Hovedinnhold

- Mange pasienter snytes for informasjon!

Spør ekspertene NÅ - Tett på nett

EKSPERTPANELET: Tom Sørum, Knut Fredrik Thorne, Thorsteinn Skansbo, Espen Rekkedal og Janne Larsen gir råd og veiledning om rettigheter ved pasientskader. Foto: Anders Park Framstad
EKSPERTPANELET: Tom Sørum, Knut Fredrik Thorne, Thorsteinn Skansbo, Espen Rekkedal og Janne Larsen gir råd og veiledning om rettigheter ved pasientskader. Foto: Anders Park Framstad
(VG Nett) Pasientombudene etterlyser mye bedre informasjon og oppfølgning av folk som blir feilbehandlet. Mange aner ikke hva slags rettigheter de har.

Mange klagesaker trigges av at pasienter som har blitt påført skade, ikke får noen unnskyldning av helsevesenet.

Les også:Slakter Norsk Pasientskadeerstatning i fersk undersøkelse

VG har kartlagt 40 liv som ble ødelagt i Helse-Norge: Det går igjen at de skadede i stor grad blir overlatt til seg selv, og selv må finne ut hvordan de skal klage og hva de har krav på.

Akkurat nå svarer VG Netts ekspertpanel deg på hvilke rettigheter du eller dine har som pasient.

TETT PÅ NETT:Send inn spørsmål og se svarene her!

- Det som slår meg, er at så mange av pasientene ikke har fått hjelp eller informasjon fra sykehuset eller legen, etter at skaden har skjedd. Det er min erfaring som jurist i Helsetilsynet, og noe jeg får høre i jobben som pasientombud stadig vekk, sier pasientombud Knut Fredrik Thorne i Akershus.

Etter at VGs serie om feilbehandling og svikt i helsevesenet startet, har pasientombudene blitt nedringt.

- Veldig mange av personene som henvender seg til oss, har aldri fått noen forklaring, men blir møtt av en mur av taushet. Lenge i ettertid kan det vise seg at pasientene har vært utsatt for til dels alvorlig feilbehandling, sier Thorne.

Les også:Anslaget: Fem dør hver dag

Kan få bistand

VG Netts ekspertpanel består av noen av Norges fremste eksperter på pasientskader og erstatningsrett.

- Hva slags informasjon er det vanligst at pasientene snytes for?

- Det er dessverre slik at pasientene ikke får vite at noe har gått galt og at de har vært utsatt for en uheldig hendelse eller en feil, sier pasientombudet.

- Hva er det viktigste folk kan gjøre, hvis de føler seg feilbehandlet eller utsatt for svikt i helsevesenet?

- I første omgang kan de selv ta dette opp med helsetjenesten det vil si sykehuset, fastelegen og kommunen. Dersom de ikke får tilfredstillende svar på sine spørsmål vil jeg anbefale at man kontakter Pasient- og brukerombudet i fylket, sier Knut Fredrik Thorne.

Les også:- Skandale at så lite er gjort

Klagen bør tas opp så snart som mulig. Mener man at man ikke har fått forsvarlig behandling er Helsetilsynet i fylke rette instans. Mener man at man har krav på erstatning er NPE rette instans. Pasient- og brukerombudet kan bistå med klagen, og eventuell søknad til NPE om erstatning.

- Hva gjør jeg hvis jeg er så skadet, at jeg ikke orker å klage eller å kjempe for erstatning?

- Ber om bistand fra Pasient- og brukerombudet i ditt fylke.

Pasienter har med svært få unntak rett til å se sin journal på sykehuset. Det skal derfor ikke være nødvendig å holde oversikt over det detaljerte forløpet i sin egen sak.

- Mange fører dagbøker, men i utgangspunktet har alt helsepersonell plikt til å journalføre alt som er relevant og nødvendig om din helsetilstand, forklarer pasientombudet.

- Du bør følge med

Advokat Thorsteinn Skansbo, partner i Codex advokatfirma i Oslo, er blant de erfarne ekspertene som svarer deg på dine spørsmål.

- Kan jeg ringe rett til Norsk pasientskadeerstatning og la dem ordne resten?

- Nei, NPE trenger fullmakt for å kunne innhente journaler og andre dokumenter av betydning for saken. Denne fullmakten får NPE i skademeldingsskjemaet du fyller ut og signerer. NPE må også vite hvor du har fått behandling hen og hvilke instanser de skal henvende seg til. Dette er også informasjon du gir i skademeldingsskjemaet. Derfor må dette skjemaet sendes inn til NPE, sier Skansbo.

Etter du har gjort dette, skal i utgangspunktet NPE innhente den øvrige informasjonen som er nødvendig. Det kan likevel være smart å følge med.

- NPE skal henvende seg til alle aktuelle behandlingssteder slik at saken blir best mulig opplyst. Du skal ikke stole på at dette skjer automatisk, svarer Skansbo.

- Når har jeg krav på pasientskaderstatning?

- Som utgangspunkt må det foreligge en feilbehandling. Dernest må du ha et økonomisk tap på grunn av feilbehandlingen som overstiger 5.000 kroner. Dersom du er blitt utsatt for behandling du mener er kritikkverdig, og ønsker å rette søkelyset på dette, er det Helsetilsynet som er riktig instans, sier Thorsteinn Skansbo.

- Hvor skadet må jeg være for å ha rett til erstatning?

- Det holder at du er utsatt for en feilbehandling og har et økonomisk tap på grunn av dette som overstiger 5000 kroner.

Enkelte erstatningsposter, som ménerstatning, avhenger av hvor skadet du har blitt. For å ha krav på ménerstatning må du som hovedregel ha en medisinsk invaliditetsgrad som overstiger 15 prosent. Dette fastsettes av spesialist.

Skansbo anbefaler å ta kontakt med en advokat som har person- og pasientskadeerstatning som spesialfelt.

- En slik advokat vil ofte lettere se hvilke grep som bør gjøres i saken. En spesialisert advokat vil også lettere se hva du har krav på i erstatning, slik at du blir tryggere på at erstatningen du mottar er riktig, sier advokaten.

- Dere advokatene som jobber mye med pasientskadesaker, hvilke utfordringer går igjen i kampen for å få erstatning?

- Det er ofte et problem å få innvirkning nok i utredning av sakene. NPE ønsker å stå for all utredning, men som advokat ønsker du at klienten skal få sin sak godt nok belyst. Dette viser seg ofte ved valg av spesialist i NPE-saker, hvor NPE som regel ønsker å bestemme hvilken spesialist som skal brukes, uten at advokaten og pasienten konsulteres.

- Det finnes flere eksempler på at erstatningsbeløpet som blir tilbudt av Norsk pasientskadeerstatning, mangedobles dersom folk orker å klage og ta saken inn for domstol. Hva skyldes det?

- Det er NPE som i hovedsak utreder sakene som bringes inn for organet. Det er ofte først når et vedtak foreligger at man som pasient kan se hva NPE eventuelt mener ikke er bevismessig godt nok belyst, og som man da kan gripe fatt i ved en klageomgang. I forhold til domstolene er det slik at det først er ved en slik prøving at den som avgjør saken får treffe pasienten. Ofte er det også ved domstolsbehandling slik at det oppnevnes en ny spesialist som treffer og undersøker pasienten. Dette gjøres ikke av de legene som NPE engasjerer som spesialister. Å undersøke pasienten før man trekker en konklusjon kan ofte lede til et annet resultat enn hva man kun kan se av journaldokumentene, sier Skansbo.

Kan få advokathjelp - i etterkant

Det er ikke mulig å få dekket utgifter til advokat mens saken er til vurdering hos NPE. Dersom det fastslås at pasienten har vært utsatt for feilbehandling, vil dette imildlertid bli vurdert.

- Her dekkes det NPE vurderer som rimelige og nødvendige utgifter etter offentlig salærsats, sier Skansbo.

Eventuelt arbeid som advokaten gjør og som NPE ikke vurderer som rimelig og nødvendig vil ikke bli dekket.

- Disse utgiftene er du i tilfelle selv ansvarlig for at blir betalt. Om dette blir aktuelt, og i hvilken eventuell utstrekning, vet man ikke noe om før saken, sier Thorsteinn Skansbo.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer