Hovedinnhold

Flere søker hjelp for barnas spisevansker

Flere og flere foreldre oppsøker legehjelp med småbarn som vegrer seg for å spise. Problemet er ofte svært komplekst, og det finnes lite forskning rundt dette i Norge.

Denne saken handler om:

Ved Barneklinikken ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) er de i ferd med å kartlegge omfanget av problemene: Barn som nekter å åpne munnen, vrir hodet vekk når skjeen nærmer seg, feier maten ned på gulvet eller spytter ut det lille foreldrene har klart å lure inn.

- Et økende antall foreldre søker hjelp. Jobb nummer én som forelder er å få i barnet mat, og når mor og far ikke får det til føler mange at de mislykkes på det mest grunnleggende, sier spesialpedagog Kari Andersen ved Møllehagen skolesenter og barneavdelingen på sykehuset til NTB.

I 2006 ble det rapportert at spisevegring hos barn økte i hele landet, en tendens som har fortsatt. Spisevegringen kan være total matavvisning eller selektiv spising.

Smertefullt

Det fins ingen klare svar på hvorfor antall småbarn til behandling for spisevansker øker.

- En gruppe er barn som i dag overlever med fysiske problemer der man må gripe inn med akuttbehandling for å gi dem næring i begynnelsen. Enten de er født for tidlig eller de er født med fysisk skade som for eksempel åpen gane, blir de da introdusert for føde via slanger og sonder. Barna kan utvikle negative følelser knyttet til svelg og munn og vegrer seg for å ta noe til seg den veien senere, forklarer logoped Torunn Sundgot ved Barnehabilitering ved SUS.

Andre barn har problemer med refluks - ekstrem gulping. Maten kommer opp igjen i spiserøret, magesyren etser og den smertefulle erfaringen gjør at barnet ikke vil spise neste gang.

Stressende

- Vi har også den økende gruppen med barn som har intoleranse eller allergi som kan føre til et selektivt kosthold. Negative erfaringer med utbrudd og reaksjoner kan gjøre at disse ikke lenger vil spise, sier Sundgot.

Hos rundt halvparten av tilfellene har ulike faktorer gjort at måltidene ikke oppleves som den positive kosestunden det bør være. Fortvilte foreldres masing gjør ikke saken bedre.

- Uansett årsak blir problemene i de fleste tilfeller svært komplekse. Derfor er det viktig å tilnærme seg dette tverrfaglig, sier Kari Andersen ved Barneklinikken.

Nylig kom fagpersonell fra hele landet til Stavanger for å høre to eksperter fra Denver i USA presentere sin metode for å få i barna mat. Positiv sansing rundt mat ble trukket fram som viktig:

- La barnet være med når maten blir tilberedt. Lukte, se og ta på er viktig for å vekke nysgjerrigheten og lysten til å smake på, sier Andersen.

Usikre foreldre

Andersen tror det økende antallet foreldre som søker hjelp, kan skyldes både at samfunnet har endret seg og at folk har lavere terskel for å kontakte fagpersonell. Samtidig stoler de ikke nok på egne ferdigheter som mor eller far.

- Mange kommer når rådene fra helsestasjonen, internett og venner ikke fungerer med en gang.

Erfaring viser at barna trenger langsiktig hjelp, mens foreldrene har behov for omfattende veiledning for å fremme en positiv spiseutvikling.

- Selv om samfunnet endrer seg må vi ikke gi slipp på de gode tingene, som felles måltider. Å sitte side ved side på barkrakker og se på veggen er kanskje trendy, men det er mer sosialt å se ansikter, forsyne seg, sende maten rundt et bord.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse