Hovedinnhold

Fremtidens kreftmedisin: Disse behandlingene gir håp

<p>BLE FRISK: Kari Grønås har vært med på to kliniske studier med utprøvende medisin på Radiumhospitalet. Det kan ha reddet henne.</p>

BLE FRISK: Kari Grønås har vært med på to kliniske studier med utprøvende medisin på Radiumhospitalet. Det kan ha reddet henne.

Foto: Janne Møller-hansen, VG
Snart vil vi se medisiner for uhelbredelige kreftformer, tror ekspertene. Om fem-seks år kan norske leger behandle pasienter som i dag står uten håp.

Denne saken handler om:

Aldri har Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medisiner norske sykehus skal ta i bruk, hatt flere immunterapi-medikamenter på sin godkjenningsliste. Det forteller Kristin Svanqvist i Legemiddelverket til VG.

– Fremover vil det komme medisiner hvor vi kan ta ut en del av pasientens gener og lage medisiner som passer perfekt til den enkelte. Jeg tror vi vil se medisiner mot kreftformer som det ikke finnes behandling for i dag, sier hun.

Hun får støtte fra Steinar Aamdal, leder for avdelingen for utprøvende kreftmedisin ved Radiumhospitalet.

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

– Det er kjempestor aktivitet på dette feltet! I dag foregår det 800 studier på immunterapi verden over – det har aldri før vært så mange, sier han til VG.

En som har deltatt på en slik studie, er Kari Grønås (53). Riktignok ikke med immunterapi, men med en annen behandlingsform som norske kreftleger har stor tror på - nemlig genmedisin (se lenger ned i saken).

SE OGSÅ: Bekymret for kraftig nedgang i kliniske studier

– Føler at jeg har fått livet i gave

Grønås ble rammet av lungekreft vinteren 2012. Hun har jobbet tett på legemiddelfirmaer som utvikler kreftmedisiner, og beskjeden om at hun selv har sykdommen, kom som et sjokk.

– Jeg visste at prognosene for min krefttype var dårlige, derfor var gleden stor da jeg fikk tilbud om å være med på en klinisk studie.  Det kan virke skummelt å være med på en studie med medisiner som ikke er godkjent, men man får fantastisk oppfølging, sier Grønås.

Hun fikk informasjon om tilgjengelige kliniske studier av legen sin på Radiumhospitalet, og har vært med på to. 

Den første varte fra 2013 til 2017. Medikamentet som ble brukt heter Afatinib og er i dag godkjent til bruk på pasienter med lungekreft. Den andre studien startet opp i april 2017, og involverer medikamentet Tagrisso – som foreløpig ikke gis til norske pasienter.

 De første resultatene fra den nyeste studien Grønås deltar på, fikk hun samme dag som VG møter henne.

– Kreftmarkørene er tilbake på base-line. Det er en fantastisk følelse. Jeg føler at jeg har fått livet i gave, sier Grønås.

Les også: Kreftspesialist – Norge på vei mot et todelt helsevesen

<p>NY BEHANDLING: I mange år har det vært lite forskning på lungekreftbehandling, og fremskrittene har vært få. Blant kvinner overlever 26 prosent fem år etter diagnosen, ifølge Kreftregisteret. Kari Grønås ble tilbudt utprøvende medisin gjennom kliniske studier.</p>

NY BEHANDLING: I mange år har det vært lite forskning på lungekreftbehandling, og fremskrittene har vært få. Blant kvinner overlever 26 prosent fem år etter diagnosen, ifølge Kreftregisteret. Kari Grønås ble tilbudt utprøvende medisin gjennom kliniske studier.

Foto: Janne Møller-hansen, VG

Noen trender utpeker seg i det ekspertene ser på som fremtidens kreftmedisin:

* Kombinasjonsbehandling: Immunterapi-medikamentene som allerede er godkjent vil kunne kombineres i såkalte «dobbel» og «trippel»-behandlinger – behandlinger hvor man bruker flere enn et medikament.

* Persontilpasset behandling: Tradisjonelt har kreftmedisiner blitt gitt til alle innenfor en pasientgruppe, selv om man vet at bare en liten andel har effekt. Nå kan leger i økende grad persontilpasse behandlingen, ved å analysere biologiske egenskaper i kreften i labratorier. Sammen med kunnskap om mutasjonene i kreftcellene, kan legene velge den eller de behandlingsmetodene som mest trolig vil fungere for hver enkelt pasient. Et eksempel er lungekreft, hvor kreftutviklingen hos en liten gruppe pasienter skyldes mutasjon i genene som kalles EGFR eller ALK. Disse pasientene slipper i dag å få tradisjonell cellegift, fordi det er utviklet spesifikke legemidler med høy sannsynlighet for effekt for disse mutasjonene.

* CAR T-celle terapi: CAR står for «chimic antigen receptor», som betyr at kroppens egne immunceller blir endret i labratorier til en personlig supermedisin, tilpasset den enkelte. For eksempel består en kreftsvulst av store mengder friske celler, som kjemper mot syke celler – altså svulsten.Ved å ta ut de friske cellene og styrke dem utenfor kroppen, er håpet at cellene kan ta knekken på svulsten når de føres inn igjen.

Har du tips i denne saken? Kontak VGs journalist her!

Leste du? Bjørg Dalen reddet livet med privat kreftbehandling

<p>BETALTE SELV: Bjørg Dalen fikk forspeilet bare noen måneder igjen å leve i fjor. Hun og mannen Vidar Dalen tok saken i egne hender og har betalt dyre summer for immunterapi. Nå er hun nesten kreftfri, noe legene beskriver som et mirakel.</p>

BETALTE SELV: Bjørg Dalen fikk forspeilet bare noen måneder igjen å leve i fjor. Hun og mannen Vidar Dalen tok saken i egne hender og har betalt dyre summer for immunterapi. Nå er hun nesten kreftfri, noe legene beskriver som et mirakel.

Foto: Tore Kristiansen, VG

Slik godkjennes et legemiddel i Norge:

* Et medikament kan ofte behandle flere krefttyper.

* For hvert bruksområde må Statens legemiddelverk (SLV) og Beslutningsforum vurdere medisinen på nytt.

* SVL bestemmer om effekten og sikkerheten er god nok til at legemiddelet kan markedsføres. De må fatte sin beslutning først.

* Beslutningsforum bestemmer om medisinen skal brukes i offentlige sykehus.

Noen medisiner utpeker seg som spesielt lovende:

Nivolumab (PD1-hemmer):

* Godkjent til bruk på: Føflekkreft, undergrupper av lungekreft, Hodgkins lymfom (lymfekreft) og nyrekreft.

* Til vurdering: Blærekreft, kreft i hode- og halsregionen, tykk- og en undergruppe av tykk- og endetarmskreft.

* Godkjent i USA: Føflekkreft, lungekreft, nyrekreft, Hodgkins lymfom, hode- og halskreft og blærekreft.

Pembrolizimab (PD1-hemmer):

Dette betyr begrepene:

PD1-hemmer og PDL1-hemmer: Kalles «immunsjekkpunkt-hemmere». Stoffene tar bort en brems på kroppens egne immunceller slik at blir i stand til å angripe kreftcellene.

Mikrosatellitt-instabil: En biologisk egenskap i kreftvevet som påvises i laboratoriet ved en undersøkelse.

* Godkjent: Føflekkreft og undergrupper av lungekreft.

* Til vurdering: Hodgkins lymfom (lymfekreft).

* Godkjent i US: Føflekkreft, lungekreft, hode- og halskreft, Hodgkins lymfom og blærekreft. Den er også godkjent til bruk på pasienter med en hvilke som helst solid svulst som er mikrosatelitt-instabil. Man anslår at mellom en og fem prosent at alle pasienter har kreftsvulster med denne genmutasjonen.

Atezolizumab (PDL1-hemmer):

* Ikke godkjent til bruk i Norge – spådd som en av medisinene vi vil se mye til i fremtiden.

* Til vurdering:  Blærekreft og lungekreft.

<p>LANG VENTETID: Kreftlege Arne Berg forteller at ventetiden på nye kreftmedisiner kan oppleves som krevende.</p>

LANG VENTETID: Kreftlege Arne Berg forteller at ventetiden på nye kreftmedisiner kan oppleves som krevende.

Foto: Privat

* Godkjent i USA: Undergrupper av blærekreft og lungekreft.

Norske kreftleger ser til USA

Behandling av nye kreftformer med et medikament som allerede finnes på markedet blir i gjennomsnitt godkjent i USA ett år tidligere enn i Norge, forteller onkolog Arne Stenrud Berg.

Eksempelvis ble medikamentet pembrolizumab godkjent til bruk på blærekreft og Hodgkins lymfom i USA i mai 2017. Det er dermed sannsynlig at godkjenningen for disse bruksområdene vil komme til Norge neste år, sier legen.

– Når en medisin blir godkjent i USA, er det et signal om at den kommer hit, sier Berg.

Hva er immunterapi?

* Behandlingen går ut på å trigge kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. En rekke ulike kreftvaksiner og behandlingsformer som er under utprøving bruker ulike mekanismer i kroppen for å få til en slik stimulering av immunsystemet.

* Overlege Marius Normann ved Aleris forklarer metoden slik: "Kreftcellene har lært seg hvordan de skal lure immunforsvaret ved å kamuflere seg, slik at immunforsvaret slutter å angripe dem. Dermed kan du se på immunterapibehandling som en måte å frata kreftcellene muligheten til å lure immunforsvaret. Se for deg kreftcellene som kamuflerte soldater – vi tar bort kamuflasjen."

Immunterapi påvirker kroppens immunforsvar til å angripe kreftcellene. Men Svanqvist i Legemiddelverket er klar på at behandlingen ikke funker på alle:

– Immunterapi er ikke en vidundermedisin for alle, så det er klart vi har sett tilfeller hvor det går galt. En utfordring er at hver gang vi godkjenner nye medisiner, får klinikerne et nytt verktøy i verktøykassen sin. Vi ser i økt grad at klinikere prøver seg litt frem, finner behandlingskombinasjoner som noen ganger kan kalles mer eksperimentelle. Derfor tror jeg at i økende grad er viktig å behandle innenfor riktige rammer og å følge protokoller, sier hun.

Så du? Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

Dette har legene størst forventninger til:

Stein Sundstrøm, som er leder i Norsk onkologisk forening, knytter stor forventning til kombinasjonsbehandling med flere immunterapimedisiner, strålebehandling og cellegift.

<p>BETALER SELV: Bilde viser Jørn Dybdahl (55), som har betalt over en halv million kroner av egen lomme for å få behandling med Nivolumab mot nyrekreften.</p>

BETALER SELV: Bilde viser Jørn Dybdahl (55), som har betalt over en halv million kroner av egen lomme for å få behandling med Nivolumab mot nyrekreften.

Foto: Jørgen Braastad, VG

Behandling av føflekkreft med Nivolumab i kombinasjon med medikamentet ipilimumab er et eksempel. Søknad ble sendt til Beslutningsforum 14. november 2016 og ble godkjent 9. juni til førstelinjebehandling av pasienter med avansert inoperabel føflekkreft.

Kreftlege Arne Berg har store forventninger til CAR T-celle terapi:

– Vi har bare sett begynnelsen av immunterapi. Spennende forskningsresultater tyder på at det vil komme metoder som er enda mer effektive, sier Berg.

Steinar Aamdal på Radiumhospitalet har nettopp vært på et møte med de øverste kreftekspertene i Europa i München. Han forteller at de knytter størst forventning til «trippel»-behandlinger.

– Legger man til enda et nytt medikament, kan overlevelsesprosenten bli enda bedre. Jeg tror vi vil se «trippel»-behandlinger innen noen måneder, toppen ett år, sier Aamdal.

Les også: Jørn (55) betaler for sin egen kreftmedisin

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse