Hovedinnhold

Delikatesse invaderer Oslofjorden

STUM, MEN GOD: Stillehavsøstersen nytes som delikatesse. Foto: Janne Møller-Hansen
STUM, MEN GOD: Stillehavsøstersen nytes som delikatesse. Foto: Janne Møller-Hansen
Stillehavsøstersen har til vanlig oppholdssted i Japan, men nå er delikatessen klar for norske ganer.

VG følger

Her befinner sjømatdelikatessene seg:

Hummer:
Den europeiske hummeren har nådd Lofoten og er observert ved Tysfjord som det nordligste punktet. Ellers finnes den langs hele norskekysten, ifølge Ann-Lisbeth Agnalt ved Havforskningsinstituttet.

Kongekrabbe:
Kongekrabben trives best ved Finnmark-kysten. Men det er observert tilfeller så langt sør som ved Stord, utenfor Bergen. Kongekrabben er også observert i Nord-Trøndelag, Kristiansund, Lofoten og i Tromsø-området, opplyser Jan Sundet ved Havforskningsinstituttet.

Flatøsters:
Det er mest flatøsters langs kysten fra Vestfold til Vest-Agder. Nordlig grense er i Trøndelag. Utbredelsen er veldig avhengig av sommertemperaturene, og bestanden svinger med klimaendringene, opplyser Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet.


Sakte, men sikkert har stillehavsøstersen trukket opp fra oppdrett i Frankrike, via Nederland, Tyskland og danskekysten.

Etter å ha brukt tid på å etablere seg i Oslofjorden er stillehavsøstersen nå på plass.

- Stillehavsøsters har i utgangspunktet ikke noe her å gjøre. Denne arten hører opprinnelig hjemme ved Stillehavet - som Japan, Malaysia og Filippinene. Men nå klarer den fint å gyte her i Norge, sier Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet i Bergen, som har forsket på østers i 30 år.

Det nordligste funnet til nå er på Sotra, utenfor Bergen. De største forekomstene i Norge er i Ytre Oslofjorden, ifølge forskeren.

- Du kan fint spise stillehavsøstersen du finner. Men kvaliteten på østers er dårligst om sommeren fordi det er nå det gytes. Det gir lite mat i skjellene og smaken er ikke noe å skryte av. Vår og høst er bedre, sier Mortensen.

Artsdatabanken har satt arten på svartelisten sin fordi den har evne til å formere seg ekstremt effektivt.

- Den har stor spredningsevne og en stor økologisk effekt. Den kan også fortrenge andre arter, sier Lisbeth Gedereaas, prosjektleder for arbeidet med fremmede arter i Norge.

Den økologiske vurderingen tar utgangspunkt i femti år fram i tid.

- Men om det er noe dramatikk her i Norge, det vet jeg ikke. Vi kan jo spise oss mette på den, lenge før det blir problematisk, sier Mortensen spøkefullt.

Pia Norling ved Norsk Institutt for Vannforskning forklarer at bedre vanntemperaturer vil øke bestanden.

- Den vil etter hvert også trekke lengre nordover i landet, sier Norling.

Flere nye sjømatdelikatesser

Det dukker stadig oftere opp sydligere fiskearter.

Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet nevner blant annet rød mulle, havabbor og St. Petersfisk.

- I tillegg ser vi en del nye manettyper, sekkedyr og tang. Blant annet er det registrert japansk drivtang, sier Mortensen.

Det er også gjort gjentatte funn av snøkrabbe i Barentshavet ved Finnmark-kysten. Jan Sundet i Havforskningsinstituttet tror arten vil krabbe nordover mot Svalbard.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer