Hovedinnhold

Robert (26) tok livet sitt på sykehus

Helsetilsynet mente sykehuset ikke hadde gjort feil
Minst 841 selvmord i psykisk helsevern på ti år

BERGEN (VG Nett) Robert la seg frivillig inn på psykiatrisk avdeling for å bli frisk. Ti dager senere tok han sitt eget liv på sykehusrommet.

VG følger

HER KAN DU FÅ HJELP

  • Kontakt fastlegen din - legen kan eventuelt også henvise deg videre.
  • Kirkens SOS’ døgnåpne telefon: 815 33 300
  • Mental Helses døgnåpne og gratis hjelpetelefon: 116 123
  • Røde Kors telefonen for barn og unge: Røde kors-telefonen for barn og unge, åpen mandag-fredag 14-20: 800 333 21
  • På Røde Kors’ nettsider kan du også chatte, diskutere og sende mail hvis du har spørsmål eller trenger noen å snakke med.
  • Alarmtelefonen for barn og unge: Er gratis og åpen 15.00-08.00 og døgnåpen på helligdager og i helger: 116 111


  • SELVMORD I PSYKIATRIEN
  • VG Nett setter denne uken fokus på selvmord i psykisk helsevern.
  • Fra 2001-2011 har 841 tatt livet sitt mens de var innenfor psykisk helsevern, ifølge Helsetilsynet.
  • Trolig er det store mørketall i rapporteringen fra helseforetakene, blant annet fordi man ikke alltid har kontroll over pasientene som er utskrevet.
  • Fra 2008 har det vært en markant økning i selvmord i psykisk helsevern. Ekspertene mener det henger sammen med at melderutinene er blitt bedre.
  • Det finnes lite forskning og dokumentasjon på området, men i en gjennomgang fra 2005 og 2006 kom det frem at 30 prosent av selvmordene skjedde på døgnavdeling på sykehus.
  • Litt over 20 prosent skjedde under permisjon eller innen to uker etter utskrivelse fra døgnavdeling.
  • De viktigste risikofaktorene til at det skjer selvmord under psykisk helsevern er mangelfull vurdering av selvmordsrisiko eller at det ikke er gjort tilstrekkelige sikkerhetstiltak.
  • I 2010 var det totalt 547 selvmord i Norge.

    Selvmord i psykiatrien de siste ti årene:
  • 2001:31
  • 2002:21
  • 2003:56
  • 2004:54
  • 2005:68
  • 2006:87
  • 2007:95
  • 2008:73
  • 2009:113
  • 2010:119
  • 2011:124
  • (Tallene er basert på Helsetilsynets rapport fra Meldesentralen januar 2011. Tallene for de fire siste årene er tatt fra oppsummeringsrapporten i 2012, fordi de er mer nøyaktige)

- Han la seg selv inn fordi han ville ha hjelp for å bli bra, sier Erna Olset til VG Nett.

Snart to år etter er det fortsatt svært tungt for Roberts mor å fortelle om det som skjedde. I august i 2010 begikk sønnen selvmord under det som begynte som en frivillig innleggelse på psykiatrisk sykehus.

I 2011 var det 124 personer som gjorde det samme under behandling i psykisk helsevern. Ekspertene mener at det fortsatt er store mørketall.

Les også: Slik kan du få hjelp og hjelpe

Kjente ikke igjen moren

VG Nett møter Erna i hjemmet hennes i Bergen. Hun har pyntet seg litt ekstra i dag - for det hadde sønnen likt, forklarer hun

I stuen henger det flere bilder av sønnen som bare ble 26 år. På hjørneskapet står bildet av Robert med teksten «Kjære godgutten min, jeg savner deg hver dag».

- Robert var en så blid og snill gutt, sier Erna mens hun ser på bildet.

Hun forteller at han ble mye mobbet i barndommen. Da de flyttet til Bergen da han var 16 fant han et miljø han trivdes i, men etter hvert begynte han også å slite psykisk.

Robert ble lagt inn for første gang i 2003. Etter det legger ikke moren skjul på at han fikk en kompleks sykdomshistorie.

- Siden den gang har han hatt gode og dårlige perioder. Han fikk til sammen syv forskjellige diagnoser. Det var med på å gjøre ham verre. Han ble veldig lei og fortvilet av å få nye merkelapper på seg hele tiden, sier hun.

Trenger du noen å snakke med? Se faktaboksen for informasjon om hvor du kan få hjelp! (Faktaboksen kommer under saken på mobil)

Kjente ikke igjen moren

Etter et tilbakefall byttet Robert medisin, og Erna mener at det derfra bare ble dårligere. Han forsøkte å ta livet sitt, og i august 2010 ble han verre enn noen sinne.

- Da han kom hjem en dag var han så syk at han ikke visste hvem jeg var. Det var forferdelig. Han sto på gulvet og sa «hvem er du?» til sin egen mor, sier hun gråtkvalt.

Har du en historie å fortelle? Kontakt VG Netts journalister her 

Lå i belte

Kvelden etter kom han ikke hjem, men dagen etter, 14. august, la han seg frivillig inn på Sandviken psykiatriske sykehus.

- Jeg ringte til sykehuset for å fortelle hvordan han hadde vært, men det var som å snakke til veggen. Jeg fikk vite at han lå fastspent i belte fordi han var utagerende. Jeg sa også at han var syk og trengte behandling, ikke å bli straffet. Han hadde ikke sovet på flere dager, så jeg sa de måtte dope ham ned så han fikk sove. Det var ikke vanlig at han var sånn, han var aldri voldelig, sier hun.

Mens hun snakker tørker hun flere ganger tårer.

- Kunne levd

Den 23. august ringt Erna til sykehuset for å høre hvordan det gikk. Da var det gått ni dager siden innleggelsen.

- De lurte på hvorfor jeg ringte så ofte og lovet meg at de skulle passe på han, sier hun.

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord svarte leserne. Les svarene her 

Men dagen etter fikk hun telefonen om at han hadde tatt livet sitt ved hjelp av materialer som var tilgjengelig på rommet han bodde på. Han ble sendt til Haukeland sykehus og to dager senere døde han.

Erna kan ikke forstå at det er mulig. Hun har selv jobbet mange år i psykisk helsevern i Førde.

- Han la seg selv inn han ville ha hjelp for å bli bra. Men der ble han møtt med det motsatte av behandling, det var terror. De så ikke på diagnosene han hadde, de bare holdt ham fast. Det verste er å tenke på hvor fælt han hadde det de siste dagene han levde, det er helt grusomt, sier moren.

Sykehuset mener det var overraskende at sønnen hennes tok livet sitt når han gjorde, men Olset mener han under det ti dager lange oppholdet stadig ga uttrykk for at han ikke ville leve lenger.

Saken har vært behandlet i Helsetilsynet. De har konkludert med at sykehuset ikke har brutt loven, men har pålagt Sandviken sykehus å fjerne gjenstander som suicidale kan bruke til å begå selvmord.

Erna mener de ikke har fått svar på hvorfor Robert, som tidligere hadde forsøkt å ta livet sitt, bare fikk tilsyn hvert femtende minutt da han døde.

- Det kan også være det gikk lenger mellom hver gang. Robert ville vært i live om han hadde fått den behandlingen han trengte, mener hun.

MINNER: Erna Olset tenner hver dag et lys for sønnen Robert, som døde i august 2010. Foto: Hallgeir Vågenes/VG
MINNER: Erna Olset tenner hver dag et lys for sønnen Robert, som døde i august 2010. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

- Vanskelig situasjon

- Det er ikke vanskelig å forstå at dette har vært en veldig vanskelig situasjon for moren, og vi er også svært lei oss over det som skjedde, sier klinikkdirektør ved Sandviken psykiatriske sykehus, Kristin Jordheim Bovim, til VG Nett.

Bovin forteller at det var helt nødvendig å legge Robert i belter ved en anledning for å hindre at han pådro seg flere skader.

- De følte at de ikke kom utenom det dersom de skulle forhindre ham i å skade seg selv, sier hun.

Moren til Robert mener imidlertid han lå i belter ofte og over over lengre tid.

Fra 16. til 23. august fikk Robert tilsyn hvert 5. minutt, ifølge tilsynsrapporten. Da mente sykehuset han virket bedre, og begynte å se til ham hvert 15. minutt i stedet.

- Da var det lett å se denne hyggelige gutten som moren beskriver. Han var mer trygg, og ga bedre kontakt. Det at han tok livet av seg var derfor veldig uventet, sier Bovim.

Robert begynte å legge planer for fremtiden, gledet seg til å bli utskrevet og var motivert for behandling, forteller klinikkdirektøren. Sykehuset mener derfor det var vanskelig å forutse at han plutselig skulle ta livet av seg selv.

- Det hender det gjøres på impuls og vi har lurt på om dette var et av de tilfellene, sier hun.

I tilsynsrapporten står det at sykehuset har gjort alt etter de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.

I etterkant har de også gått nøye gjennom byggene sine, og passet på at ingen av pasientene skal kunne bruke gjenstander på rommet til å ta sitt eget liv.

- Vi syntes det var rimelig at vi ikke fikk kritikk, Helsetilsynet hadde lest gjennom hele journalen og sett hvordan vi hadde jobbet med pasienten, og trakk sine konklusjoner på bakgrunn av det, mener Bovin.

FORSKER: Fredrik Walby mener samfunnet har alt for dårlig oversikt over selvmord. Foto: NSSF
FORSKER: Fredrik Walby mener samfunnet har alt for dårlig oversikt over selvmord. Foto: NSSF

Dårlig oversikt

De ti siste årene har minst 841 tatt livet sitt mens de mottok hjelp i psykisk helsevern. Trolig kan tallet være enda høyere, fordi ikke alle selvmordene har blitt meldt til Helsetilsynet.

- Generelt så er det for dårlig oversikt over selvmord i psykisk helsevern. Jeg har påpekt og snakket om det i årevis, sier forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforebygging (NSSF) til VG Nett.

I den eneste ordentlige gjennomgangen av selvmord i psykisk helsevern, fra 2005 og 2006, kom det frem at:

** 30 prosent skjedde på døgnavdeling
** 13 prosent skjedde under permisjon
** 8,5 prosent skjedde innen to uker etter utskrivelse fra døgnavdeling
** 40 prosent skjedde under poliklinisk behandling
** 4 prosent skjedde mens pasienten sto på venteliste til behandling

- Syke pasienter

I 2008 var det 76 slike selvmord - i 2011 var tallet steget til 124. Men Walby tror ikke det har vært en reell økning.

Forskeren forklarer spranget med at helseinstitusjonene er blitt flinkere til å rapportere selvmord, men mener det fortsatt er mye som ikke blir meldt.

Da Walby selv undersøkte selvmordstallene i Oslo i 2006, fant han at 25 prosent hadde skjedd blant pasienter som var eller hadde vært innlagt i psykisk helsevern. Han gikk inn i arkivene på alle sykehusene i Oslo og lette manuelt.

- Det er et vanvittig høyt tall, og dette gjaldt bare de som hadde vært innlagt på sykehus, sier han, og legger til:

- Man må forstå at grunnen til at det er en svær opphopning i psykisk helsevern, er fordi psykisk lidelse er den viktigste risikoen for selvmord. Pasientene er ofte på sitt sykeste når de kommer på sykehus, mange har også tidligere forsøkt å ta livet av seg.

Mener pårørende må bli hørt

Inger Hagen, daglig leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse i Oslo, mener helsevesenet må bli langt flinkere til å høre på pårørende i slike situasjoner.

- Vi synes disse tallene er ille. Helsetilsynet har sagt at hvis man hørte på pårørende kunne flere vært reddet. Når du er glad i noen og lever tett på dem, så kjenner du de veldig godt, og da må de signalene bli tatt på alvor, forklarer hun.

Foreningen mottar mange telefoner og henvendelser om selvmord i psykisk helsevern.

- Vi får veldig fortvilte henvendelser og dessverre har vi blant våre medlemmer hatt en del tilfeller der folk har mistet livet enten mens de er innlagt eller i permisjoner eller etter utskriving, sier Hagen.

- Tror du helsevesenet lærer av de alvorlige sakene som skjer?

- Vi vet jo ikke hvor mye de lærer av sakene, fordi de lukker seg veldig og forsvarer seg heller. De kan godt ha fulgt prosedyrer på riktig måte, og hvis noen virkelig ønsker å ta sitt liv så gjør de det. Men det mangler noe i kommunikasjonen mellom helsevesenet og pårørende og de utnytter ikke de pårørendes kunnskaper nok.