Hovedinnhold

- Hadde hjerneblødning - ble nektet ambulanse

FIKK IKKE HJELP: Helse- og Sosialombudet i Oslo, Petter Holm, skriver på sine nettsier at tidligere rusmisbrukere kan bli diskriminert, og viser til et eksempel der en kvinne med hjerneblødning ikke ble hentet av ambulansen. Foto: Espen Braata/VG
FIKK IKKE HJELP: Helse- og Sosialombudet i Oslo, Petter Holm, skriver på sine nettsier at tidligere rusmisbrukere kan bli diskriminert, og viser til et eksempel der en kvinne med hjerneblødning ikke ble hentet av ambulansen. Foto: Espen Braata/VG
(VG Nett) En Oslo-kvinne med hjerneblødning skal ha blitt nektet ambulanse til tross for store plager. Pasientombudet mener saken er et eksempel på at pasientgrupper diskrimineres.

VG følger

Helse- og sosialombud Petter Holm i Oslo beskriver hendelsen på ombudets nettsider, og mener pasienten ble diskriminert på grunn av tidligere rusproblemer.

Kvinnen hadde intense smerter og hadde hatt ufrivillig avgang av urin og avføring, men ble like fullt bedt om å ta seg til legevakten på egen hånd.

Les også: Akuttpasient ble kjørt feil sted - to ganger!

Da hun kom ble det konstatert hjerneblødning.

- Det er en sak for seg at man opererer med A- og B-pasienter. Er det noen som virkelig trenger helsetjenesten vår er det jo de menneskene som sliter med rusproblemer og psykiatriske lidelser, og kanskje ikke er like flinke til å oppsøke helsevesenet som oss andre, sier Holm til VG Nett.

Han trekker også frem Ali Farah-saken som han mener kan avdekke et generelt holdningsproblem til forskjellige pasientgrupper.

- Det var et ledelsesansvar og ikke primært et problem med to sjåfører som ikke kunne te seg ordentlig. Det er viktig at ledelsen tar tak i holdningene. Når man jobber med mennesker blir man utsatt for et trykk i visse retninger, og blir utsatt for visse fordommer. Derfor er det viktig med kontinuerlig oppmerksomhet, sier Holm.

- Rusmisbrukere får god service

Den ene ambulansesjåføren, Erik Schjenken, har skrevet boken «Jeg er ingen rasist» om den tunge tiden i kjølvannet av saken. I et intervju med Sykepleien sier han at han aldri har hatt noen rasistiske holdninger, men at han vet andre former for diskriminering kan forekomme.

- Hvordan kan man forsvare seg mot ubevisst diskriminering, liksom? Det går jo ikke. At det derimot forekommer bevisst diskriminering, er det ingen tvil om. Det vet jeg at det gjør, sier Schjenken i intervjuet.

Overlege Arild Kovdal ved prehospital avdeling ved Ullevål universitetssykehus er uenig i kritikken fra Holm om at enkelte pasientgrupper får dårligere behandling enn andre.

- Er det noen som får god service av oss, er det faktisk rusmisbrukere og overdosepasientene. Der føler jeg at vi gjør en god jobb, sier han til VG Nett.

117.000 utrykninger

Han sier de sjekker for andre sykdommer selv om de kjenner til historikk med rus.

- Vi er klar over problemet med at vi har enkelte storforbrukere av våre tjenester, men vi er også klar over at vi har en mulighet til å sjekke storforbrukere slik at vi ikke går i den fallgruven og sier sikkert at det er overdose og rus, og så kan det være annen sykdom, sier Kovdal.

Han sier at det noen ganger er vanskelig å forstå pasientene som ringer inn til 113.

- Vi har av og til problemer med å kunne skjønne og forstå pasienter generelt både på grunn av språkvansker eller fordi de er påvirket, men jeg har ikke inntrykk av at vi bevisst prøver å undervurdere pasienter som har et rusproblem, sier overlegen.
Han sier at de ofte rykker ut: Av 240.000 innringninger i fjor rykket ambulanser i Oslo og Akershus ut 117.000 ganger til sammen.

- De som ringer inn blir mistenkeliggjort

Pasientombud Holm ønsker seg en bredere forståelse av pasientdiskriminering.

- Det er viktig at begrepet diskriminering omfatter mer enn bare hudfarge og religion. Denne forskjellsbehandlingen er også diskriminering av grupper av pasienter som ikke har samme moralske status som andre, sier ombudet.

Holm har bakgrunn som jurist, og mener at loven er klokkeklar: Alle har rett på samme helsehjelp, uansett livsvalg.

- Vi får noen saker i året hvor oppringer blir mistenkeliggjort av en eller annen grunn. Det kan være fordi den som ringer inn ikke akkurat er et A4-menneske, sier Holm.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer