at et høyt inntak av brus- og annen sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt.

• Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg per person i 2008. I 2010 gikk forbruket ned til 74 kg, for så å øke igjen til 76 kg per innbygger i 2013. Forbruket av hvitt kjøtt økte fra 5 til 20 kilo per innbygger i perioden 1989–2013.

• Forbruket av sukker har minsket fra 43 til 28 kilo per innbygger siden 2000, og sukkerets andel av kostens energiinnhold minsket i samme periode fra 17 til 13 prosent.

• Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. I 2013 spiste vi 15 kilo sjokolade og sukkervarer hver i året. 

• Margarinforbruket har gått ned over flere tiår, men økte noe fra 2012 til 2013.  Salget av matoljer i dagligvarehandelen er tredoblet i perioden 1995–2013.

• Kostens fiberinnhold har de siste 15 årene økt fra 23 til 26 gram per person per dag ifølge matforsyningsstatistikken. Forbruksundersøkelsene viser at innholdet av kostfiber har holdt seg mellom 16–20 g per person per dag.

• Det registrerte alkoholforbruket ble doblet i perioden 1950 til 1980. Deretter gikk det noe ned fram til begynnelsen av 1990-årene, for så å øke igjen. Forbruket av vin er nå tre ganger så høyt som i 1980. Forbruket av øl har minsket noe, mens forbruket av brennevin har minsket mye siden 1980-årene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Mat og drikke

Se neste 5 fra Mat og drikke