Hovedinnhold

Lege: - Ikke akkurat Google

Fortviler over datarot ved sykehuset

GJØVIK (VG Nett) Da lege Linn Brandt (30) ville undersøke om det var riktig å gi slagpasienten en bestemt type behandling, fikk hun ingen treff i sykehusets datasystemer.

Denne saken handler om:

Tips oss

Hva er en fagprosedyre?

  • Liste som beskriver gjeldende faglige praksis for en enhet, avdeling, eller for hele Helseforetaket (HF) Prosedyrene kan finnes i form av sjekklister, oppgavelister og skjemaer. Prosedyren skal være egnet for raske oppslag i legens hverdag.
  • En felles faglig praksis for vanlige tilstander og situasjoner er ment å bidra til at pasientene er sikret likeverdig behandling uansett hvilket sykehus de kommer til.
  • Eksempler på prosedyrer:
  • Bruk av hostemaskin Behandling av lyskebrokk.
  • Forebygging av selvmord i sykehus.
  • Innleggelse av ulike typer kanyler.
  • Diagnostikk av ADHD.
  • Behandling av akutt nyresvikt.
  • Kilde: Helsebiblioteket

Med søkeordet «trombolyse», en prosedyre som innebærer at man setter en kanyle i åren som er tett på grunn av blodpropp, forsøkte hun å finne ut om dette var den beste behandlingen for den alvorlig syke pasienten.

Men på grunn av det trege datasystemet måtte Brandt til slutt gi opp, og i stedet ringte en nevrolog ved sykehuset Lillehammer.

VG Nett setter fokus på dataproblemene ved norske sykehus. Har du erfaringer?Kontakt vårejournalister!

Vanskelig

Brandt jobber på sykehuset i Gjøvik. Situasjonen med slagpasienten er bare en av en rekke problemer hun står overfor hver dag på grunn av utdaterte datasystemer, rot i fagprosedyrer og dårlig informasjonsflyt mellom norske sykehus.

- Det er ikke akkurat Google-søk på interne prosedyrer. Det kan være veldig kronglete å finne fram. Man gjør ofte søk som ikke resulterer i treff fordi søkemotorene er for dårlige, forteller hun til VG Nett, mens hun forsøker å logge på datamaskinen på kontoret.

Fra hun logger på med brukernavn og passord, til hun er inne på de fire prgrammene hun bruker, tar det nesten tre minutter. Vil hun i tillegg gå inn på internett, tar det enda lenger tid.

VGTV:Se hvorfor legen er så oppgitt

For å vise oss hvor kronglete søket kan være, prøver hun å søke på «lungebetennelse» i det interne kvalitetssystemet.

- Lungebetennelse er en infeksjon, men er kategorisert under luftveier. For å finne alle prosedyrene må jeg søke på lungebetennelse, luftveisinfeksjon og pneumoni. Systemet er ikke logisk lagt opp, sier Brandt.

Bakgrunn:50.000 behandlingsregler ved sykehusene

I likhet med flere leger VG Nett har snakket med mener Brandt dataproblemene kan gå ut over pasientenes sikkerhet.

- Søker jeg på hjerneslag i våre lokale prosedyrer kan det hende jeg mister enkelte treff fordi katalogene ikke er godt nok merket, forklarer hun.

Kaos

Brandts arbeidssituasjon er mer normalen enn unntaket ved norske helseforetak:

KAN BLI BEDRE: Linn Brandt tror jobben ville blitt lettere dersom hun hadde tilgang til flere logiske søkesystemer, og informasjon fra andre sykehus. Foto: Ingunn Andersen
KAN BLI BEDRE: Linn Brandt tror jobben ville blitt lettere dersom hun hadde tilgang til flere logiske søkesystemer, og informasjon fra andre sykehus. Foto: Ingunn Andersen

Som VG Nett kunne fortelle mandag, er behandlingsprosedyrene ved sykehusene er preget av kaos og dobbeltarbeid. I landets knappe 37 helseforetak foreligger det mer enn 50.000 ulike fagprosedyrer.

- Har man ikke tilgang til informasjon man kan slå opp i, ender man opp med å spørre kollegaer, eller bruke de bøkene man har liggende. Alle sykehus i Norge skal ha prosedyreverk tilgjengelig elektronisk, men det sier seg selv at 50.000 lokale prosedyrer ikke kan være gode alle sammen. Det ville i så fall vært en verdenssensasjon. Det nytter heller ikke å ha mange prosedyrer ute hvis det er umulig å finne dem, påpeker Brandt.

Tidkrevende

På sykehuset i Gjøvik sammenligner de ansatte helsevesenet med banker.

Spørsmålet leger og sykepleiere stiller seg, er hvorfor det skal være så mye vanskeligere å sikre informasjon om pasienter enn detaljer om folks privatøkonomi.

Les også:IKT-Norge slakter datakaoset ved sykehusene

- Det hadde vært veldig dumt om pengene du satt inn i Bergen ikke var synlig når du står i bankfilialen i Oslo. Dette gjør vi hver dag, men vi er ikke redde for at pengene våre skal forsvinne, eller at noen skal hacke seg inn og hente ut informasjonen, sier Brandt.

Selv om de fleste norske sykehus har fått internettilgang må de ansatte fortsatt bruke unødvendig lang tid på å logge seg på, mener hun.

- Man logges ut av maskiner etter 20 minutter på grunn av sikkerheten. Det tar minst ett minutt å logge seg på. Søkemotorene lagrer ingen passord eller brukernavn, så dette må legges inn på nytt. Når vi ikke har lokale prosedyrer må vi nesten se om det finnes nasjonale eller internasjonale veiledere. Noen av disse ligger i svære PDF-filer som er tunge å laste opp. Det har vi nesten aldri tid til, sier Brandt.

IKKE ALLTID LIKE LETT: Ansatte ved norske sykehus sliter med tun gvinte datasystem, som ikke snakker sammen. Illustrasjonsfoto. Foto: Scanpix
IKKE ALLTID LIKE LETT: Ansatte ved norske sykehus sliter med tun gvinte datasystem, som ikke snakker sammen. Illustrasjonsfoto. Foto: Scanpix

Etterlyser debatt

Hun mener likevel hovedproblemet er at det ikke er informasjonsflyt mellom de ulike sykehusene.

- Jeg har pasienter som kommer inn som tror jeg vet alt om dem. Sannheten er at vi ikke har elektronisk mulighet til å finne ut hva en pasient for eksempel bruker av medisiner. Vi ender hele tiden opp i situasjoner der vi må ringe rundt for å få tak i informasjon om pasienter. Vi har hatt tilfeller der vi har bedt naboer om å lete gjennom skap for å finne medisiner, forteller hun.

Leter i blinde

Internett på sykehus, og elektronisk utveksling av informasjon stiller helseforetakene overfor spesielle utfordringer på grunn av lover som stiller krav til pasientsikkerhet.

- Det å sikre at det som er sensitivt er veldig godt beskyttet, samtidig som man har en åpen tilgang der det er behov for det - stiller særlige utfordringer til IKT-systemene. Dette er det ikke alle sykehus som har fått på plass i dag, selv om det er en klar målsetting, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst Kristin W. Wieland til VG Nett.

Etterlyser debatt

Brandt og hennes kollegaer i Gjøvik syns det er et paradoks at tunge systemer brukes som et argument for å sikre pasientene personvern.

- Debatten har blitt stoppet mange ganger før, men den blir aldri gammel. Hvis noen mot formodning klarer å hacke seg inn på en pasients medikamentsikkerhet, er det vel et mindre problem enn at vi står her hver eneste dag og leter i blinde, sier Brandt.

Tett på nett:Spesialist i psykiatri, Øystein Eiring svarer om datakaoset, torsdag klokken 17.00

Forvridd

- Folk har en eller annen forvridd tolkning av pasientsikkerhet, og tror det er synonymt med at alle dokumenter sperres inne. Man er livredd for at informasjon skal flyte rundt, men hvordan kan det være mer sikkert at en journal skrives ut og fakses, enn at den ligger lagret elektronisk?, spør legen, og viser til USA, der informasjon om millioner av pasienter deles elektronisk.

- Det er helt utrolig at vi ikke klarer å dele informasjon på tvers av kommunegrensene i lille Norge. Vi må hele tiden sende ting fra Gjøvik til Oslo i taxi. Det koster over 3000 kroner hver gang, sier Brandt.

Spesial:Les alt om denne saken

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse