Hovedinnhold

Forbrukerrådet: - Skandale at så lite er gjort

Danskene og svenskene leder på sikkerhetsarbeid

MISFORNØYD: Terje Kili i Forbrukerrådet har i årevis etterspurt mer informasjon om kvaliteten i helsevesenet. Foto: Alf Øystein Støtvig
MISFORNØYD: Terje Kili i Forbrukerrådet har i årevis etterspurt mer informasjon om kvaliteten i helsevesenet. Foto: Alf Øystein Støtvig
(VG Nett) Underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet er frustrert over norske helsemyndigheters manglende oversikt og manglende informasjon om behandlingskvalitet.

Det er nå seks år siden Forbrukerrådet etterlyste bedre og offentlig tilgjengelige data for kvaliteten i det norske helsevesenet.

Les også:Fem dør hver dag

Lite har skjedd.

- Det må kunne kalles en skandale, sier Terje Kili i Forbrukerrådet.

Svenske pasienter kan velge behandlingssted ut i fra 130 ulike kvalitetsmålinger offentliggjort på nettet. Danske helsemyndigheter har kjørt knallhardt på økt pasientsikkerhet i en årrekke. I Norge har praktisk talt intet skjedd i Norge siden et titall statistikker ble lagt ut på frittsykehusvalg.no i 2004.

- Det er bare gammalt ræl som ligger der. Det avspeiler en manglende vilje til å få gjort noe. Vi henger langt etter, beklager seksjonslederen for offentlige tjenester hos forbrukernes vaktbikkje.

Upopulære målinger

Samme år som Kili skrev sitt første purrebrev offentliggjorde riktignok Kunnskapssenteret for Helsetjenesten målinger av dødelighet etter hjerteinfarkt, hoftebrudd og hjerneslag ved norske enkeltsykehus. Men det var alt annet enn populært, og er siden ikke gjentatt.

Les også:- Halvparten av feilene kan forebygges

Ut fra de unnskyldningene Forbrukerrådet har mottatt gjennom seks år peker Kili på to forklaringer som han mener har vært viktigere enn andre.

- For det første har vi et regelverk i Norge som til en viss grad har ivaretatt personvernet i for stor grad. Det har gjort det vanskelig å følge det enkelte individ i helsevesenet over tid, noe man er avhengig av hvis man skal etablere kvalitetsmålingssystemer som gir god læring.

- For det andre har det rett og slett ikke vært noen større interesse. Noen har kanskje også fått lov til å trenere.

- Hvorfor det?

- Det handler nok om det å bli sett i kortene. Legeforeningen har nok vært litt redd for medieoppslag som «Her dør du - her overlever du», og som ikke tar inn over seg hvor vanskelig pasientbehandling kan være, sier Kili.

OVERSIKT:De ble ødelagt i helsevesenet - over 200 historier

Har du selv opplevd feil og mangler i helsevesenet?Del din historie!

Samtidig ser han en klar bedring i Helse- og Omsorgsdepartementets siste oppdragsdokumenter til helseforetakene, den pågående pasientsikkerhetskampanjen «Trygge Hender» og planene om en ny helseportal til sommeren.

- Blir det bra nok?

- Nei, men det blir en start som gjør at vi kan ha forventninger, sier Kili.

Har statistikk

Norge har lag vei å gå før vi når igjen våre naboland. I Danmark jobber sykehus med å redusere antall pasientskader med 30 prosent. Fem sykehus som inngår i prosjektet Pasientsikkert Sykehus, ønsker i tillegg å redusere antall tabbedødsfall med 15 prosent.

- Vi har i mange år jobbet for å bedre pasientsikkerheten i Danmark, og oppnådde gode resultater. Dette prosjektet er ganske unikt med et så stort engasjement på sykehus i alle fem regioner i Danmark. Det vil bidra til å opprettholde og forbedre Danmarks stilling som et av de ledende landene i pasientsikkerhet, sier formann i Dansk Selskab for Patientsikkerhed (DSP), Kristian Ebbensgaard i en pressemelding.

DSP er et forum for å bedre pasientsikkerheten i helsevesenet.
Målet for disse sykehusene er også 30 prosent færre skader - og med dette fremme sikkerheten i det danske helsevesenet.

Hva gjør jeg om skaden først er ute? Ekspertene svarer fredag klokken 12.00!Send inn spørsmål!

Dette skal de gjøre blant annet ved å redusere antall hjertestans, eliminere en rekke sykehusinfeksjoner og forebygge trykksår og medisineringsfeil.

I Sverige og Danmark er det gjort undersøkelser som viser omfanget av «uheldige hendelser», med prosenttall på 8,6 og 9 prosent. Kunnskapssenteret for helsetjenesten prøver nå å kartlegge hvor ofte feilbehandling skjer i Norge, og kommer først med resultater denne sommeren.

- Norge kan bli bedre

Pasientombud Knut Fredrik Thorne i Akershus, tidligere jurist ved Helsetilsynet i Østfold, opplyser at danskene tidligere slet med et helsevesen som manglet tillit i befolkningen.

- De hadde noen veldig stygge saker der for ti års tid siden. Det de gjorde da, var å snu helt om og bli mye mer åpne om sine feil. Det er full åpenhet i det danske helsevesenet nå, samtidig som befolkningens tillit til helsevesenet har steget betraktelig, sier Thorne.

- Mener du at det norske helsevesenet er for lukket om sine feil?

- De har et betydelig forbedringspotensiale. Feil kan skje, men i dag er det ikke tilstrekkelig åpenhet om dette. Det viser også disse 40 historiene VG har kartlagt. Denne gjennomgangen viser at selv små feil kan få store konsekvenser for den enkelte pasienten, og da må alt gjøres for å begrense disse feilene, sier han.

- Interessant

Først i år satt Helse- og omsorgsdepartementet i gang en landsdekkende pasientsikkerhetskampanje, som drives av Kunnskapssenteret. Kampanjen «I trygge hender» 27. januar 2011.

VIL OFFENTLIGGJØRE: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto: Jan Petter Lynau
VIL OFFENTLIGGJØRE: Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto: Jan Petter Lynau

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen opplyser at norske myndigheter har foreslått endringer som vil gjøre kvalitetstall offentlige.

- Er du enig i at Norge ligger langt bak Danmark og andre nordiske land når det gjelder innsats for økt pasientsikkerhet?

- Uten at jeg kjenner systemene i Sverige og Danmark godt, er det mulig de måler mer enn oss. Men når vi har sammenlignet kreftregistre med Danmark, lå vi bedre an i behandlingstid, sier Strøm-Erichsen.

Les også:- Gjør et enormt inntrykk

Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) synes det er interessant å se til hva dansk og svensk helsevesen gjør for å sikre pasientene.

- Det kan synes som om Sverige og Danmark har holdt lenger på med temaet pasientsikkerhet, enn hva som er gjort i Norge. Det har tatt lenger tid her, men nå er det større fokus på feltet, politisk og ellers.

Jørstad understreker at det kan være ulikheter mellom dansk, svensk og norsk helsevesen som gjør at man ikke kan sammenligne direkte på alt, men tilføyer:

- Generelt er viktig å se hen til sammenlignbare land for å prøve å plukke opp, og lære av det de andre gjør bra også, sier Jørstad.

DETTE GJØR DE I DANMARK OG SVERIGE

HJELP INNEN 48 TIMER:

Danske myndigheter gav i 2007 en ventetidsgaranti til alle danske borgere. Ved mistanke om kreft skal videre undersøkelser være påbegynt senest innen 48 timer.

Norge: Ikke innført. Initiativtakere bak den nyopprettede kampanjen INNEN 48 TIMER ønsker at en tilsvarende garanti vedtas i Norge.

KVALITETSMERKING AV SYKEHUS:

Danmark og Sverige har innført kvalitetsindikatorer, hvor pasientene enklere kan sile ut sykehus som ikke står til deres forventninger.

På Sundhedskvalitet kan du sammenligne opplysninger om kvalitet og service ved danske landets som: innleggelses varighet, antall gjeninnleggelser, ventetider, hygiene. Folk kan taste inn sykdom og inngrep - og ut fra det få en karakter på hvor god kvalitet sykehuset tilbyr.

Norge: I løpet av året publiserer Kunnskapssenteret en indikator hvor norske sykehus kan sammenlignes på ulike kriterier for kvalitet.

En lignende smilesfjesordning ble foreslått i 2007 av forrige leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Harald T. Nesvik (Frp)

JOURNALER PÅ NETT:

I Danmark, Sverige, USA og England tilgjengeliggjøres hele, eller deler av, pasientjournalen på nett. Ifølge Teknologirådet viser erfaringene fra andre land at tilgang til egen journal på nett er med på å styrke pasientenes autonomi.

Norge: Teknologirådet og tre representante fra Høyre foreslo dette i fjor. Ikke innført.

TRAFIKKLYSMODELL:

I 2002 innførte traumeavdelingen ved Tölö-sykehuset i Helsinki en såkalt trafikklysmodell. Den går ut på at pasienter klassifiseres på basis av hvor alvorlig diagnosen deres er.

Norge: Dette ligner den såkalte «triage»-modellen som brukes i flere norske sykehus, men trafikklysmodellen skiller seg ut ved at retningslinjene er strengere.

SJEKKLISTE FOR KIRURGER:

Tre danske sykehus har innført en sjekkliste for sikrere kirurgi, som ble lansert av Verdens helseorganisasjon i 2008.

I en utprøving av sjekklisten ved ca. 4000 operasjoner ved sykehus verden over, ble det dokumentert at både dødelighet og komplikasjoner ble betydelig redusert, ifølge en rapport publisert i New England Journal of Medicine.

Norge: Dette prøves nå ut ved ett sykehus.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer