Hovedinnhold

Siv Jensen vil ha hurtigbehandling for nye kreftmedisiner

<p>MISTER HÅP: Avslag på brystkreftmedisin Kadcyla skaper problemer for pasient Kristin Moe (62). Hun føler seg snytt for livsviktig behandling. FOTO: CICILIE S. ANDERSEN, VG</p>

MISTER HÅP: Avslag på brystkreftmedisin Kadcyla skaper problemer for pasient Kristin Moe (62). Hun føler seg snytt for livsviktig behandling. FOTO: CICILIE S. ANDERSEN, VG

Siv Jensen vil endre systemet for innføring av nye medisiner og metoder i sykehusene. Dødssyke Kristin Moe (62) hilser forslaget velkommen.

– Det tar for lang tid å få vurdert og godkjent nye og livsviktige medisiner, mener Siv Jensen, finansminister og leder i Fremskrittspartiet.

– Vi vil derfor endre dette systemet ved å innføre et hurtigspor – et « fast-track» – der livsviktige og livsforlengende medisiner får hoppe frem i køen og dermed får kortere behandlingstid, utdyper Jensen.

<p>VALGKAMP: – I dag står systemet i veien for pasientene, men for FrP vil det alltid være viktigst å sette enkeltmennesket foran systemet, sier Siv Jensen, finansminister og partileder i FrP. Foto:TERJE BRINGEDAL, VG</p>

VALGKAMP: – I dag står systemet i veien for pasientene, men for FrP vil det alltid være viktigst å sette enkeltmennesket foran systemet, sier Siv Jensen, finansminister og partileder i FrP. Foto:TERJE BRINGEDAL, VG

At Fremskrittspartiet (FrP) ønsker å tilby nye metoder og medisiner så raskt som mulig i den offentlige helsetjenesten, blir tema på partiets valgkampåpning i Sandnes i dag.

– Problemet med dette systemet er at det skjærer alle medisiner over én kam. Når legemidlene kommer inn til vurdering, så legges de alle i den samme køen. Det er vanskelig for pasienter med alvorlig kreftsykdom å høre at det finnes nye medisiner på markedet som de ikke får tilgang til. Dette ønsker FrP å gjøre noe med, erklærer Jensen.

Mister håp

Tidligere i sommer skrev VG at myndighetene for tredje gang har sagt nei til ny brystkreftmedisin. Snart er Norge eneste land i Europa uten medisinen, som kan være dødssyke Kristin Moes (62) eneste håp. Hun hilser derfor forslaget fra Frp velkommen. 

– Det er snakk om liv og død, påpeker Moe. 

Hun er kjent som Høyre-politiker, programleder i TV2, TV-Norge og leder av Forbrukerrådet. For fire år siden fikk hun brystkreft.

– Det var ikke arvelig eller konsekvens av livsstil. Jeg fikk kreft da jeg var 59 år, og hadde en sønn på 15 år. Det er som å leve med en dødsdom. Kreftfri blir jeg aldri. Men det er også en pris ved å ikke gi ny behandling. Jeg blir en dyrere pasient, fordi jeg bruker legemidler som gir bivirkninger, som igjen gjør at jeg behandles for dem, må ta flere operasjoner, må til hyppig kontroll og ha nye behandlinger, osv, sier Moe.

Når VG ringer, er Moe ute og svømmer i sjøen. Kroppen er preget av strålebehandling, noe Moe prøver å gjøre noe med.

– Jo mer kroppen brytes ned, jo mindre rustet er den til å tåle behandling. Jeg gjør alt det jeg kan, jeg lever et så puritansk liv at det er dødskjedelig. Jeg drikker ikke alkohol. Jeg holder meg unna søtsaker. Jeg spiser sunt, og trener det jeg greier, sier Moe.

– Urettferdig og fortvilende

Slik godkjennes et legemiddel i Norge:

* Et medikament kan ofte behandle flere krefttyper.

* For hvert bruksområde må Statens legemiddelverk (SLV) og Beslutningsforum vurdere medisinen på ny.

* SLV bestemmer om effekten og sikkerheten er god nok til at legemiddelet kan markedsføres. De må fatte sin beslutning først.

* Beslutningsforum bestemmer om medisinen skal brukes i offentlige sykehus.

Også Kreftforeningen er positiv til forslaget om hurtigspor-ordning.

– Det oppleves urettferdig og fortvilende at folk må sitte å vente på godkjenning av nye kreftmedisiner, som kanskje for noen kan være det eneste håpet de har, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei.

Bjørn Naume, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk bryst cancer gruppe (NBCG), ønsker ikke å kommentere Fremskrittspartiets utspill spesielt, men sier på generelt grunnlag:

– Vi er bekymret for at vi ikke kan benytte medikamenter som vi mener er gode nok, til beste for våre pasienter, sier Naume.

Som eksempel trekker han frem brystkreftmedisinen Kadcyla, som nesten alle land i Europa har innført bruk av.

– De land som ikke har innført denne behandlingen, er ikke land vi vanligvis pleier å sammenligne oss med. Vi mener at Norge hører hjemme i den gruppen av land som har mulighet for å gi den beste dokumenterte tilgjengelige behandlingen ved brystkreft, sier Naume.

I en serie artikler har VG satt fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

– Todelt helsevesen

Fire uker før Stortingsvalget tiltar diskusjonen om tilgang på nye, dyre kreftmedisiner. Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen har tidligere i sommer ment at Norge er i ferd med å få et helsevesen hvor de som kan betale får tilgang til bedre behandling og nye medisiner.

– Arbeiderpartiet har forslått å etablere en forbedret unntaksbestemmelse i regelverket, slik at pasienten sammen med sin behandlende lege, også i den fasen hvor legemidlet er til vurdering hos myndighetene, kan søke om å få ta det i bruk, når det er særskilt begrunnet at det er riktig, sier Micaelsen.

Les mer: Ap-Michaelsen krever strakstiltak for bedre tilgang til nye medisiner: – Har fått nok

Vil ha åpenhet om legemiddelpriser

Siv Jensen vil også ta en oppgjøret med den hemmelige priskrigen, som VG tidligere har skrevet om.

Bakgrunn: Hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner

– I dag er det slik at det ikke er mulig for offentligheten å få innsyn i hva medisinene faktisk koster oss. Har vi mer åpenhet, er det en enklere å kunne presse prisene og forhandle frem bedre avtaler, utdyper Jensen. 

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, mener kritikken mot hemmelighold av priser er urimelig.

– Dette er i dag etablert politikk også for andre næringsaktører som leverer ulike varer og tjenester til det offentlige, sier Bekkemellem.

Men hun bedyrer at også Legemiddelindustrien vil gjøre sitt for at pasienter i Norge får tilgang til nye medisiner. Hun viser til at legemiddelindustrien allerede har kommet med et konkret forslag om en overgangsordning på det Siv Jensen tar til orde for.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse