Hovedinnhold

Middelhavskost er best for hjertet

NYTTIG: Det er høy grad av evidens for nytten av middelhavskost med blant annet grønnsaker og nøtter, ifølge svensk professor. Foto: Illustrasjonsfoto: Marte Vike Arnesen/VG
NYTTIG: Det er høy grad av evidens for nytten av middelhavskost med blant annet grønnsaker og nøtter, ifølge svensk professor. Foto: Illustrasjonsfoto: Marte Vike Arnesen/VG
En ny systematisk kunnskapsoversikt gir ytterligere støtte til at middelhavskost reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.

Denne saken handler om:

Kanadiske forskere har gjennomgått 200 studier i en nylig publisert systematisk kunnskapsoversikt på sammenhengen mellom kosthold og hjerte- og karsykdom, ifølge Dagens Medisin.

Les også: Nye kostråd ved diabetes

Anbefaler fettbalanse

Professor i klinisk kardiovaskulær forskning, Peter M. Nilsson ved Lunds Universitet i Malmö, skriver i en forhåndspublisert artikkel på nettsiden til svenske Läkartidningen at konklusjonen i den kanadiske studien er å spise mer mat som inngår i et middelhavskosthold.

Les også: Udokumenterte kostråd - som å «banne i kjerka»

Blant annet bør man spise mye grønnsaker og unngå mat med transfett og med høy glykemisk indeks (GI), det vil si mat som gir rask blodsukkerstigning.

Les også: Mat og trim like bra som medisin

Den svenske artikkelforfatteren mener den systematiske oversikten gir holdepunkter for at en fettbalansert kost er bedre enn fettfattig kost, som ofte omfatter mat med mye karbohydrater.

Moderat sammenheng

Nilsson konkluderer med at det er høy grad av evidens for nytten av middelshavskost med blant annet grønnsaker og nøtter og for skadevirkningen ved økt inntak av mat med transfett og mat med høy GI.

Det er moderat sammenheng mellom risikoen for kardiovaskulær sykdom og inntak av fisk, omega-3, folat, vitaminer, frukt, kostfiber og alkohol, og det er lite dokumentert sammenheng for sykdomsrisiko og inntak av vitamintilskudd, totalfett, mettet fett, flerumettet fett, kjøtt, melk og egg.

- Dette stemmer med de analysene som er gjort de siste årene, blant annet i Malmö Kost Cancer, der vi ikke fant noen sammenheng mellom selvrapportert inntak av totalt fett eller mettet fett og serumkolesterolnivå eller prospektiv risiko for dødelig eller ikke-dødelig kardiovaskulær sykdom - etter justering for energiinntak og inntak av kostfiber, skriver Nilsson.

Nordiske retningslinjer

- Når de nordiske retningslinjene for kosthold skal utarbeides i løpet av de kommende årene, er denne kunnskapsoversikten et viktig grunnlag, mener Nilsson.

Han påpeker at det er viktigere med et helsefremmende kostholdsmønster enn fokusering på enkelte matvarer. Et forenkelt budskap muligens kan være dette: Spiser man mye av det som er sunt, tåler man kanskje også det som er mindre helsefremmende.

Saken er levert av www.dagensmedisin.no

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse