Hovedinnhold

Over 46 kilo mat går rett i søppelet:

Se, så mye mat du kaster!

* Dette bordet viser hvor mye én nordmann kaster i løpet av et år
* Ny undersøkelse avslører nordmenns matkastevaner

<p>«DE RIKES BORD»: Dette bugnende bordet viser nøyaktig hvor mye en gjennomsnittlig nordmann kaster av mat i løpet av et år.<br/></p>

«DE RIKES BORD»: Dette bugnende bordet viser nøyaktig hvor mye en gjennomsnittlig nordmann kaster av mat i løpet av et år.

Foto: Matvett/Anne Marie Schrøder
Elleve kilo grønnsaker. Ti kilo middagsrester. Rundt fjorten brød. Det er bare noe av all maten Ola nordmann kaster i søppelet i løpet av et år.

Denne saken handler om:

For til tross for at både myndigheter og matvarebransjen har satset kraftig på å redusere matsvinnet de siste årene, kaster nordmenn mat som aldri før.

* Hele 46,3 kilo matvarer kaster hver av oss i søppelet årlig.

* Til sammen kaster norske forbrukere hele 231 000 tonn mat i året – mat for hele tolv milliarder kroner.

Fersk undersøkelse

Og en ny undersøkelse tyder på at tallet bare øker. Særlig er det frukt, grønt og melk som en økende andel nordmenn sier at de kaster.

Det er blant hovedfunnene, når Østfoldsforskning og ForMat – matvarebransjens eget prosjekt mot matsvinn – onsdag legger frem en fersk gallupundersøkelse om nordmenns matkastingsvaner.

<p>VED GRYTENE: Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil nordmenns store matsvinn til livs. Her er hun avbildet hjemme på kjøkkenet i forbindelse med en tidligere sak.</p>

VED GRYTENE: Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil nordmenns store matsvinn til livs. Her er hun avbildet hjemme på kjøkkenet i forbindelse med en tidligere sak.

Foto: Krister Sørbø, VG

En tilsvarende undersøkelse ble gjort i fjor – og utviklingen ser slett ikke ut til å gå rett vei:

* Hele 22 prosent av forbrukerne opplyser at de har kastet frukt og grønt i løpet av siste uke – en økning på rundt 30 prosent sammenlignet med i fjor.

* En av fire sier de har kastet melk eller fløte – en økning på 27,7 prosent.

* Nesten like mange, 22 prosent, har kastet ferske middagsrester. Her er andelen nesten stabil, med en reduksjon på 4,3 prosent.

Noen lyspunkter

Samtidig viser undersøkelsen visse tegn til forbedringer:

Andelen som sier at de kaster brød og bakervarer har gått noe ned. Det samme har andelen sier at de som kaster middagsrester. Men dette bør trolig tas med en klype salt:

<p>VIL KUTTE: Anne Marie Schrøder i ForMat-prosjektet.<br/></p>

VIL KUTTE: Anne Marie Schrøder i ForMat-prosjektet.

Foto: Matvett

– Dette kan jo også handle litt om image, at vi liker å tro at vi er litt flinkere enn vi egentlig er. Når det kommer til stykket, så kaster vi faktisk mye mer enn vi tror, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i ForMat-prosjektet.

– Målet deres har vært å kutte matsvinnet med 25 prosent innen 2015. Klarer dere det?

– Nei. Det tallet må sees på som en visjon som vi har hatt fra vi startet prosjektet. Så har vi brukt noen år på å få på plass faktagrunnlag og til å få myndigheter og media med på laget. Nå er vi et godt team og vi skal få til en skikkelig dugnad på dette. Men vi når nok ikke det målet, nei.

190 000 brød hver dag

Dermed er det er fortsatt nok å ta tak i for dem som vil matsvinnet til livs. Les, og la deg overraske:

** Hver femte bærepose med matvarer haver i søppelet, ifølge Matvett, uten at det noen gang havner på spisebordet.

** Hver dag kastes 190 000 brød i norske søppelkasser. En familie på fire kaster i snitt et brød hver eneste uke, hele året.

** Det én person kaster av mat i Norge kan brødfø ett menneske i et fattig land i et år!

** En tredel av all maten som produseres i verden, kastes.

<p>SMÅPLUKK: Restespyd på grillen.<br/></p>

SMÅPLUKK: Restespyd på grillen.

Foto: Ingrid S. Harboe og Bjørn Wad

Usikker på hva du skal bruke restene til? Sjekk disse gode resteoppskriftene:

Reste-grillspyd

Gamle grønnsaker blir nye med tempura

Lag sommer-gazpacho av restene

Omstridt datomerking

Dette betyr datostemplingen:


BEST FØR:


* Kan spises etter datostempling. Mat med lang holdbarhet, som tørrvarer og hermetikk, merkes «Best før + dato», eller «Best innen utgangen av». Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de spises lenge etter datostemplingen.


* «Pakket i beskyttet atmosfære» betyr at det er brukt pakkegasser for å forlenge holdbarheten.


* Det er ikke krav om å merke næringsmidler med innpakningsdag eller produksjonsdag. Mange produsenter velger likevel å oppgi dette fordi forbrukere vil vite hvor fersk maten er.


SISTE FORBRUKSDAG:


* Kan være helsefarlig å gå over dato. Lett bedervelige matvarer som fersk fisk, kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse, skal merkes med «Siste forbruksdag». Det betyr siste dag maten kan spises, forutsatt riktig oppbevaring og uåpnet emballasje.

* Etter «Siste forbruksdag», skal det stå dag, måned og årstall.


Kilde: Mattilsynet

Mye av maten kastes rett og slett fordi den er gått ut på dato – 60 prosent av forbrukerne oppgir dette som viktigste årsak til at de kaster.

Selv for produkter som er merket med «Best før», og som egentlig er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut, oppgis datomerkingen som viktigste årsak til at produktene ble kastet.

Flere landbruks- og matministre har tidligere i år tatt til orde for å fjerne «best før»-datoen, nettopp for å kutte unødvendig matsvinn. Mye av maten holder nemlig mye lengre enn vi tror.

Men matminister Sylvi Listhaug (Frp) – som selv har bevilget 700 000 kroner til matsvinn-prosjektet i år – vil ikke fjerne merkingen:

– Nei, jeg syns det er greit at forbrukerne får informasjon som de kan forholde seg til. Og det er viktig at folk føler at maten de spiser er trygg, sier hun til VG.

– Sitter i hodet

Listhaug innrømmer samtidig at best før-merkingen kan bidra til at folk kaster mat som egentlig er fullt spiselig.

– Hvis det står «holdbar til», så kaster jeg det etter den datoen, der er jeg litt konsekvent, for da tenker jeg at det i verste fall kan være farlig å spise. Men står det derimot «best før», så er jeg blitt mye flinkere til å våge å lukte og smake likevel. Ofte sitter det jo litt i hodet, at man tror noe er blitt dårlig bare på grunn av datoen.

Listhaug forteller også at hun har byttet ut sitt gamle, store hjørnekjøleskap til fordel for to mindre:

– Før mistet jeg helt oversikten over hva vi egentlig hadde i skapet. Nå er jeg flinkere til å følge med og planlegger bedre, sier hun.

Lærte av bestemor

Selv gir hun sin egen bestemor æren for at hun i dag misliker sterkt å kaste mat.

– Bestemor visste godt hva det var å ha lite. Hun lærte meg at det å kaste mat var stygt. Så når jeg slår ut noe i vasken nå, så føles det veldig feil. Det er sløsing med samfunnets samlede ressurser. Kanskje er det også sunnmøringen i meg som reagerer, sier ministeren.

Selv etterlyser hun tiltak både fra matvarebransjen og fra forbrukerne selv:

– Mange nordmenn er enkeltmanns-husholdninger, og da kan det være krevende å finne pakninger og matvarer som er tilpasset det. Her må matvareprodusentene tilpasse produktene sine, uten at de skal bli mye dyrere. Det ville monnet mye, sier hun.

– Kan spare 10 000

For forbrukerne gjelder det å huske på hvor mye penger de kan spare på å kutte matsvinnet:

– En gjennomsnittlig familie kan spare hele 10 000 kroner i året bare ved å halvere matsvinnet sitt. Da er man jo godt på vei til en syden-ferie, og det burde være god gulrot for de fleste.

Tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) mente folks matkasting blant annet skyldes at maten er for billig.

– Er du enig, Listhaug? Kanskje må maten bli dyrere for at vi skal slutte å kaste mat?

– Nei, maten i Norge er ikke billig, det er bare å sammenligne med prisene i Sverige og Danmark. Og det kommer også veldig an på hvem du spør – tjener du lite, er maten en stor utgiftspost. Pris tror jeg absolutt ikke er veien å gå. Det handler mer om å bevisstgjøre folk på at dette er feil bruk av ressurser. Kanskje må temaet mer inn i skolen, sier Listhaug.

Dette er matvarene vi kaster mest av:

* Frukt og grønnsaker – 11,31 kg/innbygger pr. år.

* Gryte- og tallerkenrester – 10,25 kg/innbygger pr. år.

* Brød – 9,28 kg/innbygger pr. år.

* Kjøtt og fisk – 3,65 kg/innbygger pr. år.

* Andre bakervarer – 3,52 kg/innbygger pr. år.

* Meieriprodukter – 2,82 kg/innbygger pr. år.

Foto: Matvett

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Mat og drikke

Se neste 5 fra Mat og drikke