Kulen i brystet var på størrelsen med en tennisball da han ble sendt hjem fra legesenteret for andre gang.
Ut av brystvorten piplet det blod og puss - men legen mente at antibiotika var en tilstrekkelig kur. Peter Franks er én av mange som har fått livet ødelagt av tabber, svikt og uhell i helsevesenet.
15 000 nordmenn blir hvert år påført skader for livet på sykehus, ifølge et anslag gjort for Helsedepartementet i 2004. Det samme anslaget antar at 2000 personer dør hvert år - altså fem mennesker hver eneste dag.
Utregningene ble gjort av legenestor Peter F. Hjort basert på internasjonale rapporter, og er den eneste beregningen som finnes i Norge.
- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne etter å ha lest saken om Franks og de 39 andre pasienthistoriene VG har kartlagt.
- Hvis det hadde blitt kjent at 2000 dør i trafikken hvert år, så hadde samferdselsministeren fått sparken. Men i helsevesenet møtes disse tallene med et skuldertrekk, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne.
Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst sier at målinger som er gjort i senere tid viser det samme nivået som anslaget til Hjort:
- Det er mange som ikke er kjent med at vi har en så stor utfordring, sier Mikkelsen.
Rasende
Kreften kunne ha blitt fanget opp ved første konsultasjon hos Peters fastlege, ifølge Pasientskadenemnda.
En tidlig behandling ville ha gitt gode odds.
- Vi går ut i fra at sykdommen ville medført langt mildere behandlingsprosedyrer, samtidig som overlevelsesprognosen ville vært vesentlig forbedret med mulighet for fullstendig helbredelse, skriver NPE i februar 2011.
Isteden fikk den aggressive kreften spre seg i et halvt år ubehandlet.
Nå ebber mannens liv nådeløst ut.
- Ja, jeg er rasende. Rasende for at sønnen min mister faren sin. Legen gjorde ganske enkelt ikke jobben sin, sier Franks i sykesengen på Radiumhospitalet til VG.
Den avmagrede kroppen spenner seg når han snakker.
Franks mener at ansvaret for feilbehandling er pulverisert i Norge, og at det forårsaker at samme feil gjøres igjen.
- Hvis jeg kunne ha saksøkt fastlegen, så hadde jeg gjort det. Andre leger kunne ha lest om søksmålet i avisen. Da ville de ha skjerpet seg for å unngå å gjøre denne feilen selv. Men leger i Norge trenger ikke å ta ansvar for sine feil. Det er det staten som gjør, fastslår Peter Franks.
52-åringens fastlege ønsker ikke å svare på noen av VGs spørsmål om saken. I en e-post skriver legen:
«Dette er en veldig trist sak for pasienten og hans familie, og den viser at diagnostikk kan være vanskelig».
Fikk feil beskjed - to ganger
Peter Franks og kona, Susan Penty (44), er britiske. De har vært fast bosatt i Norge de siste ti årene. Sønnen deres, Alex (9), er oppvokst på Hvalstad. Peter har også en 23 år gammel datter fra et tidligere ekteskap.
Da mannen oppsøkte sin fastlege 12. juni 2006, var kreften på et tidlig stadium. Kulen var da på én centimeter.
- Fastlegen spurte om noen i familien hadde hatt kreft. Jeg svarte at: Ja, søsteren min døde av brystkreft. Faren min døde av prostatakreft. Da ble det tatt blodprøver og legen sendte meg til mammografi. Så ringte hun meg opp etter en uke og sa: Nei, du har ikke brystkreft.
Pasientskadenemnda mener at legen burde ha henvist ham til vevsprøve i tillegg - fordi at kreft ikke kan utelukkes ved en negativ mammografi alene.
Fem måneder senere var han til ny konsultasjon ved legesenteret. Da var det en annen lege som tok imot ham.
- Heller ikke da kjente legen igjen de to eneste synlige symptomene på brystkreft. Da hun bare ville sende meg hjem med en resept på antibiotika, sa jeg nei. Jeg ville ha kulen fjernet, sier Franks.
To måneder senere skulle klumpen fjernes ved Sykehuset Asker og Bærum:
Han lå avkledd på operasjonsbordet. Det var tegnet et kryss hvor kirurgen skulle skjære. Hun reagerte umiddelbart da hun så den verkende kulen - og fikk tatt vevsprøve i løpet av ti minutter.
- En uke senere ringte hun tilbake og sa at det var kreft - og den hadde spredt seg til skjelettet.
Den radmagre kroppen hans rister, når han snakker om dødsdommen. De innhulede kinnene og den gjennomsiktige huden stripes av tårer.
- Når kreften har spredt seg til beina, er det ingen vei tilbake. Jeg var helt knust. Det eneste som betyr noe når man har blitt dødsdømt, er familien, kona og barna dine, sier Peter.
- En helvetes kamp
Etter tre års kamp for erstatning, tilbød NPE ham til slutt 2,7 millioner kroner i kompensasjon. En latterlig lav sum, mener Franks, som har anket.
- Det har vært en helvetes kamp for å bevise at jeg fikk feil diagnose to ganger fra legesenteret, og det har vært en kamp for å få erstatning. Dette har tæret veldig på de siste kreftene våre.
Advokaten hans, Edmund Asbøll, konstaterer at det foreligger et klart regelbrudd, ved at legen ikke foretok nødvendige tiltak for å stille riktig diagnose.
- Dette har medført svært alvorlige konsekvenser. Saker som Franks er blant de mest alvorlige feilbehandlingssakene vi har, fordi konsekvensene kan skille mellom liv og død, sier Asbøll.
Den andre legen som sendte Franks hjem fra legesenteret, med tenninsballstor og verkende kreftkul, ønsker ikke å uttale seg om saken.
«Hun synes saken er trist for pasienten og hans familie, men har ingen kommentarer utover dette,» skriver Peters fastlege, som formidlet VGs henvendelse.
En av landets fremste ekspert på brystkreft, Rolf Kåresen, sier at Peter Franks' fastlege helt klart burde ha tatt en vevsprøve.
- Bør kjenne prosedyrene
Professor Rolf Kåresen har ikke vært sakkyndig i 52-åringens sak, men får den fremlagt av VG.
Han er helt klar på at det skulle vært sørget for en vevsprøve allerede ved første konsultasjon hos fastlegen.
- Alle menn og kvinner som har en følbar, lokalisert svulst skal til komplett trippeldiagnostikk. Det hersker det ingen tvil om. Dette ligger også som klare retningslinjer i handlingsplanen for kreftbehandling i Norge.
Kåresen, som også har fartstid som sakkyndig for NPE, tilføyer at det i alle fall skulle ha vært gjort en trippeldiagnostikk ved andre forsøket.
Nestoren opplyser at det er gode sjanser for helbredelse ved tidlig behandling av brystkreft, også for menn.
- Ved behandling av en svulst på én centimeter er det 80-90 prosent sjanse for overlevelse etter ti år, som er veldig bra. Det er stor forskjell på muligheten til å overleve ved behandling av en så liten kul og en på fem centimeter, sier han.
Selv om bare 15-20 menn får diagnosen brystkreft i Norge i året, mener professor Rolf Kåresen at leger bør kjenne prosedyrene ved klare symptomer på brystkreft.
Han har blant annet mottatt kongens fortjenestemedalje i gull for fremragende legetjeneste i Norge.
Kreften har vokst seg inn i hoftebenet til Peter Franks. Kun morfin lindrer smertene til 52-åringen.
Kona Susan skjøtter jobb og tar vare på sønnen, mens ektemannen ligger lenket til sengen. Hun forteller at hjertet hennes stopper hvis mannen ikke svarer på telefonen når hun ringer.
Hun gråter når hun viser feriebilder fra i fjor. Der smiler Peter til henne på alle bildene.
- Peter vil at halve asken hans skal spres på Oslofjorden, slik at han alltid kan seile med sønnen vår og meg. Resten av asken ønsker han spredd på engen hvor vi møttes for første gang, sier Susan Penty.
Status: Pasientskadenemda har erkjent erstatning
