Hovedinnhold

Slik endrer stress kroppen

** Forsker: 10–15 prosent stresser seg syke
** Slik stresser du ned


Stress gir over 300 forandringer i kroppen vår, og blir det langvarig, risikerer man å utvikle en rekke helseplager og sykdommer.

Denne saken handler om:

Stress og kortisol

* Stress er både en fysiologisk og psykisk metode for å håndtere krav fra omgivelsene.


* Kortisol blir omtalt som «stresshormonet», som sender alarm til alle cellene i kroppen vår om at vi må være på vakt. Også adrenalin og noradrenalin omtales som stresshormoner.


* Grundige personer med prestasjonsbasert selvfølelse er mest utsatt, ettersom de «må» prestere for å akseptere seg selv.


* Etter en lengre periode vil andelen av stresshormoner og fettstoffer i blodet økes permanent. Hele stressreguleringssystemet stopper så opp, og utbrenthet med ekstrem utmattelse og manglende evne til å fungere inntreffer.


* Medisin anvendes ikke til forebygging, men behandling når stresset har inntruffet – slik som beroligende medikamenter, serotoninreopptakshemmere og betablokkere.


* Foreløpig finnes ingen fysiske behandlingsmetoder, men fysisk aktivitet og søvn reduserer stresseffekter. Det hjelper også å senke ambisjoner, planlegge tiden og si «nei» oftere.


Kilder: Torbjörn Åkerstedt, professor ved Karolinska institutet, overlege Per Medbø Thorsby ved hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus.


I en fersk undersøkelse InFact har gjort på vegne av VG, svarer 4 av 10 at de har en stressende hverdag. Mest stresset er folk i aldersgruppen 30-44, hvor litt over halvparten sier de stresser daglig.

I en undersøkelse gjort av NOVA forrige høst, fremkommer det at tre av ti norske jenter stresser seg syke.

I en passende mengde kan stress være positivt og nødvendig, fordi det øker evnen vår til å løse problemer. Men blir det for mye av det, kan det sette helseskadelige spor.

VG har ved hjelp av blant annet en av landets fremste stressforskere og en psykolog, kartlagt ulike effekter stress har på kroppen, og ikke minst psyken vår (Se interaktiv grafikk over).

Ifølge professor og stressforsker Are Holen ved NTNU, utløses stress gjennom en akse i kroppen. Aksen går fra hodet og vertikalt nedover, og berører vitale kroppsdeler som hode, nakke, hjerte, lunger og innvoller.

Les Kristin Devolds råd mot stress

Trigger binyrene

– Hypofysen skiller ut signalhormoner som transporteres med blodet. Både via nervesystemet og blodet påvirkes dermed binyrene til å starte produksjon av stresshormonene adrenalin, noradrenalin og etter hvert kortisol, sier professoren.

Disse virker på en rekke viktige organer i kroppen, særlig hjertet, lunger og innvoller. Ifølge Holen, har forskning vist at stress fører til over 300 små og store endringer i kroppen vår.

– De mest alvorlige fysiske endringene er svekket immunforsvar og økt belastning på hjerte-kar systemet, med større tendens til sykdom i dets aktuelle organer. Man ser også at noen kreftceller trenger et svekket immunforsvar for å begynne å formere seg og gi opphav til kreftsykdom, sier Holen, som mener mange undervurderer stresset negative påvirkning.

LES OGSÅ: Barn smittes av foreldrenes stress

Holen anslår at rundt 10–15 prosent av oss har symptomer på alvorlig stress hver dag. Det samsvarer godt med VGs ferske InFact-undersøkelsen: 11 prosent svarte at de takler stress dårlig.

Trøtt og glemsk

<p>ADVARER: Professor og stressforsker Are Holen ved NTNU.<br/></p>

ADVARER: Professor og stressforsker Are Holen ved NTNU.

Foto: P SAMVEDI

En rekke psykologiske effekter settes også i sammenheng med stress.

– Vi kan bli trettere, vi gjør flere feil, konsentrerer oss dårligere og har lettere for å glemme. Vår empati reduseres og evnen til intimitet svekkes. Konsekvensene kan spores på mange områder: innen helse, på jobb og i evne til sosiale omgang, sier Holen.

Stress er lett å spore inn i depressive reaksjoner, ifølge professor ved enhet for voksenpsykiatri ved UiO, Tom Sørensen.

– Har man først blitt syk av det, ser det ut som at terskelen blir lavere neste gang. Generelt vil man kunne se en forverring av allerede eksisterende psykiske belastninger og lidelser om man stresser mye, sier Sørensen. 

Han har forsket mye på sammenhengene mellom sosiale relasjoner, stress og helse, og er nå i gang med å avslutte en rapport som tar for seg viktigheten av sosial støtte, blant annet når det gjelder stress og bekymringer.

– Å tilbringe mye tid med familie og venner kan være smart om man sliter mye med stress. Å ha mennesker rundt seg som bryr seg har stor biologisk og psykisk påvirkning på oss, og gjør at mange opplever stress som mindre belastende, og dermed mindre skadelig, sier professoren.

Om man kanskje har stresset ekstra mye i julen, er det imidlertid ingen grunn til å bekymre seg over at det kan ha satt varige spor på kroppen, ifølge Holen.

– Om kronisk stress gir irreversible skader eller ikke, er noe som har blitt diskutert blant stressforskere. Man har i hovedsak landet på den konklusjon at stressplager er reverserbare, altså at de uheldige konsekvensene i de fleste tilfellene forsvinner om man stresser ned, sier professor og en av landets fremste stressforskere Are Holen ved NTNU.

Gode råd for å bekjempe stress


Pass opp for disse symptomene

Kognitive symptomer: hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, svekket beslutningskraft, fokus på det negative, engstelige og flakkende tanker, og konstant bekymring.


Emosjonelle symptomer:

humørsvingninger, følelsesmessig ustabilitet, trang til å gråte, irritabilitet og kort lunte, oppstemthet og manglende evne til å slappe av, følelse av å bli overveldet, følelse av ensomhet og isolasjon, samt depresjon og en generell følelse av ulykkelighet.


Atferdsmessige symptomer:

isolasjon fra andre, endret spisemønster, endret søvn, utsettelse av oppgaver, fraskrivelse av ansvar, impulsiv atferd, hyppig alkoholbruk, sigaretter eller narkotika, neglebiting og rastløshet.


Kilde: oslo-psykologene.no

* Bearbeid negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess

* Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer

* Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver

* Tenk positivt og løsningsorientert

* Sett ned tempoet og slakk av på kravene der det er mulig

* Ta kontroll over situasjonen – mestring reduserer stress

* Søk medisinsk hjelp om nødvendig

* Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig

* Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og «påfyll»

* Ta en «timeout» for å hvile skikkelig ut.

* Når stresset er som verst, tenk på hvordan du kan løse denne situasjonen neste gang. Ta lærdom av det som gikk feil.

 Kilder: Psykolog Sigurd Stubsjøen, Norsk Helseinformatikk

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse