Hovedinnhold

Bekymret for hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner

<p>BEKYMRET: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier industrien har lagt seg på et umenneskelig høyt prisnivå. Det skaper problemer når Norge skal forhandle pris med industrien, og ofte er myndighetene avhengig av prisrabatter på opp til 50 prosent for å kunne godta et tilbud.</p>

BEKYMRET: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier industrien har lagt seg på et umenneskelig høyt prisnivå. Det skaper problemer når Norge skal forhandle pris med industrien, og ofte er myndighetene avhengig av prisrabatter på opp til 50 prosent for å kunne godta et tilbud.

Foto: Kristian Helgesen, VG
Kostnadene til legemidler i Norge har steget med 25 prosent på tre år, viser ferske tall. At priskrigen holdes hemmelig er både uetisk og bekymringsfullt, mener både politikere og kreftleger.

Denne saken handler om:

Jeg har forståelse for at politiets sikkerhetstjeneste har hemmelighold rundt regnskapsposter, men ikke at helsevesenet har det.

Det sier Jan Abel Olsen, professor i helseøkonomi ved Instituttet for samfunnsmedisin på Universitetet i Tromsø.

DETTE ER SPILLETS AKTØRER:

  1. Statens Legemiddelverk:
Analyserer data for alle nye legemidler som industrien vil selge til Norge og lager rapporter som Sykehusinnkjøp og Beslutningsforum bruker i sine vurderinger. Det er også Statens Legemiddelverk som gir markedsføringstillatelse.
  2. Sykehusinnkjøp HF:
Et eget helseforetak som ble etablert i Norge i januar 2016, som eies av Norges fire regionale helseforetakene. Sykehusinnkjøp forvalter felles innkjøpsavtaler for helseforetakene og representerer Beslutningsforum i møte med industrien.
  3. Beslutningsforum:
Består av de fire regionale helsedirektørene (en for hver helseregion). De bestemmer hvilke medisiner som skal brukes i offentlige sykehus i Norge.
  4. Industrien:
Med industrien menes de forskjellige legemiddelfirmaene som utvikler og selger medisiner. Her har du for eksempel Roche, Novartis og MSD (Norge).
  5. Legemiddelindustrien (LMI): Bransjeforeningen for legemiddelindustrien. Overordnede ansvaret for legemiddelfirmaer i Norge.

Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

– Dette er et komplisert spill med mange faktorer, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Men det finnes ingen måte å få innsyn i hvordan sykehusene bruker pengene, eller hva de ulike medisinerne koster. Siden 2016 har prisdiskusjonene mellom norske myndigheter og industrien vært hemmeligstemplet informasjon, etter en ny lovendring vedtatt av Stortinget i 2016. (se faktaboks)

VG har spurt politikere, legemiddelindustrien og myndighetene om hvilke priser de forhandler med. Ingen vil svare.

Industrien er de eneste som har interesse av hemmelige priser, mener Steinar Madsen. En av grunnen er at prisene ikke skal bli kjent over landegrenser slik at alle land krever laveste pris. For eksempel kan ikke Ukraina betale like mye for en medisin som Norge, og det vet industrien.

– Alle går som katten rundt grøten, og mangelen på faktiske opplysninger gjør det alt for lett for legemiddelindustrien å gjemme seg, sier Madsen.

Leste du? Norske kreftleger raser over medisin-nekt

Slik starter priskrigen

Det kan ta mer enn ti år å utvikle et legemiddel. Når utprøvingen er ferdig, kan firmaet selge produktet til land som Norge.

Først må de søke markedsføringstillatelse hos Statens Legemiddelverk. Om legemiddelet godkjennes, settes en makspris og medisinen kan selges på apoteket. Før legemiddelet kan tas i bruk i offentlig helsevesen gjør myndighetene en helseøkonomisk vurdering. På bakgrunn av denne vurderingen bestemmer et organ ved navn Beslutningsforum om medisinen skal tas i bruk i Norge (se faktaboks).

I disse kulissene starter en hemmelige priskrig som offentligheten ikke får innblikk i.

LOVEN SIER:

§ 6: Det er forbudt å gi rabatter som ikke er fast­lagt på tidspunktet for salget av et legemiddel. Forbudet gjelder ikke rabatter som følger av avtale mellom det offentlige og legemidlets rettighetshaver for å sikre offentlig finansiering av legemidlet. 

(Teksten i kursiv ble lagt til i 2016 og gir Beslutningsforum lov til å holde forhandlingene om priser på legemidler hemmelig)

– Det er bestemt at prisene på legemidler skal være hemmelige Offentlig legemiddelstatistikk blir upålitelig, folk får ikke innsikt i firmaenes prispolitikk og ingen kjenner de virkelige kostnadene. Det er et kaos, sier Steinar Madsen.

– Uetisk

Han får støtte fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp). Hun mener Beslutningsforums hemmelige saksdokumenter og sladdede protokoller går imot demokratiske verdier.

– Det er et knefall. Prisen er at ingen får vite hva dyre medisiner, som sykehusene nektes å innføre, koster samfunnet. Hvordan skal vi ha tillit til et slikt system? spør hun.

Også norke kreftleger har protestert mot praksisen.

SE OGSÅ: Fremtidens kreftmedisin - disse behandlingene gir håp

<p>MISTER HÅP: Avslag på brystkreftmedisin Kadcyla skaper problemer for pasient Kristin Moe (62). Hun føler seg snytt for livsviktig behandling. Myndighetene har sagt nei til brystkreftmedisinen for tredje gang, fordi den er for dyr.</p>

MISTER HÅP: Avslag på brystkreftmedisin Kadcyla skaper problemer for pasient Kristin Moe (62). Hun føler seg snytt for livsviktig behandling. Myndighetene har sagt nei til brystkreftmedisinen for tredje gang, fordi den er for dyr.

Foto: Cicilie S. Andersen, VG

I en serie artikler setter VG fokus på det todelte helsevesenet innen kreftbehandling.

* 60 prosent mener vi har et todelt helsevesen, der din personlige økonomi har betydning for hvor god behandling du får. Det viser helsepolitisk barometer for 2017.

* Helsepolitikk er blant de viktigste temaene når nordmenn avgjør hvilket parti de skal stemme på under høstens valg, viser undersøkelsen.

* I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjøpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

* Bjørg Dalen er en av dem. Hun betalte 300.000 kroner for immunterapi.

* Kreftlege Andreas Stensvold sier pasienter dør mens de venter på nye medisiner.

* Skal norske leger opplyse om medisiner som kan kjøpes privat? Det er en etisk utfordring for mange kreftleger, sier deres øverste leder, Stein Sundstrøm.

* En løsning på problemet kan være bedre tilgang til kliniske studier. Området blir omtalt som «underprioritert» i Norge.

* Helseminister Bent Høie (H) har satt ned en arbeidsgruppe i helsedepartementet som skal se på tiltak for å gjøre kliniske studier og utprøvende behandling mer tilgjengelig.

Asbjørn Mack i Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) er en sentral aktør når legemiddelpriser diskuteres. Han jobber i Sykehusinnkjøp HF og er myndighetenes forhandlingsleder i møte med industrien.

Prisnivået er svært høyt. Det har alltid vært noen dyre produkter, men utviklingen vi ser nå er uetisk.

Mack er utdannet lege og økonom, og har jobbet flere år i industrien. Som regel har han både møter, e-post- og telefonkontakt med et legemiddelfirma i løpet av en forhandlingsrunde.

Det starter gjerne med at industrien sender et pristilbud som er langt høyere enn vi kan akseptere. Vi inviterer til dialog. Ofte ender det med at vi får et nytt, rabattert tilbud, sier Mack, og legger til:

Men prisnivået har eksplodert, og det gjør forhandlingene vanskeligere.

Husker du? Kreftsyke Tone (40) søkte for sent om livsviktig medisin - må betale selv

– Alle går som katten rundt grøten

Da diskusjonen om hemmelig priser startet i 2015, var de fleste aktørene imot.

– Norske myndigheter, inkludert de regionale helseforetakene, ønsker at legemiddelpriser skal være offentlige. Slik har tradisjonen vært i Norge, slik at sykehusene vet hva de betaler for. Når dette likevel ikke lar seg gjøre, er det av to grunner, sier administrerende direktør i Helse Nord, Geir Tollåli.

Antall kroner brukt på legemidler i Norge

2012 – 2016:

  • 2012: 21,3 milliarder
  • 2013: 21,5 milliarder
  • 2014: 23,0 milliarder
  • 2015: 24,2 milliarder
  • 2016: 26,7 milliarder
    Kilde: LMI

Grunnene er at  (1) legemiddelindustrien ønsker at prisene skal unntas offentligheten og (2) norsk lov sier at såkalte enhetspriser i kontrakter (som legemiddelpriser er) er taushetsbelagt informasjon.

Det bekrefter statssekretær i Helsedepartementet, Frode Hestnes (Frp).

– Det beste hadde vært full åpenhet om priser. Samtidig er vi ikke villig til å la norske pasienter bli lidende under at Norge skal ri det prinsippet alene. Industriens prising av legemidler og krav om hemmelighold er en global utfordring, sier Hestnes.

Hestnes sier at hemmelige priser er en så pressende utfordring at Sykehusinnkjøp har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede problemet. Den skal blant annet utrede hvilke aktører som skal ha tilgang til prisinformasjonen.

<p>ØKNING: Antall nye, dyre medisiner har eksplodert, ifølge flere kilder VG har snakket med. Det skaper problemer når helsekronene skal fordeles. De siste årene har beløpet vi bruker på nye medisiner økt kraftig.</p>

ØKNING: Antall nye, dyre medisiner har eksplodert, ifølge flere kilder VG har snakket med. Det skaper problemer når helsekronene skal fordeles. De siste årene har beløpet vi bruker på nye medisiner økt kraftig.

Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB scanpix

Industrien: Hemmelige priser gir Norge bedre pris

<p>FORSVARER HEMMELIGE PRISER: Karita Bekkemellem mener Norge trenger hemmelighold for å oppnå best mulig pris.</p>

FORSVARER HEMMELIGE PRISER: Karita Bekkemellem mener Norge trenger hemmelighold for å oppnå best mulig pris.

Foto: Nils Bjåland, VG

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, slår tilbake mot kritikken og hevder Norge har blant de laveste prisene i Europa. Hun støtter hemmelige priser, som hun mener er en fordel for både myndigheter og pasienter.

– Norge er et lite land. Konfidensielle prisavtaler gir norske myndigheter muligheten til å forhandle frem en rabatt som andre, større land ikke får vite om. Dermed kan rabatten bli ganske god – til det beste for både norske myndigheter som skal betale og norske pasienter som får mulighet til å få rask tilgang til medisinen, sier hun.

Forhandlingsleder Asbjørn Mack er ikke helt enig:

– Vi vet ikke om Norge har blant de laveste prisene i Europa. Det forhandles priser i mange land og vi kjenner ikke de prisene. Sykehusene får god rabatt på enkelte legemidler, men det er mange legemidler som selges til maksimalpris og mange som selges med beskjeden rabatt.

LES OGSÅ: Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

<p>MEDISIN-NEKT: Tone Strand Cederstolpe (40) har kronisk kreft. Hun blir ikke frisk. En medisin som heter Avastin kan forlenge livet hennes, men den får hun ikke tilgang til - norske myndigheter mener den er for dyr.</p>

MEDISIN-NEKT: Tone Strand Cederstolpe (40) har kronisk kreft. Hun blir ikke frisk. En medisin som heter Avastin kan forlenge livet hennes, men den får hun ikke tilgang til - norske myndigheter mener den er for dyr.

Foto: Trond Solberg, VG

Norske kreftleger: Vil ikke ha hemmelige priser

Statens legemiddelverk fastsetter maksimalpris på alle reseptlegemidler basert på et gjennomsnitt fra andre europeiske land. Det er imidlertid fritt for et legemiddelfirma å ta en lavere pris enn maksimalprisen når medikamentet selges til offentlig helsevesen.

Internasjonalt så man en ny trend på begynnelsen av 2000-tallet, der prisene ble bestemt gjennom forhandlinger mellom myndigheter og produsenter. Med andre ord: Betalingsviljen i et land avgjorde prisene, som etter hvert ble mer og mer hemmelig.

Stein Sundstrøm, leder for Norsk onkologisk forening, sier til VG at norske kreftleger er sterkt imot hemmelige priser. I et brev til Legeforeningen går de hardt ut mot ordningen:

«Norsk onkologisk forening kan ikke se at pris som oppnås gjennom forhandlinger mellom tilbydere (farmasøytisk industri) og Sykehusinnkjøp bør holdes hemmelig for offentligheten. Vi mener rabatterte priser må være åpne.»

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse