Hovedinnhold

Norges fremste kreftleger i bekymringsbrev til Høie: «Urimelig» lang ventetid på nye medisiner

<p>BEKYMRET: Jacob Hygen har blodkreft, og ble frisk med ny kreftmedisin. Her i Larvik. </p>

BEKYMRET: Jacob Hygen har blodkreft, og ble frisk med ny kreftmedisin. Her i Larvik. 

Foto: KLAUDIA LECH, VG
Norske kreftleger slår alarm om tilgangen på nye medisiner. Pasienter dør i ventetiden, skriver de i en bekymringsmelding til Statens Legemiddelverk og helse- og omsorgsministeren.

Denne saken handler om:

Tips oss

«Bekymringen gjelder først og fremst den lange tiden det tar før en beslutning tas,» står det i brevet som VG har fått tilgang til.

– Pasienter som burde fått medisinene dør i ventetiden, bekrefter Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo myelomatosesenter ved Rikshospitalet.

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

Han er en av fem norske overleger som har undertegnet brevet, sendt fra Norsk myelomatosegruppe til helsemyndighetene. Legene, som er Norges fremste på benmargskreft, krever et raskere system for godkjenning av nye medisiner i Norge.

«Det er sterkt ønskelig at det legges mer arbeid i å korte ned vurderingstidene. Hurtig metodevurdering i sin nåværende form er slett ikke hurtig og fungerer i dag ikke tilfredsstillende,» skriver legene, og fortsetter:

«Den lange tiden det tar står i stor kontrast til for eksempel «Kreftpakkeforløpene», hvor formålet nettopp er å unngå forsinkelser i behandling. På denne bakgrunnen er den lange tiden som brukes på vurdering av om nye medisiner skal innføres, helt urimelig».

Les også: Fremtidens kreftmedisin - dette er behandlingen som gir håp

– Vet det finnes medisiner

– Det er en vanskelig situasjon, spesielt fordi vi vet at det finnes medisiner som kan brukes, som ikke er tilgjengelig. De nye medisinene er tatt i bruk i Tyskland og Danmark, mens vi må se pasientene i øynene og si at den ikke finnes her, sier overlege ved avdelingen for blodsykdommer ved St.Olavs hospital, Anders Waage – initativtaker bak brevet.

– Kan medisinen kjøpes privat i Norge?

– Ja, men det er veldig få som har råd til det. De kan koste 700.000 kroner og mer per året, sier Waage.

Vanlig behandlingstid for nye medikamenter hos Beslutningsforum er rundt ett år. Ifølge en kartlegging Waage har gjort, som presenteres i brevet, har prosessen med å godkjenne nye medisiner for myelomatose tatt opp mot to år (se oversikt lenger ned i saken).

Har du tips i denne saken? Kontak VGs journalist her!

– Helt uakseptabelt

Noen av Waages pasienter har fått tilgang til en av medisinen det knyttes store forventning til, Daratumumab, gjennom en forsøksordning på St. Olavs.

En av dem er Jacob Hygen (68). I dag lever han i beste velgående – 17 år etter å ha fått diagnosen myelomatose (en type blodkreft). Immunterapi-medikamentet som kan ha reddet ham, har derimot ligget i godkjenningskø i over to år.

– Det er helt uakseptabelt at andre pasienter ikke får samme medisin som meg. Det føles urettferdig. Vi kan ikke ha et helsevesen hvor spesielle relasjoner eller viljen til å ta deg frem i systemet, gir mulighet for nye medisiner, sier Hygen.

Han er nestleder i Blodkreftforeningen, som har engasjert seg i kampen for raskere tilgang på medisiner. I likhet med legene har de sendt en bekymringsmelding til Høie, datert 14. mars 2017.

Så du? Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

<p>VENTER GODKJENNING: Denne listen med medisiner til godkjenning har norske kreftleger sendt til Statens legemiddelverk - som eksempel på hvor lang tid prosessen kan ta.</p>

VENTER GODKJENNING: Denne listen med medisiner til godkjenning har norske kreftleger sendt til Statens legemiddelverk - som eksempel på hvor lang tid prosessen kan ta.

Foto: Kopi fra brev

Søkte om å få prøve ny medisin

Hygen fikk blodkreft i 1999, som 50-åring. Da hadde han toppjobb i et datafirma og var aktiv på fjellturer og ski. Nå har tobarnsfaren gjennom 17 år hatt flere tilbakefall og vært gjennom tøffe runder med stamcelletransplantasjon. I februar 2017 fikk 68-åringen muligheten til å prøve en av de nye kreftmedisinene som norske leger har størst tiltro til.

Det var overlege Waage som søkte om å få gi Daratumumab til Hygen, som siste utvei. Det finnes nemlig et tidsvindu hvor legemiddelfirmaer, som forsøker å selge et medikament til Norge, gir ut medisiner gratis mens de venter på markedsføringstillatelse. Ordningen kalles «Named Patient Program».

Kreft i Norge:

* 40 prosent av alle nordmenn får kreft i løpet av livet.

* I 2015 fikk 32.592 mennesker kreft i Norge. Det er en økning på tre prosent siden 2014.

* Økningen er forholdsvis likt fordel mellom kvinner og menn.

* Om lag 30 prosent av menn og 25 prosent av kvinner som får kreft, dør av sykdommen (tall fra 2014).

* Nye beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene.

Kilde: Kreftregisteret og FHI.

Waage og hans kolleger fikk medisin til elleve av sine pasienter. Da det viste seg at behandlingen fungerte, fikk legen godkjenning til å fortsette behandlingen på sykehuset – ved å søke om unntaksvedtak.

– Behandligen har fungert godt på meg. Jeg har god helse, og kan leve som normalt med familien min, sier Hygen.

Waage bekrefter at behandlingen har fungert godt.

– Blodkreftpasienter blir lett resistente mot et legemiddel fordi kreftcellene endrer seg hele tiden. Medisinene blir derfor brukt opp, og vi trenger nye medisiner som virker på en annen måte. Dette medikamentet er blant dem jeg har størst tiltro til, sier Waage.

Les også: Kreftspesialist – Norge på vei mot et todelt helsevesen

– Kan ikke helbredes

<p>BEKYMRET: Fredrik Schjesvold, leder for Oslo myelomatosesenter ved Rikshospitalet.</p>

BEKYMRET: Fredrik Schjesvold, leder for Oslo myelomatosesenter ved Rikshospitalet.

Foto: Privat

Myelomatose er en kreftsykdom i benmargen som rammer ca. 380 norske pasienter årlig. De siste årene har det vært en rask utvikling i behandlingen av myelomatose. Fire medikamenter ble lansert i perioden 2000-2004, og fem nye medikamenter ble godkjent for markedsføring i 2006-17.

– Benmargskreft er en sykdom som ikke kan helbredes, men utsettes. Flere får tilbakefall av sykdommen flere ganger. Det er viktig å ha flere medisiner å spille på, og det er i situasjoner der pasientene ikke har flere medikamenter tilgjengelig at man gjerne skulle hatt tilgang på de nye medisinene. Det kan oppleves som en desperat situasjon, sier Schjesvold.

– Staten sparer mer penger på at det tar lang tid, enn på å korte ned prosessen. Jeg tror ikke de trenerer godkjenningen, men problemet har eksplodert fordi det kommer veldig mange nye medikamenter.

Leste du? Bjørg Dalen reddet livet med privat kreftbehandling

Kan ikke brukes i ventetiden

Slik godkjennes et legemiddel i Norge:

* Et medikament kan ofte behandle flere krefttyper.

* For hvert bruksområde må Statens legemiddelverk (SLV) og Beslutningsforum vurdere medisinen på nytt.

* SVL bestemmer om effekten og sikkerheten er god nok til at legemiddelet kan markedsføres. De må fatte sin beslutning først.

* Beslutningsforum bestemmer om medisinen skal brukes i offentlige sykehus.

Når et firma får markedsføringstillatelse i Danmark, betyr det at offentlige helsevesen kan bruke medikamentet. Slik er det ikke i Norge. Når et medikament er godkjent for markedsføring her, kan det ta opp mot ett år før det offentlige får tilgang – selv om produktet kan kjøpes på apoteket.

– Vi trenger en overgangsordning. I dag har vi ikke lov å bruke medisinene mens vi venter, men hvert sykehus kan søke om unntak for enkelte pasienter. Hvem som passer unntaksbestemmelsen, varierer. Ofte er det unge, ressurssterke mennesker, som vet å stå på kravene. Ordningen er veldig tilfeldig, sier Schjevold.

Kristin Svanqvist i Legemiddelverket bekrefter overfor VG at de har møtt med Norsk myelomatosegruppe om bekymringsbrevet.

– Vi skal prøve å få til en ordning for å gjøre prosessen raskere. Jeg forstår at mange pasienter syntes vi jobber sakte, men det er viktig at vi gjør vurderingene ordentlig. Skal man bruke en milliard kroner på medisiner, syntes jeg det er greit å bruke den tiden det tar på å bestemme om det er penger vel verdt, sier hun.

Leste du? Høie: Vi har ikke vært gode nok

Derfor tar godkjenningen tid

Svanqvist forklarer at det er flere grunner til at godkjenningsprosessen tar tid. Legemiddelfirmaene bruker lang tid på å sende nødvendig dokumentasjon, samtidig som norske myndigheter legger kraftige føringer på innføringen av nye medisiner.

Dette svarer Helsedepartementet, på vegne av Bent Høie (H):

– Vi vet at Norge ikke er en sinke når det gjelder å ta i bruk nye kreftlegemidler. Vi arbeider likevel med å gjøre dette enda raskere enn i dag, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen til VG.

–  I Legemiddelverket og ved Folkehelseinstituttet arbeider de blant annet med å effektivisere metodevurderingene. Men det er ikke tilstrekkelig at de offentlige etatene arbeider raskt. Det skjer ofte at prosessene stopper opp fordi industrien ikke leverer nødvendig dokumentasjon i tide. Skal vi få dette til å gå raskere enn i dag, er det flere parter som må bidra.

I Norge krever myndighetene dokumentasjon på kost-nytte, samt dokumentasjon på alvorlighetsgrad av bivirkninger og sykdom. Sistnevnte er ikke vanlig i andre land.

– Mitt inntrykk er at fordi legemiddelfirmaene vet at Norge betaler godt, så trenger de ikke jobbe så hardt med dokumentasjonen. Slik kan vi ikke ha det. Vi er ett av de første landene som får tilbud om nye medisiner, fordi vi betaler mye. Men når dokumentasjonspakkene er dårlig, må vi stå på kravene. Da tar arbeidet tid, sier Svanqvist.

SE OGSÅ: Bekymret for kraftig nedgang i kliniske studier

Fredrik Schjesvold forteller at enkelte legemiddelfirmaer gir opp Norge, fordi vi er trege og det er vanskelig å få godkjent medisiner her.

– Jeg vet om firmaer som har lagt ned all aktivitet relatert til et medikament i Norge. For eksempel firmaet som produserer Elotuzumab, som ble avslått av beslutningsforum. Vi søkte om å få gjennomføre en studie i Norge, som de ville vært positive til hvis Beslutningsforum ikke hadde sagt nei til medisinen.

Karita Bekkemellem, leder i Legemiddelforeningen, har tidligere forklart VG hvorfor Legemiddelfirmaene syntes det er krevende å selge medisiner til Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse