Hovedinnhold

Anklager myndighetene for talltriksing i rusomsorgen

DØDELIG STOFF: En brukerdose heroin klargjøres på gata i Oslo. Over 3000 mennesker står i kø for å få behandling for rusproblemer her til lands. Foto: JAN JOHANNESSEN
DØDELIG STOFF: En brukerdose heroin klargjøres på gata i Oslo. Over 3000 mennesker står i kø for å få behandling for rusproblemer her til lands. Foto: JAN JOHANNESSEN
(VG Nett) Veteraner innen rusbehandling i Norge mener helsemyndighetene trikser med tall for å få ned behandlingskøene.

Denne saken handler om:

Tips oss

Per i dag står over 3000 mennesker i kø for å få behandling for rusproblemer. Et av landets mest betente samfunnsproblemer er blitt en verkebyll for både politikere og helsepersonell.

Nå antyder flere ledende skikkelser innen rusomsorgen i Norge at helsemyndighetene forsøker å kutte ned denne køen ved å fokusere på korttidsbehandling av rusavhengige.

HAR DU TIPS VEDRØRENDE SAKEN?  Kontakt VG Netts journalister her!  

På den måten øker gjennomstrømmingen - flere hjelpetrengende blir tatt inn i systemet, men de blir også fortere «ferdig». Ofte altfor tidlig, mener flere.

- Det er jo en måte å få ned de stygge, lange køene på, sier Øyvind Hansen.

Han er grunnleggeren av Solliakollektivet, og har 40 års erfaring med behandling av rusavhengige.

- Det har vært en klar dreining siden rusreformen i 2004: Det går mer og mer i retning av korte behandlingsopphold og medikamentell behandling på bekostning av langtidstilbud.

- Min mening og vår erfaring - som også oppføringsundersøkelser viser - er at det er nødvendig med langtidsbehandling for å folk til å klare å holde seg rusfrie etter behandlingsoppholdet.

- Sykeliggjøring

Ifølge Hansen kan det virke som om det ikke lenger er et prioritert mål å gjøre pasientene rusfrie, men i stedet redusere skaden de påfører samfunnet.

- Man har firet litt på kravene på en måte. Det er medisinen som dominerer rusfeltet, og den psykososiale biten kommer i bakgrunnen. Denne sykeliggjøringa går på bekostning av langtidsbehandling og rusfrihet.

I Helse Sør-Øst har man nettopp inngått nye avtaler med 19 ideelle organisasjoner om rusbehandling. Budsjettet er økt med nærmere 100 millioner kroner, og antall behandlingsplasser med cirka 20, ifølge et skriv fra det regionale helseforetaket.

- Vi har gått igjennom tallene, og det er ikke en reell økning. Det er flere pasienter som får behandling, men det har ikke blitt flere behandlingsplasser. Det er en lek med tall, sier Erling Pedersen, leder for Fagrådet innen rusfeltet i Norge.

- Det er et alvorlig signal i en tid med stort behov at man bygger ned langtidsbehandlingen og tilbudet for dobbeltdiagnosepasienter, sier han.

Pedersen ønsker flere korttidsplasser velkommen, men ikke for enhver pris.

- Det er jo ikke slik at vi har for mange behandlingsplasser i Norge. Vi må gjerne få flere plasser til korttidsbehandling, men det må ikke gå på bekostning av langtidsplasser, sier Pedersen.

- Vi aner konturene av en ny ruspolitikk, og ser alarmsignaler som hele feltet vil bli berørt av, sier Pedersen.

- Vårt mål er rusfrihet

En av dem som ikke nådde opp i den siste anbudskonkurransen hos Helse Sør-Øst, er stiftelsen Phoenix Haga på Mysen. Phoenix Haga er et såkalt terapeutisk samfunn, som driver langtidsbehandling med fokus på kognitiv terapi uten medikamenter, som subutex og metadon (såkalt legemiddelassistert rehabilitering, LAR). Nå trues stiftelsen av nedleggelse.

- Vi er en behandlingsinstitusjon som har eksistert i 22 år, med et veldig solid fagmiljø, og kan vise til veldig gode resultater. Mellom 67 og 72 prosent av de som gjennomfører behandlingen hos oss er helt rusfri etter fem år. Dette er oppsiktsvekkende gode resultater, også i internasjonal sammenheng, sier daglig leder Terje Turøy.

Han er enig med Hansen og Pedersen i at langtidsbehandling er blitt nedprioritert.

- Det er en dreining mot korttidsbehandling og medisinering av rusavhengige. Man kan naturligvis behandle flere mennesker dersom man kutter i behandlingstiden, men vårt mål er å gjøre folk helt rusfrie. Det krever en annen type behandling, sier Turøy.

Han mener ettervern og langvarig oppfølging er helt nødvendig om man har til hensikt å hjelpe rusavhengige tilbake til samfunnet.

- Det er et paradoks at Helse Sør-Øst bygger ned denne typen tiltak, mens Helse Vest har motsatt prioritering. De har etablert et tilbud basert på vår behandlingsmodell, nettopp fordi vi lykkes med å gjøre narkomane helt rusfri.

- Ønsker mer korttid

Direktør for eksterne tjenester i Helse Sør-Øst, Stig Grydeland, innrømmer at langtidsprioritering er blitt nedprioritert.

- Det er riktig at vi har gått noe opp på korttidsbehandling og noe ned på langtidsbehandling.

- Det har å gjøre med generelle betraktninger innen rusfeltet som vi mener er riktige. Vi ønsker en vridning mot mer korttidsbehandling. Vi mener imidlertid også at langtidsbehandling er viktig, og det er slik at det er flere langtidsplasser enn korttidsplasser i denne anskaffelsen, sier han.

Grydeland vil ikke være med på at behandlingstilbudet til rusavhengige har blitt dårlige, og han avviser at det foregår talltriksing.

- Det jeg kan si er at vi nå har økt den økonomiske rammen med nesten 100 millioner kroner. Samlet sett mener vi at det er riktig å si at man har økt tilbudet med cirka 20 plasser.

- Tidligere kjøpte vi plasser, nå kjøper vi døgn - slik at vi betaler for faktisk leverte døgn. Det betyr at samlet sett øker antallet plasser på den omleggingen vi nå har gjort.

- Man må se det samlede tilbudet under ett, både det vi kjøper hos private og det vi selv tilbyr. Det samlede budsjettet er 1,8 milliarder, hvorav 1,2 er satt av til egne helseforetak, sier Grydeland.

- Rusfrihet må ikke være et krav

- Det er et mål å hjelpe flest mulig mennesker ut av rus, men selv om rusfrihet er et mål for de fleste, så må det ikke være et krav for å få hjelp, sier politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet mener at det ikke er mulig å konkludere om enten korte eller lange behandlingsopphold gir best effekt.

- Helsedirektoratet har registrert av offentlig behandlingsstatistikk at det skjer en dreining mot kortere behandlingstider innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). Hvorvidt de regionale helseforetakene som har ansvaret for slik behandling, ønsker kortere behandlingstider, må du spørre helseforetakene om. Generelt kan vi si at vi ikke har forskning som viser at økt bruk av korttidsbehandling fører til bedret behandlingseffekt. Men vi har heller ikke forskning som viser det motsatte. Helsedirektoratet har ikke uttrykt noe ønske om kortere behandlingstider på et generelt grunnlag, sier fungerende avdelingsdirektør Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet.

Hun sier videre at holdningen deres er at det er pasientenes behandlingsbehov og forskningsmessig kunnskap om behandlingseffekt som skal styre lengden av behandlingen pasientene mottar.

- Hva med den økte bruken av LAR? Er det en fallitterklæring?

- Økt bruk av LAR for diagnosen opioidavhengighet (vanligvis heroinavhengighet) er helt i overensstemmelse med offentlig politikk både for å «gjøre mennesker rusfrie» og for å redde menneskeliv. Det er på ingen måte noen fallitterklæring.

- Opioidavhengighet er forbundet med en voldsom økt dødelighetsfare, særlig grunnet overdose. Vi regner godt stabiliserte LAR-pasienter som rusfrie, selv om de går på legemidler. Det er klart dokumentert gjennom norsk og internasjonal forskning at dødeligheten knyttet til overdose faller sterkt for pasienter i LAR sammenlignet med dødeligheten til de som ikke er i LAR.

Engasjerer voldsomt

I Østfold har nåværende og tidligere pasienter, samt lokalpolitikere fra Høyre, SV og AUF mobilisert for å redde Phoenix Haga. En av dem som har engasjert seg, er eks-narkomane Ronny Hansen (32).

- På Phoenix Haga tar de virkelig tak i ting. Det er ikke noe «Playstation-rehab». Det nytter ikke med behandling i en eller to måneder for å forandre rytmen som jeg har jobbet med ti år å få.

ENGASJERT: Eksnarkomane Ronny Hansen ble lagt inn på Phonenix Haga-senteret. Han klarte å bli rusfri i løpet av fire år. Foto: Privat
ENGASJERT: Eksnarkomane Ronny Hansen ble lagt inn på Phonenix Haga-senteret. Han klarte å bli rusfri i løpet av fire år. Foto: Privat


Han sikter til tiden som rusavhenging. Ronny begynte med stoff da han var 17 år.

- Jeg røyka heroin, tok ecstasy og røyka hasj daglig. Ingen hadde tro på at jeg skulle klare dette her.

I en alder av 28 la han seg inn på Phoenix Haga-senteret på Mysen. Fire år senere er han rusfri, mye takket være oppfølgingen han fikk etter den første fasen av behandlingen - et ettervern som er det beste i Norge, ifølge Hansen selv.

- Mora mi, faren min, bestemora mi og dattera har fått tilbake den jeg er. Jeg fungerer som et vanlig menneske. I dag har jeg to jobber, jeg betaler skatt, har bil og stiller opp for dattera mi.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse