Hovedinnhold

Tester «partydop» på pasienter

Virkestoffet i partydopet ecstasy, MDMA, kan revolusjonere behandlingen av psykiatriske pasienter. Stoffet testes nå ut en i en omstridt studie.

Denne saken handler om:

Av HÅKON F. HØYDAL

FORSKER: Psykolog Pål-Ørjan Johansen frykter forskningen vil stoppe hvis folk tror at psykiatriske pasienter får ecstasy. Foto: Øyvind Nordahl Næss.
FORSKER: Psykolog Pål-Ørjan Johansen frykter forskningen vil stoppe hvis folk tror at psykiatriske pasienter får ecstasy. Foto: Øyvind Nordahl Næss.

- Jeg har stor tro på MDMA som et hjelpemiddel i psykoterapi, men er redd for at forskningen skal stoppes hvis folk tror vi gir psykiatriske pasienter ecstasy, sier psykolog og forsker Pål-Ørjan Johansen ved NTNU. Han er en av flere norske forskere som deltar i det internasjonale forskningsprosjektet.

- Det er viktig å skille mellom kontrollert klinisk bruk av legemiddelet MDMA og illegal bruk av ecstasy, sier han.

Studien Johansen deltar i, undersøker om MDMA kan hjelpe pasienter som lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

- Vi ser om MDMA gjør det enklere å snakke om traumer, forklarer han.

Behandlingen er omstridt. MDMA er virkestoffet i ecstasy som har vært brukt som partydop de siste 25 årene.

Professor Charles Grob ved UCLA, Universitetet i Los Angeles, gjorde de første MDMA-studiene på 1990-tallet.

- Jeg vil ikke si at MDMA er ufarlig, men i en kontrollert sammenheng er det flere fordeler enn ulemper med stoffet. Den nye studien viser at MDMA hjelper i en terapeutisk sammenheng. Det vil være noe helt annet å ta det på egen hånd, sier den amerikanske professoren til VG.

Grob ønsket å gi MDMA til kreftpasienter, men fikk tommelen ned fra myndighetene på 1990-tallet.

Letter behandlingen

- Fram til nylig var det umulig å forske på hallusinogener på grunn av det politiske og kulturelle klimaet. Mange mulige behandlingsmuligheter ble feid under teppet. Nå plukker vi endelig opp ballen igjen, sier Grob. Johansen understreker at MDMA i seg selv ikke er helbredende, men det letter behandlingen av traumer og potensielt andre angstlidelser.

- Disse pasientene snakker om veldig, veldig vonde opplevelser, og MDMA gjør dem i stand til å snakke om dem under terapien. Alle pasientene i studien har fått terapi og medikamenter uten at det har hjulpet dem, forklarer den norske forskeren. Er prosjektet vellykket, ønsker Johansen å gi MDMA til pasienter i Norge.

- Det vil være en del år fram i tid, men håpet er at folk med alvorlige psykiske lidelser i fremtiden kan få MDMA i en klinisk sammenheng. Det er uetisk å holde tilbake lovende behandlingsutvikling, sier han.

Allerede i 1986 oppfordret Verdens helseorganisasjon medlemslandene til å forske på det de omtalte som «this interesting substance». Likevel skjer det først nå.

Kritisk til forskning

- Tidligere var man redd for å forske på MDMA fordi man ikke klarte å få fram skillet mellom bruken i medisinsk sammenheng og i festsammenheng. Det har endret seg. MDMA studeres både i Israel og Sveits i tillegg til USA. Vi har med oss flere ledende internasjonale eksperter på vårt prosjekt. Nobelprisvinneren Arvid Carlsson er en av våre rådgivere, sier Johansen.

Johansen er svært kritisk til verdens rusforskningsmiljøer, som han mener har levert feilinformasjon om skadene av MDMA og andre hallusinogener.

«Mange studier inneholder alvorlige metodiske feil,» skriver Johansen i en kronikk om ecstasyforskning som i dag publiseres på forskning.no.

I kronikken viser Johansen til flere forskningsprosjekter som hevdet at moderate doser MDMA var ekstremt skadelig. Noen forskere påsto at bruk av MDMA økte risikoen for å få Parkinsons, men måtte trekke tilbake påstandene. I dag hevder mange tvert imot - at MDMA kan være egnet behandling for nettopp Parkinsons, så vel som visse psykiske lidelser.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse