Hovedinnhold

Nær dobling i alvorlige bekymringsmeldinger på immunterapi

<p>BEKYMRET: Steinar Madsen ved Legemiddelverket mener det er litt for stor halleluja-stemning rundt nye kreftmedisiner. De opplever en økning i antall klager på disse medisinene.</p>

BEKYMRET: Steinar Madsen ved Legemiddelverket mener det er litt for stor halleluja-stemning rundt nye kreftmedisiner. De opplever en økning i antall klager på disse medisinene.

Foto: Fredrik Solstad, VG
Antall meldinger om alvorlige bivirkninger av legemidler som virker på immunsystemet har økt med 42 prosent på fem år, viser tall fra Legemiddelverket.

Denne saken handler om:

Tips oss

– Immunterapi fungerer definitivt ikke så bra som det fremstilles. Mediene har skrevet om glanseksemplene, og ikke de det går galt med. Det er en skjev fremstilling, sier fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG.

En alvorlig bivirkningsmelding sendes ved mistanke om sammenheng mellom en reaksjon og et legemiddel. Både leger og pasienter kan melde om bivirkninger.

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

Fra 2011 til 2016 økte antallet alvorlige bivirkningsmeldinger på kreft- og immunterapi-medisiner økt fra 291 til 415, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

Totalt har antall bekymringsmeldinger økt med 58 prosent på fem år, mens antall dødsfall har økt fra 46 til 52 per år.

– Det kan skyldes et problem med de nye legemidlene, og at de kommer på markedet etter en forholdsvis begrenset utprøving på pasienter. Derfor er overvåkingen viktig, sier Madsen.

BAKGRUNN: Fremtidens kreftmedisin - disse behandlingene gir håp

Ikke en vidunderkur

Immunterapi blir spådd å være fremtidens kreftmedisin, og det kommer stadig flere medikamenter på markedet. Men flere kreftleger VG har snakket med mener fremstillingen av de nye kreftmedisinene er litt for optimistisk.

Har du tips i denne saken? Kontak VGs journalist her!

I 2016 mottok Legemiddelverket 166 meldinger om dødelig utfall. Tre legemiddelgrupper bidro til 90 prosent av dødsfallene. En av dem er kreftlegemidler og midler som virker på immunsystemet.

Samme år ble det meldt om fire dødsfall knyttet til to nye immunterapilegemidler som brukes i behandlingen av flere krefttyper: Opdivo (nivolumab) og Keytruda (pembrolizumab).

– Vi ser på økningen i antall alvorlige meldinger som et signal om at leger og pasienter må gjøre sitt ytterste for å bruke legemidlene riktig. Noen av dødsfallene skyldes feilbruk som kunne vært unngått, sier Madsen.

Immunterapi påvirker kroppens immunforsvar til å angripe kreftcellene. Men Kristin Svanqvist i Legemiddelverket er klar på at behandlingen ikke funker på alle:

– Immunterapi er ikke en vidundermedisin, så det er klart vi har sett tilfeller hvor det går galt, sier hun.

Kreft i Norge:

* 40 prosent av alle nordmenn får kreft i løpet av livet.

* I 2015 fikk 32.592 mennesker kreft i Norge. Det er en økning på tre prosent siden 2014.

* Økningen er forholdsvis likt fordel mellom kvinner og menn.

* Om lag 30 prosent av menn og 25 prosent av kvinner som får kreft, dør av sykdommen (tall fra 2014).

* Nye beregninger fra Kreftregisteret viser at antall krefttilfeller kommer til å øke med 40 prosent i løpet av de neste 15 årene.

Kilde: Kreftregisteret og FHI.

– Mange får et feilaktig inntrykk av behandlingen. Det er viktig å ikke fremstille immunterapi som en kur for kreft, samstemmer Steinar Madsen.

SE OGSÅ: Bekymret for kraftig nedgang i kliniske studier

Lege: 45 prosent har ikke nytte av immunterapi

Steinar Aamdal leder avdelingen for utprøvende kreftbehandling ved Radiumhospitalet, og er blant dem som har stor tiltro til immunterapi. Men også han er klar på at ingen behandling fungerer på alle.

– Det er 45 prosent som ikke har nytte av immunterapi, uten at vi helt vet hvorfor. Det kan enten være at kreftsykdommen er resistent fra starten av eller det utvikles resistens mot behandlingen underveis, sier Aamdal.

Også kreftspesialist Arne Stenrud Berg har sett pasienter bli dårlige av immunterapi.

Hva er immunterapi?

* Behandlingen går ut på å trigge kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. En rekke ulike kreftvaksiner og behandlingsformer som er under utprøving bruker ulike mekanismer i kroppen for å få til en slik stimulering av immunsystemet.

* Overlege Marius Normann ved Aleris forklarer metoden slik: "Kreftcellene har lært seg hvordan de skal lure immunforsvaret ved å kamuflere seg, slik at immunforsvaret slutter å angripe dem. Dermed kan du se på immunterapibehandling som en måte å frata kreftcellene muligheten til å lure immunforsvaret. Se for deg kreftcellene som kamuflerte soldater – vi tar bort kamuflasjen."

– Hos enkelte pasienter har man sett en veldig rask forverring etter at de er blitt satt på immunterapi. Vi kan ikke utelukke at en liten gruppe har negativ effekt av behandlingen, og vi må identifisere hvilke biologi som ligger til grunn for det, sier Berg. 

Leste du? Høie til VG: Vi har ikke vært gode nok

Umulig å dokumentere varighet av effekt

Alexander Fosså, overlege ved Radiumhospitalet og spesialist på pasienter med lymfekreft, forteller at han har prøvd immunterapi som siste utvei i behandlingen av noen pasienter – og opplevd at det ikke har hatt effekt i det hele tatt.

– Ser vi på de nyeste immunterapibehandlingene, så viser dokumentasjon at de fleste pasientene ikke har en særlig forlenget overlevelse. Ved noen kreftformer ser det ut til å gi langvarig overlevelse hos en mindre del av pasientene, men fordi mange av medisinene er såpass nye er det umulig å si hvor varig effekten faktisk er, sier Fosså.

– Leger skal ikke slutte med en etablert behandling som virker, for å prøve immunterapi. Det gjør man kun hvis ingen annen behandling ikke virker.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse