Hovedinnhold

Slik foregår kalkun-avlen:

Norske kalkuner er fulle av sår og byller når de slaktes

Eksperter: Sår, sviskader og hudskader er utbredt

<p>SVISÅR: Kalkunføtter med det Mattilsynet beskriver som «grove skader». Tråputene har åpne kjøttsår, og foten til høyre er tydelig hoven.</p>

SVISÅR: Kalkunføtter med det Mattilsynet beskriver som «grove skader». Tråputene har åpne kjøttsår, og foten til høyre er tydelig hoven.

Foto: Mattilsynet
Før de blir kjøttpålegg og brystfileter i butikken, har mange kalkuner hatt en smertefull vei til slakteriet, ifølge ny rapport.

Denne saken handler om:

Mange av dem blir nemlig gående i fuktig og tildels etsende strø i produksjonsanleggene - der det i tillegg er tett og trangt om plassen. Resultatet er at kalkunene utvikler alvorlige hudskader, som byller og sår på både bryst og føtter.

Det slås fast i en ekspertrapport som mandag ble lagt frem av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Her peker veterinærer og andre eksperter på en rekke problemer i norsk kalkunproduksjon:

** Sår og hudskader på dyrene er utbredt. Tilsyn utført av Mattilsynet mellom 2009 og 2013 viste at nesten 40 prosent av de undersøkte kalkunene hadde alvorlige skader på tråputene.

** I et annet tilsynsprosjekt ble det funnet skader på tråputene i alle flokkene som ble undersøkt, og 13 prosent av flokkene havnet i dårligste kategori.

Les også: - Jeg tar aldri i kylling med fingrene

Skitt og fukt

<p>STORE SÅR: Hele 40 prosent av norske kalkuner har smertefulle sårskader av denne typen på føtter og bryst når de ankommer slakteriet, ifølge en fersk rapport.</p>

STORE SÅR: Hele 40 prosent av norske kalkuner har smertefulle sårskader av denne typen på føtter og bryst når de ankommer slakteriet, ifølge en fersk rapport.

Foto: Mattilsynet

Grunnen til at kalkunene får sår, er rett og slett at sagflisen de går på, blir for fuktig. Den «forurenses» etter hvert av fôr-rester, avføring og fjærrester, og blir fuktig og etsende dersom ikke varmen og ventileringen i fjøset er god nok.

Tråputene blir såre fordi de står og går i sagflisen kontinuerlig - brystet fordi kalkunene er store og framtunge og ofte ligger hvilende på brystet.

<p>TETT I TETT: Regjeringen har gjort det mulig å ha dobbelt så stor produksjon av slaktekalkun uten konsesjon. Mange har liten plass - og nesten ingen har vagler eller andre muligheter til å bevege seg naturlig, mener eksperter.</p>

TETT I TETT: Regjeringen har gjort det mulig å ha dobbelt så stor produksjon av slaktekalkun uten konsesjon. Mange har liten plass - og nesten ingen har vagler eller andre muligheter til å bevege seg naturlig, mener eksperter.

Foto: Dyrevernalliansen

Les også: Legeforeningens president: Har ikke spist kylling i hele høst

– Ligger i bæsj

<p>EKSPERT: Veterinær Kristian Hoel er en av flere fagfolk som har sett på dyrevelferden i norsk kalkunproduksjon.</p>

EKSPERT: Veterinær Kristian Hoel er en av flere fagfolk som har sett på dyrevelferden i norsk kalkunproduksjon.

Foto: Fredrik Solstad, VG

– Klimaet i disse husene er rett og slett ikke godt nok. Strøet som fuglene går på, holdes ikke tørt nok, og dermed utvikler dyrene skader, sier Kristian Hoel.

Han er veterinær og medlem av faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd i VKM, som står bak rapporten.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen sier det mindre diplomatisk:

– Disse dyrene er avlet frem til å få et veldig stort brystparti, så de ligger mye nede. Og de ligger på sin egen bæsj. Ligger du på bæsjen til 12 000 kalkuner, som er det antallet som gjerne befinner seg i ett hus, da får du sår. Det vet alle som har hatt småbarn med bleiesår. Dette er smertefullt for dyrene, og slik kan vi ikke ha det.

Får sviskader

Heller ikke Mattilsynet legger skjul på problemet:

«Våre inspektører melder om store dyrevelferdsutfordringer ved dagens driftsformer,» skriver de i et brev til VKM. I brevet skriver de også at «sviskader hos kalkun er et omfattende problem».

<p>OPPGITT: – Vi har påpekt dette i flere år, og nå har vi det svart på hvitt, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen om den nye ekspertrapporten.</p>

OPPGITT: – Vi har påpekt dette i flere år, og nå har vi det svart på hvitt, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen om den nye ekspertrapporten.

Foto: Marius Knutsen, VG

Ekspert-rapporten trekker også frem flere problemer:

Høy tetthet av kalkuner. Dårlig luftkvalitet. Mangel på stimuli og få bevegelsesmuligheter (som for eksempel vaglepinner). Til sammen utgjør dette en fare for dyrenes velferd - men her har ekspertutvalget for lite tilgjengelige data til å gi en fullstendig «dom» over forholdene. 

Er fullt lovlig

Hoel understreker at de færreste av bøndene bryter regelverket - skadene på dyrene oppstår selv om produsentene har sitt på det tørre:

– Og det er jo ikke bra. At bøndene i og for seg følger regelverket for kalkunhold, og så blir resulatetet likevel så dårlig.

– Hva sier det om regelverket?

– Det viser at det er behov for å gjøre noe. Trolig trengs det mer detaljerte krav for å redusere risikoen, på linje med kravene som gjelder for slaktekylling. Der er det blant annet regulert hvor mange dyr du får lov til å ha ut i fra hvor god «tråpute-score» du har.

<p>SØTE SMÅ: Kalkunkyllingene er små i starten, men vokser seg raskt store og tunge i løpet av tiden i norske kalkunhus. Der lever de typisk i 12-19 uker - lenger enn vanlig kylling - før de så havner hos slakteren.</p>

SØTE SMÅ: Kalkunkyllingene er små i starten, men vokser seg raskt store og tunge i løpet av tiden i norske kalkunhus. Der lever de typisk i 12-19 uker - lenger enn vanlig kylling - før de så havner hos slakteren.

Foto: VKM

– Hvorfor er reglene slappere for kalkun enn for kylling?

– Det har nok først og fremst med omfang å gjøre. Det er vel 60-70 kalkunprodusenter i hele landet, så det er ikke så mange. Til sammenligning er det over 600 slaktekylling-produsenter. Så kalkunen har nok gått litt under radaren, sier Hoel.

Doblet maks-grense

Det produseres mellom 1 og 1,3 millioner kalkuner i Norge årlig. Bakgrunnen for at velferden til disse dyrene nå er lagt under lupen, er at regjeringen har doblet maksgrensen for hvor mange kalkuner man har lov til å produsere konsesjonsfritt.

I forbindelse med dette ba Landbruks- og matdepartementet Mattilsynet undersøke om det da trengs tiltak for å sikre at dyrene likevel har det bra. Det er dette VKM nå har sett nærmere på.

– Vi har påpekt dette i flere år, og nå har vi det svart på hvitt. Det må bli langt bedre å være kalkun i Norge, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Sunt, hvitt kjøtt?

Hun minner om det paradoksale i at mange forbrukere gjerne forbinder kalkun og annet hvitt kjøtt med noe sunt og positivt.

<p>KRITISK: Veterinær Siri Martinsen i NOAH.</p>

KRITISK: Veterinær Siri Martinsen i NOAH.

Foto: Bente Isefjær / NOAH

– Men realiteten er jo at mange av disse dyrene har hatt et dårlig liv. Nå bør flere produsenter gå over til sunnere raser som ikke er avlet opp til å vokse så ekstremt raskt - så får forbrukerne muligheten til å velge kalkuner som har hatt det bedre.

Les også: Ny studie: Vegetarmat forebygger kreft

Veterinær og leder i dyrevernsorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, minner om at kalkuner opprinnelig er skapt for helt andre forhold:

– Dette er jo opprinnelig ville skogsfugler som flyr i flokker i sitt opprinnelige habitat, men slik vi har avlet dem opp for kjøttproduksjon, så er det blitt umulig for dem å gjøre noe så naturlig for dem som å fly. De er rett og slett for store og tunge. Og så har de i tillegg disse smertefulle fotbyllene og sårene. Avlen er i strid med dyrevernsloven, sier Martinsen.

Lyst på tips til vegetarretter? Her er tre varmende og velsmakende oppskrifter

Vurderer endringer

Animalia - bransjeorganisasjonen for kjøtt- og eggprodusenter i Norge - svarer på kritikken:

– Gjør norske kalkunbønder rett og slett en for dårlig jobb med å holde strøet tørt, slik at dyrene ikke får sår?

– Norske kalkunprodusenter er seriøse og kunnskapsrike bønder som er opptatt av å skape et godt miljø for dyrene og som stadig jobber for å bli bedre, også i forhold til fothelse. Regelverket for hold av kalkun er lite detaljert. Om Mattilsynet ønsker å utvikle et mer detaljert regelverk, stiller bransjen seg positivt til dette. Bransjen har selv identifisert enkelte utfordringer og jobber med disse i en egen handlingsplan. Et eget dyrevelferdsprogram for kalkun er også under utarbeidelse, sier spesialrådgiver Marlene Furnes Bagley i Helsetjenesten for fjørfe.

– Rapporten trekker frem også andre problemer, som at dyrene står tett, dårlig luftkvalitet og mangel på bevegelsesmuligheter som for eksempel vagler. Burde ikke vagler vært et minimum i et hus fullt av kalkuner?

– Det er kun de siste dager før slakt det begynner å bli trangt i kalkunhuset. Størstedelen av kalkunens liv har den god plass å bevege seg på. VKM-rapporten mener det er for lite kunnskap om hva tilgang på vagler har å si for velferden til kalkun. Forsøk har vist at det er kun når kalkunen er liten at den foretrekker å vagle seg.

– Dyrevernere er sterkt kritisk, og mener naturlige dyrenes atferd og bevegelsesbehov ikke blir ivaretatt?

– Atferdsbehovet varierer mellom arter. Vi vet at om kalkunen får lekeobjekter å sysselsette seg med, viser den mindre interesse for dette enn slaktekylling. Men ny kunnskap kommer til, og bransjen følger med på forskningen rundt dette.

Nå skal Mattilsynet vurdere om det trengs endringer i regelverket for kalkunproduksjon.

Trenger du gode middagstips - med eller uten kalkun? Sjekk Godt.no!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Mat og drikke

Se neste 5 fra Mat og drikke