Hovedinnhold

Ny forskning:

Omega-3 kan redusere atferdsproblemer hos barn

<p>VIKTIG STUDIE: Berit Nordstrand, overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, mener den amerikanske studien bekrefter tidligere funn om viktigheten av omega-3 for barn med atferdsproblemer.<br/></p>

VIKTIG STUDIE: Berit Nordstrand, overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, mener den amerikanske studien bekrefter tidligere funn om viktigheten av omega-3 for barn med atferdsproblemer.

Foto: Øyvind Nordahl Næss, VG
Barn med atferdsproblemer kan ha stor nytte av økt inntak av omega-3-fettsyrer, viser fersk studie. – Svært lovende forskning, mener eksperter.

Denne saken handler om:

Slik får barnet mer omega-3:


1. Spis mer små, fete fisk (makrell, sild, sardiner og lignende)


2. Bytt ut omega-6-rike oljer som solsikkeolje, maisolje og soyaolje, med ekstra virgin oliven olje, og kaldpresset rapsolje. Bytt ut margarin med smør.


3. Velg mer kjøtt fra beitedyr og vilt. Kjøttet har sunnere fettsyreprofil.


4. Velg mer økologiske animalske produkter, slik som kjøtt, egg og meierivarer.


5. Ha en neve valnøtter, som er rikest på omega-3, i lunsjboksen, eller ha valnøtter i smoothie.


6. Spis mer bladgrønt, slik som babyspinat, ruccolasalat og grønnkål.


Begrens bruken av industrimat og halvfabrikata, de er ofte omega3-fattige og rike på omega-6.

Kilde: "Mat til sinns"

En fersk studie slår fast at det er en sammenheng mellom økt inntak av fettsyren omega-3 og forbedring av atferd hos barn.

Omega-3 er grunnleggende i oppbyggingen av hjernen. 30 prosent av hjernens cellemembran består av omega-3. Dårlig hjernefunksjon er derfor knyttet til forekomst av atferdsproblemer.

– Barna har hatt oppfølging over lang tid og at så mange som 200 barn har vært med i studien. Det er tilfeldig hvem som fikk placebo og hvem som fikk omega-3-tilskudd og ingen visste hvem som fikk hva. Det er Mercedesen av studiedesign, og studien viser betydelige effekter, sier Berit Nordstrand, overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim og forfatter av flere kostholdsbøker. 

Kan korrigere atferd

Den amerikanske studien viser at barn med atferdsproblemer som fikk omega-3-tilskudd viste tydelig forbedring. Omega-3 finnes naturlig blant annet i fisk som laks og makrell og linfrø og nøtter.

– Vi tror studien gir oss nytt perspektiv på hvordan man skal korrigere de biologiske- og hjernefunksjonsforstyrrelsene som gjør enkelte barn mer mottagelige for atferdsproblemer, sier Adrian Riane, styreleder for kriminologifakultet ved University of Pennsylvania og forskningsleder for studien, til VG.

Nordstrand understreker at flere store oppfølgingsstudier i lang tid har vist at omega-3 kan lette atferdsproblemer, bedre konsentrasjon og hukommelse.

– En Oxford-studie fra 2012 viser for eksempel at barn som fikk omega-3-tilskudd hadde en klar forbedring av lese- og skrivevansker, sier Nordstrand.

Hun har skrevet boken «Mat til sinns» (2013) og har selv en sønn med ADHD.

– Ofte er det vanskelig å få i barn nok matvarer rike på omega-3. Derfor bør alle barn få gå tilskudd av fiskeolje. Særlig barn med ADHD. Ett gram omega-3 daglig er viktig, sier hun.

Norskfinansiert

Den toårige randomiserte, dobbeltblinde studien er foretatt av forskere ved University of Pennsylvania i USA, og er nylig blitt publisert i The journal of Child Psychology and Psychiatry.

Omega-3-drikken som ble brukt som tilskudd i den amerikanske studien er produsert av det norske selskapet Smartfish, som sammen med University of Pennsylvania og National institute on Alcohol Abuse and Alcholism i Maryland i USA har finansiert studien.

– Studien er svært lovende og vi trenger flere bekreftende studier umiddelbart. Hvis de bekrefter det samme, kan det få viktige sosiale følger, sier David Smith, professor emeritus i farmakologi ved University of Oxford i England til VG.

<p>VALNØTTER OG FET FISK: Fet fisk som makrell og sardiner inneholder mest omega-3, men også valnøtter er god omega-3-kilde.<br/></p>

VALNØTTER OG FET FISK: Fet fisk som makrell og sardiner inneholder mest omega-3, men også valnøtter er god omega-3-kilde.

Foto: Øyvind Nordahl Næss, VG

Flere tidligere studier viser at dårlig kosthold i barndommen kan forårsake aggresjon og andre atferdsproblemer. Mangelfullt kosthold kan ha negativ effekt på hjernens struktur og funksjon, og kan lede til atferdsvansker.

Ble mindre aggressive

Forskerne så både på de 200 barnas utagerende oppførsel, slik som aggresjon, hyperaktivitet og regelbryting, og på deres innagerende oppførsel, slik som angst, depresjon og sosiale problemer. De undersøkte også hvordan foreldrene opplevde at barna oppførte seg, og hvordan foreldrene selv hadde det.

– Det som er slående er at effekten var størst seks måneder etter at forsøkene ble avsluttet. Mer enn halvparten av forbedringen som ble påvist i barns atferd hadde sammenheng med endring i foreldrenes holdning. Det viser at omega-3 har langtidsvirkning og at endring i barns atferd, også endrer foreldrenes holdning, sier Smith.

<p>OMEGA-3-RIK: Det er ikke ofte barn får i seg nok omega-3-holdige matvarer. Daglig inntak av fiskeolje kan være løsningen.<br/></p>

OMEGA-3-RIK: Det er ikke ofte barn får i seg nok omega-3-holdige matvarer. Daglig inntak av fiskeolje kan være løsningen.

Foto: Magnar Kirknes, VG

Studien viste at barna som fikk omega-3-tilskudd ble mindre aggressive. Foreldrene rapporterte at barna forbedret seg både når det gjaldt innagerende og utagerende atferd. Den positive utviklingen forsterket seg videre i 6 måneder etter at barna hadde sluttet å bruke produktet.

Barna som fikk placebo hadde også fremgang det første halve året, noe forskerne tror kan ha vært den såkalte placeboeffekten. Denne gruppen fikk en tydelig tilbakegang når behandlingsperioden ble avsluttet.

Etter 12 måneder ble det registrert en tydelig forskjell mellom omega-3 gruppen og kontrollgruppen som drakk placebo.

Utfordrende fagfelt

Mari Helene Kårstad er klinisk ernæringsfysiolog og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Hun har ikke lest studien, men sier at forskningsfeltet rundt ernæring er krevende.

– Dette er noe man har forsket på over lengre tid, men utfordringen med disse studiene er kvaliteten. Generelt er det en utfordring i ernæringsforskningen å finne effekten av ett enkelt næringsstoff, sier hun til VG. 

Hun stiller seg likevel positiv til studien som en del av det å bygge opp kunnskapen rundt både den psykiske og fysiske effekten av omega-3 i kostholdet hos mennesker, men understreker at det er langt igjen før vi har funnet frem til klare svar.

– I Norge anbefaler vi tran til barn fra de er fire uker gamle på grunn av omega 3-fettsyrene og vitamin D.

- Bør forskes mer

<p>ERNÆRINGSFYSIOLOG: Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger.<br/></p>

ERNÆRINGSFYSIOLOG: Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger.

Foto: Privat

Også ernæringsfysiolog og forsker Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger, som har arbeidet mye blant annet med barn og kosthold, stiller seg positiv til studien. Hun understreker imidlertid at hun ikke har lest den, og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det er jo sånn at mesteparten av hjernen vår består av fett. Noen tidligere studier har antydet at omega-3 kan ha effekt på psykiske lidelser som angst og depresjon.  Det er en utfordring å få gode nok objektive mål for atferd, men jeg er såpass positiv at jeg tenker at dette høres lovende ut, sier hun. 

- Hva kan det bety hvis man greier å isolere en effekt av omega-3 på barns atferd?

- Om noen barn kan ta omega-3-tilskudd i stedet for sentralstimulerende midler, vil det være veldig bra. Men det er klart, det må forskes mer. Hvis man kan finne en optimal dosering av omega-3, og på den måten bruke et næringsstoff til å korrigere problematisk atferd, er det positivt. Men store mengder av et næringsstoff kan også være farlig, sier hun, og advarer foreldre mot å eksperimentere. 

- Det må i tilfelle gjøres i samråd med behandlende lege. Jeg vil likevel anbefale alle å ta den daglige skjeen med tran, fordi det også inneholder vitamin D, sier Lind Melbye. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse