Hovedinnhold

Årets beste juleøl

TESTPANELET: Fra venstre Stig Ahlstrøm, Eline Schulstock, Morten Pettersen, Mona Langset, Knut Albert Solem, Ida Faldbakken og Gustav Jørgensen. Foto: HELGE MIKALSEN/VG
TESTPANELET: Fra venstre Stig Ahlstrøm, Eline Schulstock, Morten Pettersen, Mona Langset, Knut Albert Solem, Ida Faldbakken og Gustav Jørgensen. Foto: HELGE MIKALSEN/VG
Endelig er den her: Fasiten. Svaret på det store spørsmålet: Hvilket juleøl er best i år?

VGs to juryer har smakt og vurdert til sammen 54 ulike sorter, halvparten av disse selges i butikker, mens halvparten er så sterke at de selges på polet.

Lenge var det forbudt å brygge sterkere øl enn med 7 prosent alkohol i Norge.

Da dette forbudet ble opphevet i 1999, var Ringnes først ute med å tilby et sterkere alternativ. Det var da Julebokk kom med i VG-testen for første gang.

Det ble ingen umiddelbar suksess. Halve panelet mente den gangen at ølet var så sterkt at du kunne gå i dørken før du fikk sagt «pinnekjøtt.»

- Da Ringnes Julebokk ble lansert i 1999, var det en dristig lansering. Den rike smaken var absolutt uvant for de fleste, sier øleksperten Sigrid Strætkvern, som har tittelen «Stemningsskaper» i Ringnes

Da Nøgne Ø kom med i VG-testen i 2004, falt det kommentarer som at ølet smakte julekaker, noe juryen heller ville spise enn drikke. Og at ølet absolutt ikke smakte slik juleøl skulle smake.

Men snart kom det flere annerledes og sterkere øl på polet, og snart begynte disse å gjøre seg gjeldende i toppen av VG-testen.

- Etter hvert som vi har fått flere mikrobryggerier i Norge, og også en oppblomstring i hjemmebrygging, har langt flere nordmenn smakt andre øl enn pils. Vi er et reisende folk, interessen for mat og drikke er økende. Terskelen for andre smaker er lavere, og interessen for øl har økt kraftig, fastslår Strætkvern.

JULEØL-TEST: Her er det Eline Schulstock som tester julebrygget.
JULEØL-TEST: Her er det Eline Schulstock som tester julebrygget.


Fra og med 2006 har Ringnes' Julebokk fått femmer eller sekser på VG- terningen hvert eneste år.

Julebokk har også fått følge av mange smaksrike og sterkere øl, de fleste fra lokale mikrobryggerier.

De siste årene har VG begynt å dele polølet inn i to grupper: Øl som passer til julemat, og øl som passer bedre til kos før eller etter selve måltidet.

Denne siste gruppen har vokst for hvert år, og har aldri vært større enn nå.

I år er halvparten av polølet av den sorten bryggeriene definerer som dessertøl eller koseøl, og som passer bedre til julekaker, nøtter, dadler og desserter enn til selve julematen.

SLIK HAR VI TESTET

Siden det finnes så mange norske juleøl, deler vi opp i to juryer. Seks personer tester butikkølet og den andre tester polølet.

På denne måten markerer vi også at disse to ølklassene ikke konkurrerer mot hverandre. Et butikkøl har maks 4,75 prosent alkohol. Et poløl er vesentlig sterkere.

Testen er en blindtest. Jurymedlemmene får servert fire eller fem øl av gangen i nøytrale glass.

De vurderer og gir karakterer for fem ulike kriterier: Smak, ettersmak, farge lukt og skum.

Når vi regner sammen poengene for hvert øl, vektes smakens tyngst. Den er viktigst. Deretter følger ettersmaken, mens de siste tre kriteriene vurderes likt.

POLØLET: Entusiastenes favoritt-juleøl


Polølet får hvert år gjennomsnittlig høyere karakterer enn butikkølet, selv om det testes av to ulike grupper.
MATØL: Ifølge VGs testpanel passer CB Juleøl best til julemat.
MATØL: Ifølge VGs testpanel passer CB Juleøl best til julemat.


Ølentusiaster liker nesten alltid det sterke polølet best. Og de er gjerne aller mest begeistret for koseølet.

Juryen får servert matølet og koseølet hver for seg, og får beskjed om å vurdere det ut ifra hva det er.

Hvilket av matølene passer best til julemat? Her var det ingen tvil i år. CB gikk til topps, fulgt av Julefred fra Kinn.

Og hvilket passer best til å nyte alene foran peisen? Her har både Haandbryggeriet, Berentsens brygghus, Ringnes og Nøgne Ø servert sterke kandidater.

Men uansett hva juryen mener, er det matøl folk flest drikker. Av de vel 360.000 literne juleøl vi kjøpte på Polet i fjor, var nesten 250.000 liter norskprodusert matøl.

Litt over 100.000 liter var norsk øl av den sorten som egner seg bedre til aperitif eller dessert, enn sammen med selve julemiddagen.

De siste vel 10.000 literne av juleøl vi kjøpte på Polet i fjor, var importøl fra Danmark, Belgia, Skottland og USA.

BUTIKKØLET: Juleølet for folk flest


POPULÆRT BLANT BERGENSERE: Hansas juleøl. Foto: ESPEN BRAATA/VG
POPULÆRT BLANT BERGENSERE: Hansas juleøl. Foto: ESPEN BRAATA/VG


Selv om erklærte kjennere pleier å si at de liker poløl best, er det butikkøl folk flest drikker.

I fjor kjøpte nordmenn til sammen 364.300 liter juleøl på polet. Samtidig kjøpte vi over fem millioner liter juleøl i butikken.

Hvilket juleøl man kjøper er avhengig av mange ting. Mange er tro mot sitt lokale bryggeri.

Det gjelder særlig de som bor i distriktene, viser en helt ny undersøkelse Infact har gjort for VG.

Sørlendinger kjøper CB-øl, nordlendinger kjøper Mack-øl og bergensere kjøper Hansa.

Østlendinger er den gruppen som er minst opptatt av å støtte opp om lokale bryggerier. For dem er egen erfaring og anbefalinger fra venner det viktigste ved valg av juleøl.

Resultatet av øltester er mest viktig for folk på Østlandet og i Nord-Norge, viser Infact-undersøkelsen.

Likevel viser all erfaring at når VGs juleøltest blir offentliggjort, øker salget av de sortene som har fått best terningkast.

Særlig når små bryggerier med begrenset produksjon vinner, blir det fort utsolgt i butikkene

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Mat og drikke

Se neste 5 fra Mat og drikke