Hovedinnhold

Søker ikke hjelp for psykiske plager

PROBLEMER: De som får minst hjelp er trolig de som trenger det mest. Foto: STOCKXPERT
PROBLEMER: De som får minst hjelp er trolig de som trenger det mest. Foto: STOCKXPERT
(VG Nett) Over halvparten av de som har mye psykiske plager søker ikke hjelp for plagene. De som trenger mest hjelp, får minst.

Denne saken handler om:

Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Rapporten er en analyse av Levekårsundersøkelsen i 2005.

Udekket behov

- Selv om alle som har psykiske problemer ikke trenger faglig hjelp, tyder dette på at det fortsatt er et udekket behov for behandling av psykiske plager, sier professor Odd Steffen Dalgard ved Folkehelseinstituttet.

Av de som har mye psykiske plager, har i alt 42 prosent søkt faglig hjelp og de resterende 58 har altså ikke søkt hjelp.

- Dette kan skyldes manglende behandlingsbehov, men også manglende behovsdekning, antakelig begge deler, sier Dalgård.

En nylig utgitt rapport fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet viser at 8,7 prosent av den voksne befolkningen hadde betydelige psykiske plager i 2005.

Les også: - Oppsiktsvekkende tall om studenters psykiske helse

De mest trengende får minst

De som er mest utsatt for psykiske helseproblemer, er de med lite utdanning, dårlig økonomi og lite sosial støtte, men det er også disse som får minst hjelp.

- Tallene kan tyde på at kvinner, de med utdannelse, de ikke-gifte og de med mye sosial støtte er de som får dekket sine behov for faglig hjelp best, sier Odd Steffen Dalgard.

Andelen av de med mye psykiske plager som har søkt hjelp hos allmenpraktiserende lege er 37, 4 prosent, hos psykolog 16,8 prosent og hos psykiater 8,6 prosent. Undersøkelsen tyder også på at allmennlegen henviser omtrent halvparten av pasienter med psykiske plager til spesialistbehandling.

Tilbudet ujevnt fordelt

Østlandet er det området av landet hvor flest søker hjelp. Nord-Norge skiller seg ut med minst andel som har søkt hjelp for psykiske plager.

Dalgard mener dette henger sammen med at behandlingstilbudet er noe ujevnt fordelt, og at tilbudet på slik hjelp er minst i nord.

- De lange avstandene i de nordlige fylkene kan nok også spille en rolle, sier han.

Med hensyn til psykoterapi og samtalebehandling, synes behovet å være minst dekket blant de mellom 45 og 65 år, hos folk på landsbygda og hos de som hører til Helse Nord.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse