Hovedinnhold

Privatlege vil redde liv med omstridt krefttest: – Gjør ikke dette for profitt

<p>ANALYSERER SVULSTEN: På privatklinikken Forusakutten-Kolibri i Sandnes har de begynt med en ny krefttest – som første og eneste i Norge. Ved å gjøre dette, kan legene sjekke hvilke medisiner pasienten vil/ikke vil respondere til. Det har ført til overraskende resultater, blant annet har pasienter med brystkreft respondert på medikamenter som hovedsakelig gis til tarmkreftpasienter. Her er pasient Svein Olav Håland sammen med kreftspesialist Dagfinn Øgreid</p>

ANALYSERER SVULSTEN: På privatklinikken Forusakutten-Kolibri i Sandnes har de begynt med en ny krefttest – som første og eneste i Norge. Ved å gjøre dette, kan legene sjekke hvilke medisiner pasienten vil/ikke vil respondere til. Det har ført til overraskende resultater, blant annet har pasienter med brystkreft respondert på medikamenter som hovedsakelig gis til tarmkreftpasienter. Her er pasient Svein Olav Håland sammen med kreftspesialist Dagfinn Øgreid

Foto: Carina Johansen
SANDNES (VG) Svein Olav Haaland (67) har lungehinnekreft, men får medisin mot brystkreft. For 80.000 kroner lover en gentest å finne perfekt behandling til din svulst. – Funker ikke for alle, advarer erfaren kreftspesialist.

Denne saken handler om:

Tips oss

– Testen er en revolusjon innen behandling av uhelbredelig kreft, sier onkolog ved privatklinikken Forusakutten-Kolibri i Sandnes, Dagfinn Øgreid.

Testen kreftlegen snakker om heter «CARIS» og er utviklet av amerikanske kreftleger. Den kartlegger biologiske egenskaper i en kreftsvulst, og er en såkalt gentest. Denne teknologien er en del av fremtidens kreftmedisin, og kalles persontilpasset medisin. I stedet for at diagnoser som «brystkreft» og «lungekreft» skal avgjør behandling, er det mutasjonene i pasients svulst som legger føring.

Øgreid, som har 30 års erfaring fra offentlig helsevesen, tok i bruk gentesten våren 2017 – som første og eneste i Norge.

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

– Ingen kreftsvulster er like, og ulike svulster krever ulik behandling. Selv om du har brystkreft, er det ikke nødvendigvis brystkreftmedisin som fungerer best.

Bakgrunn: Norge på vei mot et todelt helsevesen, mener kreftlege

Har du tips i denne saken? Kontak VGs journalist her!

Kreftlege: – Big business

Slik gjennomføres en krefttest: Vev fra kreftsvulsten sendes til laboratorium i USA. Den testes og kartlegges, og det lages en unik profil. I Norge brukes denne profilen til å planlegge den beste kreftbehandlingen for en pasient.

– Dette er et av de største gjennombruddene på uhelbredelig kreft noen gang, hevder Øgreid.

SE OGSÅ: Fremtidens kreftmedisin – disse behandlingene gir håp

Steinar Aamdal, onkolog ved avdelingen for utprøvende kreftbehandling ved Radiumhospitalet, er ikke helt enig. Han forteller at gentesting er en del av fremtidens kreftmedisin, men at teknologien ikke er utviklet nok til å kunne tilbys pasienter.

– Jeg skjønner at mange er fristet. Det er jo besnærende å få en behandling som er tilpasset din egen svulst, men det er for tidlig. Dette er kommersialisering av en analysemetode, som ikke er utviklet nok til å bli solgt som et reelt tilbud, sier Aamdal.

– Gentesting av kreftsvulster er blitt big business i USA. Mange pasienter blir svært skuffet når de innser at det ikke finnes medikamenter mot de viktige mutasjonene, sier Aamdal.

– Funker testen?

– Erfaring fra store studier i USA og Europa viser at det ofte er under en av ti som ender opp med å få egnet behandling.

Til dette svarer Øgreid:

– Hva skal du si til en ung mor med kreft som ønsker å leve lenger – at vi har en god test som kan gi deg lenger levetid, men at teknologien ikke er godt nok utviklet til å kunne tilbys deg? Svaret sier seg selv.

Leste du? Norske kreftleger raser over ny medisin-nekt

<p>FREMTIDENS TEKNOLOGI: Steinar Aamdal (til høyre) er enig om at det er for tidlig å tilby gentesting av kreftsvulster til norske pasienter. Teknologien er ikke ferdig utviklet, mener de. Her er han sammen med overlege Svein Dueland.</p>

FREMTIDENS TEKNOLOGI: Steinar Aamdal (til høyre) er enig om at det er for tidlig å tilby gentesting av kreftsvulster til norske pasienter. Teknologien er ikke ferdig utviklet, mener de. Her er han sammen med overlege Svein Dueland.

Foto: Krister Sørbø, VG

Tidlig stadige – få resultater

Kreft i Norge:

* 40 prosent av alle nordmenn får kreft i løpet av livet.

* I 2015 fikk 32.592 mennesker kreft i Norge. Det er en økning på tre prosent siden 2014.

* Økningen er forholdsvis likt fordel mellom kvinner og menn.

* Om lag 30 prosent av menn og 25 prosent av kvinner som får kreft, dør av sykdommen (tall fra 2014).

* Nye beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene.

Kilde: Kreftregisteret og FHI.

I USA og Canada brukes gentesting i offentlig og privat sektor. Det samme er tilfelle i europeiske land, som England og Spania. I Sverige blir gentesting av denne typen heftig debattert. Og i England har regjeringens fremste helserådgiver, Dame Sally Davies, sagt at alle britiske pasienter med avanserte diagnoser skal tilbys en gentest innen fire år – både for å spare helsevesenet utgifter på behandling som ikke funker, og for å skåne pasienter fra unødvendige bivirkninger og ventetid.

Siden april har Øgreid gjennomført 25 gentester i Norge. Ti pasienter har opplevd positive resultater, mens for de resterende femten er resultatene for ferske til at man kan diskutere effekt, hevder legen.

En av dem som har opplevd gode resultater, er Svein Olav Haaland (67). Han fikk kreft i 2003 og har siden hatt flere tilbakefall. I 2016 fikk han påvist lungehinnekreft med spredning, muligens som følge av kontakt med asbest. Mineralet ble tidligere brukt i isolering av bygg, men har vært forbudt siden 80-tallet fordi det er svært kreftfremkallende.

I dag får alle med lungehinnekreft arbeidsskadeerstatning fra myndighetene.

SE OGSÅ: Bekymret for kraftig nedgang i kliniske studier

Pasient: – Slett ikke alle har råd

Hva er immunterapi?

* Behandlingen går ut på å trigge kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. En rekke ulike kreftvaksiner og behandlingsformer som er under utprøving bruker ulike mekanismer i kroppen for å få til en slik stimulering av immunsystemet.

* Overlege Marius Normann ved Aleris forklarer metoden slik: "Kreftcellene har lært seg hvordan de skal lure immunforsvaret ved å kamuflere seg, slik at immunforsvaret slutter å angripe dem. Dermed kan du se på immunterapibehandling som en måte å frata kreftcellene muligheten til å lure immunforsvaret. Se for deg kreftcellene som kamuflerte soldater – vi tar bort kamuflasjen."

Haaland ble satt på en cellegiftkur, men responderte dårlig. 67-åringen kontaktet derfor Øgreid for en «second opinion»-vurdering. Her fikk han anbefalt CARIS-testen.

– Testen viste at immun­behandling kombinert med brystkrefthormoner kunne gi effekt, sier Øgreid.

I dag betaler Haaland for immunterapi-behandling med medikamentet Nivolumab på privatklinikken Forusakutten-Kolibri. Bruk av medikamentet på lungehinnekreft er ikke godkjent i offentlig helsevesen, ifølge Beslutningsforum. Etter tre behandlinger opplevde Haaland at smertene i brystet forsvant. Selv om han ikke er friskmeldt, har trebarnsfaren gått fra å være sengeliggende til å male huset på kort tid.

Syntes du det var dyrt å bruke 80.000 på en test du ikke visste om ville hjelpe?

– Den kostet en del, men jeg hadde ikke problemer med å betale, da jeg har fått erstatning. Uten de pengene, vet jeg ikke om jeg kunne betalt, sier Haaland.

– Slett ikke alle har råd, og det er synd.

– Øgreid, hvorfor er testen så dyr?

– Å analysere 600 biologiske markører i en svulst krever avanserte maskiner. Testen ville kostet det samme for offentlige sykehus. Jeg gjør ikke dette for profitt.

Leste du? Bjørg Dalen reddet livet med privat kreftbehandling

<p>FÅR BEHANDLING: Solveig Stråtveit er kreftsykepleier på Kolibri Medical i Sandnes. Det er hun som følger Svein Olav Haaland gjennom behandlingsløpet. </p>

FÅR BEHANDLING: Solveig Stråtveit er kreftsykepleier på Kolibri Medical i Sandnes. Det er hun som følger Svein Olav Haaland gjennom behandlingsløpet. 

Foto: Carina Johansen

Vil ha testen inn i offentlige sykehus

Øgreid ønsker å få innført CARIS-testen på alle norske sykehus. Kreftlegen bekymrer seg for det han kaller et «todelt norsk helsevesen», og syntes det er synd at de som kan betale får bedre behandling.

– Det var en av grunnene til at jeg begynte som privat onkolog. Jeg mislikte å ikke kunne tilby den beste behandlingen til mine pasienter. Det kan du ikke på offentlige sykehus, mener Øgreid.

Etter å ha fått gjennomført en test, tar pasientene med seg resultatet tilbake til sin behandlende lege, som vurderer videre behandling. Ikke alle leger er like positive til dette.

– Mange leger er vant til å behandle etter fastsatte rutiner og regler, og er skeptiske til å skulle gi en behandling som er utenfor boksen, sier Øgreid.

Så du? Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

Firmaet CARIS har jobbet med kreftleger i 63 forskjellige land og gjennomført analyser på 120.000 pasienter siden 2008, forteller kreftlege og direktør Andreas Voss i CARIS International til VG. 30 prosent av alle pasienter blir bedre som følge av behandlingen, viser forskning publisert i «Journal of cancer research and treatment». Tidsskriftet sammenligner flere lignende tester, hvorav CARIS slår ut som den beste.

Steinar Madsen, fagdirektør i Statens Legemiddelverk, kjenner til CARIS. Han råder imot å løfte frem suksesshistorier, da testen slett ikke funker for alle.

– Det er lett for pasienter å bruke mye penger på noe som ikke virker særlig godt. Mange får litt virkning, men minst halvparten får ingen virkning i det hele tatt. Derfor er historier om enkeltpasienter lite verdt vitenskapelig sett, men effektivt i markedsføring, sier han til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse