Hovedinnhold

Ny svensk studie:

Høyt inntak av melk kan gi tidligere død

Norske helsemyndigheter: - Uventede funn

<p>ER MELK SUNT? Ny svensk studie setter tvil ved om melk er sunt for voksne.<br/></p>

ER MELK SUNT? Ny svensk studie setter tvil ved om melk er sunt for voksne.

Foto: Frank May, NTB scanpix
En svensk studie viser at et høyt inntak av melk kan gi en tidligere død. Det er det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) som melder dette.

Ifølge nyhetsbyrået AFP skal studiet stille flere spørsmål ved de anbefalte inntakene av melk som flere land har.

En ny svensk studie fra Universitetet i Uppsala har forsket fra 61.000 kvinner mellom 39 og 74 år og fulgt disse i hele 20 år. Også 45.000 menn imellom 45 og 79 år er fulgt i studiet som onsdag ble publisert i BMJ.

Les hele studiet her.

Høyere inntak av melk ga ikke, som noe ofte hevdes, lavere risiko for benbrudd. Studien kunne imidlertid koble risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer og hvor mange glass melk en person drikker per dag.

- Sterk tvil om det er bra for helsen å drikke melk

Undersøkelsen ble ledet av professor Karl Michaëlson. Han forklarer resultatene av den oppsiktsvekkende studien på følgende vis til VG:

Så mye melk drikker vi

** Forbruket av melk har i Norge gått jevnt nedover siden 1970-tallet.
** Ifølge den siste kostholdsundersøkelsen fra Helsedirektoratet drakk hver eneste nordmann i gjennomsnitt 95 liter melk i 2012. Av dette er 19 liter helmelk.
**Myndighetene anbefaler at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet vårt.

Kilde: Helsedirektoratet

Stoffet laktose i melk omdannes til sukkerstoffet galaktose. Forsøk på mus med lave doser av galaktose har frekalt oksidativt stress, kronisk betennelse, svekket immunforsvar, tap av celler i sentralnervesystemet og et forkortet liv.

- Våre resultater gir sterk tvil om hvorvidt det er bra for helsen å drikke melk i voksen alder. Til og med så lite som to glass melk kan gjøre en forskjell her, sier Michaëlson til VG.

Dette viser studien

Professoren forklarer ytterligere om den nye studien:

** 180 av de 1000 kvinnene i gruppen som drakk tre glass melk eller mer om dagen døde i løpet av en ti års periode. Gjennomsnittet for hele gruppen uavhengig av melkeinntak var 126. For gruppen som drakk et glass melk eller mindre var dødsraten markant lavere med 110 per 1000.

** For melkedrikkende menn var dødsrisikoen noe mindre. 207 av de 1000 som drakk tre glass eller mer med melk døde i løpet av tiårs perioden. 182 av 1000 av de som drakk mindre enn et glass med melk døde også.

** Dødsrisikoen økte uavhengig av type melk, helmelk, skummet melk eller ekstra lettmelk.

** Antall lårhalsbrudd blant kvinnene var 42 av 1000 for de som drakk mye melk og 31 av 1000 for de som drakk lite melk. Gjennomsnittsforekomsten lå på 35 av 1000.

Kvinner som drakk tre glass melk eller mer hadde ifølge den svenske professoren 90 prosent høyere risiko for å dø, 60 prosent høyere risiko for lårhalsbrudd og 15 prosent høyere sjanse for andre brudd, sammenliknet med de som drakk mindre enn et glass.

Professoren sier til VG at han har forsket på dette i 25 år, og synes studien viser oppsiktsvekkende funn. Han påpeker at de samme resultatene ikke er koblet til
andre meieriprodukter.

– Vår hypotese er at melk, til forskjell fra for eksempel ost og yoghurt, inneholder store mengder laktose, som kan brytes ned til galaktose, sier Michaëlson.

- Fraråder du folk å drikke melk?

- Nei, ikke på nåværende tidspunkt. Denne studien må sees i sammenheng med andre studier. Vi vil forske mer på dette, sier professoren.

For tidlig å trekke konklusjoner

Forskerne sier at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner eller forandre rådene mange lands myndigheter gir om melkeinntak.

En årsak kan også skyldes faktorer som at de som lider av osteoporose (beinskjørhet) drikker mer melk for å unngå dette, en slags omvendt årsakssammenheng.

- Melkens rolle i forhold til dødelighet trenger å bli avklart, sier Mary Schooling fra City University of New York School of Public Health til AFP.

Andre eksperter peker på at melkeinntaket var selvrapportert av de som deltok i forsøket. Dette skal være en vanlig feilkilde i denne type studier. Det ble heller ikke nærmere definert hva slags form for trening forsøkspersonene drev med.

- Studiet åpner for flere spørsmål enn det gir svar, sier sjefs ernæringsfysiolog, Catherine Collins, ved St. Georges Hospital i London.

Helsemyndighetene: - Uventede funn

Folkehelseinstituttet (FHI) sier til VG at de synes studien er interessant.

- Dette er uventede funn, men forskerne sier også tydelig at dette må sees i sammenheng med andre studier, og at det er for tidlig ved å trekke konklusjoner etter denne ene studien, sier forsker Haakon E. Meyer ved FHI til VG.

- Hvordan skal folk forholde seg til dette?

- Folk skal ikke slutte å drikke melk. Men vi har aldri gått ut og sagt at nordmenn skal drikke mest mulig melk heller, fordi hva vitenskapen viser om dette er varierende. Gjør alt med sunn fornuft, og varier gjerne.

Helsedirektoratet synes i likhet med FHI at dette er en interessant studie. Likevel vil de tolke resultatene med forsiktighet.

- Studien vil ikke endre våre anbefalinger som blant annet er å la magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Vi baserer våre kostråd på oppsummert kunnskap, og tar eventuelle enkeltstudier inn i vårt arbeid, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet til VG.

Forstår at folk kan bli bekymret

Norges største produsent av melk- og meieriprodukter, Tine, forstår at folk kan bli bekymret av den nye studien.

- Vi er overasket over funnene og forstår at folk kan bli bekymret, men her er det viktig å se dette i sammenheng med annen forskning. Det forskes mye på melk og, som forskerne selv sier, det er ikke grunnlag for å konkludere og gi anbefalinger på bakgrunn av denne studien. Omfattende forskning viser tvert imot at meieriprodukter spiller en viktig rolle for god helse. Derfor anbefaler norske myndigheter et daglig inntak av magre meieriprodukter, sier leder for ernæring i Tine, Kristin Wettre Brønner til VG. 

VG har forsøkt å komme i kontakt med Q-meieriene for å få en kommentar, uten å lykkes.

Hos Opplysningskontoret for meieriprodukter, opplyser klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Adolfsen Høisæther, at de har lest studien med interesse. Også hun påpeker at dette er en enkeltstudie.

- Dette er kun en observasjonsstudie, der man ikke kan være sikker på hva som er den egentlige årsak og virkning. Av studiens svakheter er også at det er begrenset hvor godt livsstilen til deltakerne ble kartlagt, blant annet kartla man kostholdet kun en til to ganger i løpet av den langvarige studien, sier Høisæther, og legger til at de baserer sine råd og anbefalinger på et sammenlagt bilde av forskning som foreligger.

- I metaanalyser fra de siste årene har man ikke sett en økt total dødelighet i sammenheng med konsum av melk, hevder hun. - Når det gjelder benbrudd vet man at nok kalsium er en av flere faktorer som er viktig for et sterkt skjelett. Det er også svært mange godt dokumenterte faktorer som påvirker dødeligheten av hjertekarsykdom. Dyrestudiene som omhandler laktose som det henvises til, danner kun et grunnlag for hva det kan være interessant å forske videre på, siden man søker mulige mekanismer til funnet, sier Høisæther i en epost til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker