Hovedinnhold

Slik unngår du å kaste mat

Her er forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag»

Forvirret? Hva betyr datomerkingen? I VGs guide til datostempling får du svar. Foto: VG
Forvirret? Hva betyr datomerkingen? I VGs guide til datostempling får du svar. Foto: VG
Mange misforstår merkingen. VG lærer deg forskjellen.

VG følger

Gode tips

  • Planlegg innkjøpene og handle etter behov.
  • Oppbevar maten riktig. Sørg for at mat som trenger det kommer raskt i kjøleskap eller fryser.
  • Spis opp maten. Forsyn deg to ganger, i stedet for én for stor porsjon.
  • Ta vare på restemat og bruk i nye middager.
  • Se, lukt og smak! Sjekk kvaliteten på maten før den kastes.
  • Sjekk matprat.no for tips til gode retter av restemat.

I Norge kaster vi hvert år 330.000 tonn spiselig mat.

Hver fjerde vare du kommer hjem med fra butikken, går rett i søpla.

- Mange forbrukere misforstår merkingen, og skjelner ikke mellom «Best før» og «Siste forbruksdag», forteller direktør Halfdan Kverneland Olafssøn i NHO Mat og Drikke.

Det gjør at vi hiver mer mat enn vi trenger. Men kort holdbarhetsdato må også ta mye av skylden for at 25 prosent av maten vi handler inn i butikken, går rett i søppelkassen.

SE HVA DU KAN SPISE I GRAFIKKEN LENGER NED PÅ SIDEN!

Det viser en undersøkelse utført av NHO Mat og Drikke i samarbeid med blant annet Østfoldforskning i Fredrikstad.

Unge kaster mest

På kasttoppen ligger frisk frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. I tillegg kaster vi ferskt kjøtt, ferske kjøttfarser og ferdigmat. Det er størst andel unge som kaster mat.

UT & SPISE? Her er VGs restaurantanmeldelser

Ifølge undersøkelsen er de mer opphengt i om produktet har gått ut på dato enn de eldre.

For å demme opp for økt kasting av mat har næringslivet nå satt i gang et fireårig prosjekt kalt ForMat.

Målet er å redusere matavfallet med 25 prosent innen utgangen av 2015.

Krever mye energi

Hele den norske dagligvarebransjen kaster totalt 50000 tonn mat rett i bøtta. NorgesGruppen, som har 36,9 prosent av dagligvaremarkedet, kaster ifølge egne tall rundt 20000 tonn mat i året.

- Mesteparten av maten kastes fordi den er i ferd med å gå ut på dato, eller fordi kvaliteten er redusert, sier informasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen.

Tone Granaas fra Grønn Hverdag mener at kasting av mat handler mye om at vi planlegger innkjøpene våre for dårlig, og kjøper mer mat enn vi trenger.

VG Debatt: Hansa fatøl ligger vel på en pris(1/2 liter boks) rundt 26-27 kroner i en dagligvareforretning mens en Tuborg ligger på rundt 20 kroner. Hva skyldes denne forskjellen?Delta i debatten her!

- Kasting av mat er først og fremst et problem fordi produksjon av matvarer krever mye energi, landareal og store klimagassutslipp, sier Granaas.

Dette betyr merkingen

«SISTE FORBRUKSDAG»
(Kan være helsefarlig å gå over dato!)

Lett bedervelige matvarer som fersk fisk, kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse, skal merkes med «Siste forbruksdag». Det betyr siste dag maten kan spises, forutsatt riktig oppbevaring og uåpnet emballasje. Etter «Siste forbruksdag», skal det stå dag, måned og årstall. Denne datoen bør respekteres, fordi maten kan bli helsefarlig etter siste forbruksdag.

«BEST FØR»:
(Kan spises etter datostempling!)

Mat med lang holdbarhet, som tørrvarer og hermetikk, merkes «Best før + dato», eller «Best innen utgangen av». Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de spises lenge etter datostemplingen.

«Pakket i beskyttet atmosfære» betyr at det er brukt pakkegasser for å forlenge holdbarheten.

Det er ikke krav om å merke næringsmidler med innpakningsdag eller produksjonsdag. Mange produsenter velger likevel å oppgi dette fordi forbrukere vil vite hvor fersk maten er.
(Kilde: Matportalen.no)

LES:Bønder beskylder Tine for å utvanne geitosten

Ikke spis mat som er gått ut på dato
Mattilsynet råder deg til å ikke spise mat som er gått ut på dato. Det er to årsaker til at næringsmidler merkes med holdbarhetsdato: Helse og kvalitet.

- Å spise mat utgått på dato er ikke blant de rådene Mattilsynet gir, sier seksjonsleder Atle Wold i Mattilsynet.
Han understreker at for noen matvarer tikker den biologiske klokken raskere enn for andre. Slike matvarer skal derfor omsettes med holdbarhetsdato, bedre kjent som «siste forbruksdag».

LES:Ønsker «røykelov» for fet og usunn mat

- Matvarer merket med betegnelsen «best før» eller «best før innen», gjelder den varegruppen som ikke representerer helsefare ved oppbevaring utenfor kjølekjeden, sier Wold.

Datoen fastsettes av produsenten med utgangspunkt i en risikovurdering der kunnskap om matvarens sammensetning, produksjon, pakkemateriale, oppbevaring og forventet bruk spiller inn.

Wold forklarer at avtalene de ideelle organisasjonene har med dagligvarekjedene, er basert på at mat skal omsettes til organisasjonene i god tid før datoen går ut.

- Aktører som tar mål av seg til å servere mat til syke og vanskeligstilte, oppfordres til å påse at maten er forskriftsmessig og helsemessig trygg å bruke, sier seksjonssjefen.
FØLG VG NETT PÅ FACEBOOK!

Kilder: Opplysningskontoret for frukt og grønt, Bama, Opplysningskontoret for brød og korn og Opplysningskontoret for melk. Foto: Grafikk: VG
Kilder: Opplysningskontoret for frukt og grønt, Bama, Opplysningskontoret for brød og korn og Opplysningskontoret for melk. Foto: Grafikk: VG


Kilder: Norsk kaffeinformasjon / Ole J. Sønstebø, Eksportutvalget for fisk, og Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Grafikk: VG
Kilder: Norsk kaffeinformasjon / Ole J. Sønstebø, Eksportutvalget for fisk, og Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Grafikk: VG
Kilder: Opplysningskontoret for brød og korn, Opplysningskontoret for melk, og Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Foto: Grafikk: VG
Kilder: Opplysningskontoret for brød og korn, Opplysningskontoret for melk, og Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Foto: Grafikk: VG

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer