Hovedinnhold

Nobelprisvinner med demensbombe: - Ødelagt hukommelse kan repareres

**Gir håp til pasienter med Alzheimers, demens, Parkinsons, hjerneslag og MS.

NYE BEHANDLINGSMULIGHETER: Amerikanere, med nevroforskeren Eric Kandel i spissen, har klart å reversere aldersrelatert hukommelsestap hos rotter og mus. Hippocampus er hukommelsessenteret i hjernen. Foto: MICROSTOCK
NYE BEHANDLINGSMULIGHETER: Amerikanere, med nevroforskeren Eric Kandel i spissen, har klart å reversere aldersrelatert hukommelsestap hos rotter og mus. Hippocampus er hukommelsessenteret i hjernen. Foto: MICROSTOCK
Eldres hukommelsestap skyldes proteinmangel, ifølge nobelprisvinner Eric Kandel. Forskere mener at det gir håp om å bevare hukommelsen til Alzheimer-pasienter.

Denne saken handler om:


Den amerikanske nevroforskeren har klart å reversere varig hukommelsestap hos rotter og mus. Funnet vekker oppsikt verden over, også i Norge.

- Kandel har fått nobelprisen for sin hukommelsesforskning. Hans funn har slått ned som en bombe i forskningsverdenen. Han sier at hukommelsestap ikke skyldes Alzheimers, men proteinmangel. Dette åpner for muligheten til å behandle pasienter med Alzheimers og andre minneproblemer, og reparere ødelagt hukommelse med proteintilskudd, sier geriatriprofessor Börje Bjelke ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

I kveld skal forskereliten møtes og diskutere det spektakulære funnet.

GERIATRIPROFESSOR: Börje Bjelke.
GERIATRIPROFESSOR: Börje Bjelke.


Eric Kandel er en amerikansk nevropsykiater, som fikk Nobelprisen for sin hukommelsesforskning i 2000. Nå har han ledet et forskningsteam ved Columbia University, som har identifisert et spesielt protein som kalles «RbAp48» i hippocampus, hjernens hukommelsessenter. Når hukommelsen var svekket som følge av aldring, påviste forskerne lavere mengder av dette proteinet enn i velfungerende hjerner.

Videre klarte teamet å gjenopprette aldersrelatert tap av hukommelse hos rotter og mus. Studien ble publisert i Science Translational Medicine 28. august.

- Jeg ser ingen grunn til at denne typen basal forskning ikke kan overføres til mennesker. Det å tenke seg at man kan behandle hukommelsestap med proteintilskudd er veldig revolusjonerende: Da kan det være mulig å behandle pasienter med Alzheimers slik at de bevarer hukommelsen, sier Bjelke.

Professor Nenad Bogdanowich ved Karolinska Institutet skal holde et innlegg om Kandels funn under folkemøtet om demens på Ahus i kveld. Bare i Norge har over 70.000 en demenssykdom, og over en halv million er pårørende.

PROFESSOR: Nenad Bogdanowich.
PROFESSOR: Nenad Bogdanowich.


- Det er absolutt nytenkende at man kan forbedre hukommelsen ved å tilføre et bestemt protein. Dette må testes videre, og Norge må delta i forskningen. Nedslagsfeltet er veldig åpent. Det kan testes hos pasienter med Alzheimers, MS, Parkinson, hukommelsesproblemer etter hjerneslag og andre tilstander som rammer hukommelsen og kognitiv evne, sier nevrogeriater Bogdanowich til VG.

HUKOMMELSESSENTER: Her er hukommelsessenteret i mennesketshjerne, hippocampus. Foto: Ahus
HUKOMMELSESSENTER: Her er hukommelsessenteret i mennesketshjerne, hippocampus. Foto: Ahus

I hjernen til Alzheimers-pasienter, brytes nerveceller som koples til minnet ned.

- Kandel og teamet har har vist at mengden av proteinet «RbAp48» har minsket nesten 50 prosemnt hos aldrende gnagere, sier Nenad Bogdanowich som er en internasjonal nestor på sitt felt.

Allerede for seks år siden var andre forskere inne på ideen om at proteinet «RbAp48» var knyttet til omgivelsesstyrte endringer av hjernen.

Den anerkjente svenske forskeren har koordinert flere store EU-prosjekter innen demensforskning. Han mener at Kandels funn setter forskerne på sporet av nye behandlingsmuligheter.

- I dag er det to metoder som kan påvise at en person kommer til å få Alzheimers 20 år før vedkommende får det. Hvis vi kan komme inn i en så tidlig fase, kan det være håp om å forebygge hukommelsestap ved å forske mer på dette proteinet. Tidligere diagnostikk av Alzheimers, med påfølgende behandling tror jeg vil komme, sier Nenad Bogdanowich.

HJERNENS UNIVERS: Slik ser det ut inne i hippocampus, hukommelsessenteret, i en musehjerne. Ved hjelp av genetiske triks og proteiner klarte forskere og sette farge på museminnet. Foto: AFP
HJERNENS UNIVERS: Slik ser det ut inne i hippocampus, hukommelsessenteret, i en musehjerne. Ved hjelp av genetiske triks og proteiner klarte forskere og sette farge på museminnet. Foto: AFP

Han minner om at Alzheimers er en sykdom som rammer hjernen også utenfor hukommelsessenteret.

- Det er viktig å skille tap av hukommelse og Alzheimer, sier Bogdanowich som tidligere har jobbet for legemiddelgiganten Pfizer.

Undersøkelser fra USA viser at folk med hukommelsesproblemer koster mest, påpeker professoren.

- Alzheimers eller andre sykdommer som gir hukommelsestap rammer rundt tre til, noen må ta hånd om deg 24 timer i døgnet. Hvis eldre bevarer minnet lengre, skulle de kunne bidra og fungere i samfunnet lengre. Dessuten ville de koste felleskapet mindre, sier Nenad Bogdanowich.

BEGEISTRET: Professor Börje Bjelke synes at proteinfunnet er kjempespennende. Foto: AHUS
BEGEISTRET: Professor Börje Bjelke synes at proteinfunnet er kjempespennende. Foto: AHUS

Professor Börje Bjelke opplyser at det ikke er mulig å ta proteinet «RbAp48» i tablettform. Det er et protein som finnes i hjernen, og det må taes på lignende måte som insulin.

- Jeg tror at det kommer til å skje en eksplosjon av forskningsprosjekter på bakgrunn av Kandels funn om proteinmangel. Men det er lang vei igjen til at det kan bli et legemiddel, det tar gjerne 10-15 år fra preklinisk fase til et ferdig legemiddel, sier Bjelke.

- Men hvordan kan hukommelse hos rotter og mus, gi håp om bedre hukommelse hos mennesker som lider av Alzheimers?

- Rotter og mus blir jo ikke demente, men de kan ha aldersrelatert tap av hukommelse. Forskerne har laget fysiske tester hvor gnagerne husker hvor det ble lagt ut mat, og løste enkle oppgaver. De har målt aktiviteten i deres hukommelsessenter og dette er overførbart til hvordan menneskets minne virker, forklarer Bjelke.

Cellenedbrytningen i alzheimerspasienter resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten.

Nenad Bogdanowich påpeker at det menneskelige minnet fortsatt er et mystisk univers for forskerne - og bare fragmenter av mekanismene i hvordan hukommelsen virker, er kartlagt.

- Kandels oppdagelse er en ny og viktig brikke i puslespillet, avslutter han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse