Hovedinnhold

Stor internasjonal studie: Dette er farligst for helsen

SKADER HELSEN: Høyt blodtrykk, alkoholkonsum, røyking og luftforurensing innendørs, for eksempel fra peis eller kull, er de fire faktorene som gir størst risiko for å skade folks helse. Foto: Scanpix/VG
SKADER HELSEN: Høyt blodtrykk, alkoholkonsum, røyking og luftforurensing innendørs, for eksempel fra peis eller kull, er de fire faktorene som gir størst risiko for å skade folks helse. Foto: Scanpix/VG
Høyt blodtrykk, røyking og drikking er risikofaktorene som ødelegger mest for folks helse over tid, ifølge den største studien på feltet noensinne.

Denne saken handler om:

Av Andreas R. Graven/Forskning.no

Infeksjonssykdom, underernæring og andre alvorlige tilstander blant barn og mødre, er fortsatt store helseutfordringer i fattige deler av verden.

Men når forskerne ser verden under ett, forårsaker dette færre dødsfall og mindre sykdom nå enn for 20 år siden.

I stedet har andre verstinger overtatt tronen:
På førsteplass kommer høyt blodtrykk, deretter røyking, alkoholkonsum og luftforurensing innendørs.

Færre barn dør enn tidligere, mens flere unge voksne og middelaldrende mister nå livet som følge av kreft og hjertesykdom.

Økt levealder

Siden 1970 har forventet levealder for menn og kvinner totalt sett økt med litt mer enn ti år.

Men flere år enn før leves med skader og sykdom.
Det påpeker forskerne i en av i alt syv fyldige artikler i omfattende Global Burden of Disease Study 2010 (GBD) som nettopp er offentliggjort i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

I 1990 var undervekt blant barn rangert som den faktor som ga størst sykdomsbyrde, med 2,3 millioner dødsfall. Nå har forskerne plassert undervekt på 8. plass, og slår fast at dette nå tar 860.000 liv årlig.

GBD er det største arbeidet noensinne som beskriver omfang av og årsaker til sykdom, skader og risikofaktorer.
I alt har 486 vitenskapsfolk fra 50 land jobbet med dette de siste fem årene.

Kreft, hjerte og diabetes

De tre risikofaktorene som troner i toppen av forskernes analyse over hva som gir tyngst sykdomsbyrde, sørger hvert år for at mange millioner dør av kreft, hjerteinfarkt og diabetes.

Med sykdomsbyrde menes år som går tapt på grunn av sykdom eller uførhet, altså at man enten dør for tidlig eller lever med redusert livskvalitet.

Høyt blodtrykk er på førsteplass, en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, som er den vanligste dødsårsaken blant nordmenn.

Les også: Et par glass er bra ved høyt blodtrykk 

På verdensbasis døde 9,4 millioner som en konsekvens av høyt blodtrykk i 2010.

Røyking og alkoholkonsum de siste to tiårene gått forbi hungersnød blant barn, og inntatt 2. og 3. plass på listen over de ledende risikofaktorene.

Røyking tilskrives 6,3 millioner dødsfall, særlig i Vest-Europa og Nord-Amerika.

Les også: Røyking påvirker babygener 

For alkoholbruk viser regnskapet rundt 5 millioner, spesielt i Øst-Europa, Latin-Amerika og land i Afrika sør for Sahara.

Luftforurensing

På fjerdeplass kommer luftforurensing innendørs, eksempelvis fra vedfyring og kull.

Dette var den nest høyest rankede risikofaktoren for over 20 år siden, med 4,4 millioner dødsfall som kan tilskrives forurensning fra blant annet åpne ildsteder og ovner med dårlig ventilasjon.

I 2010 dør fortsatt 3,5 millioner årlig som følge av slik forurensning, ifølge en pressemelding fra The Lancet.

Fedme og usunn mat

Usunt kosthold og økt kroppsmasseindeks tar også et byks oppover på listen siden 1990.

Selv om høy kroppsmasseindeks ikke plasseres innenfor topp tre av forskerne, er dette den risikofaktoren som har bidratt til den største økningen av sykdomsbyrden.

Mer enn 3 millioner dødsfall i 2010 kan tilskrives overvekt og fedme, hvilket gjør at høy BMI har steget på listen fra 10. til 6 plass på 20 år.

Les også: Kan forby reklamer for usunn mat 

- Vi ser en økning i risikofaktorer som fører til kronisk sykdom hos voksne, slik som kreft, hjertesykdom og diabetes.

- Vi ser også en redusert sykdomsbyrde som kan kobles til infeksjonssykdom hos barn, sier professor Majid Ezzati ved Imperial College London, i en pressemelding.

Store forskjeller mellom land

Dette er det generelle bildet, men det er fortsatt store forskjeller mellom fattige og rike regioner med hensyn til hva som i størst grad truer folkehelsen.

For eksempel dør det fortsatt flere millioner barn hvert år som følge av underernæring og diaré i fattige land.

Likevel er infeksjonssykdommer fortsatt et stort problem, særlig i fattigere regioner av verden.

- Det globale bildet under ett skjuler store forskjeller på tvers av regioner. For eksempel har risiko assosiert med fattigdom blitt redusert mange steder, som i Asia og Latin-Amerika, men dette er fortsatt sterkt til stede i Afrika sør for Sahara, poengterer Ezzati.

Mindre underernæring

Underernæring har altså falt på rankingen fordi det er gjort fremskritt mange steder i verden, opplyser Ezzati. Forskerne mener dette bør fungere som en oppmuntring til å kunne få flere positive resultater også i Afrika.

Forskerne har både vurdert antall dødsfall som kan kobles til de ulike risikofaktorene, og år med funksjonshemminger som overlevende rammes av.

- Vi har sett på risikofaktorer der det finnes gode data på hvor manges som er utsatt for fare og hvor sterk effekten er. Resultatene våre gir kunnskap til de som skal ta beslutninger og utforme program-satsinger, sier førsteamanuensis Stephen Lim ved University of Washington.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse