Hovedinnhold

Depresjon øker risiko for Parkinsons

<p>SAMMENHENG: Enten kan en depresjon være et veldig tidlig tegn på Parkinsons sykdom eller være en risikofaktor for sykdommen, sier hovedforfatteren av den nye studien.</p>

SAMMENHENG: Enten kan en depresjon være et veldig tidlig tegn på Parkinsons sykdom eller være en risikofaktor for sykdommen, sier hovedforfatteren av den nye studien.

Foto: Microstock
Det er større sjanse for å få Parkinsons sykdom det første året etter en depresjonsdiagnose.

Denne saken handler om:

Rundt 8000 nordmenn lider av Parkinsons sykdom. Symptomene er bevegelseshemming, muskelstivhet og skjelvinger.

Mellom en og to prosent av folk over 70 får denne sykdommen. Den er mest vanlig hos folk over 50, men kan også dukke opp tidligere i livet.

Les også: Parkinsons sprer seg raskere enn antatt

Tidligere studier har tidligere vist at depresjon og manglende initiativ kan være de første symptomene på Parkinsons sykdom.

Dopamin-trøbbel

I én tidligere studie viste det seg at belønningssystemet i hjernen var nesten fullstendig satt ut av spill hos Parkinson-rammede veldig tidlig i sykdomsforløpet. Parkinsons sykdom gir underskudd av dopamin i hjernen ved at dopaminhjernecellene blir drept før de rekker å gjøre jobben sin.

Og dopamin spiller en stor rolle i belønningssystemet i hjernen. Det hjelper oss blant annet til å føle glede.

Mangel på dopamin kan derfor gi symptomer på depresjon.

Les også:  Trening og fysioterapi mot Parkinsons

Norges Parkinsonforbund skriver på sine nettsider at rundt 40 prosent av alle som har Parkinsons sykdom, før eller senere rammes av depressive symptomer. I de fleste tilfellene er symptomene milde, men mellom 10 og 20 prosent får diagnosen alvorlig depresjon.

Forskere fra Umeå universitet har nå sett på hvor tett depresjon og Parkinsons henger sammen.

Første året

I studien har forskerne sett på helsen til over 140 000 svensker med depresjonsdiagnose over en periode på 26 år.

Litt over 1400 av disse fikk Parkinsons.

Tallene ble sammenlignet med en kontrollgruppe av folk som ikke hadde hatt depresjon.

I kontrollgruppen fikk 0,4 prosent Parkinsons sykdom, mens altså litt over en prosent av dem som hadde hatt depresjon fikk sykdommen.

Les også: Juksemedisin virker bedre hvis den er dyr

Dette betyr ikke at mange som har depresjon, også kommer til å få Parkinsons, men det er ny brikke i sammenhengen mellom de to.

For når de brøt opp tallene i tid etter depresjonsdiagnose viste det seg at det var 3,2 ganger flere som fikk Parkinsons sykdom innen ett år etter at de hadde fått diagnosen depresjon, sammenlignet med kontrollgruppen.

Etter det første året begynte sammenhengen å synke gradvis, og 15 til 20 år etter at personen hadde fått depresjonsdiagnosen var risikoen 1,5 prosent høyere enn kontrollgruppen.

Vet ikke hvorfor

I tillegg så forskerne at graden av depresjon hadde noe å si. De som hadde vært innlagt på sykehus for depresjon fem ganger eller mer hadde 40 prosent høyere sjanse for å få Parkinsons sykdom enn de som hadde vært innlagt én gang.

Les også: Kaffe hylles som super-sunt!

Forskerne sammenlignet også søsken for å se om gener eller noe tidlig i oppvekstmiljøet kunne ha gitt sykdommen Parkinsons. Men de fant ingen sammenheng.

– Det forsterker vår tanke om at depresjonen i seg selv kan være en del av utviklingen av Parkinsons sykdom, sier Peter Nordstrøm, en av forskerne bak studien i en pressemelding.

Forsker og hovedforfatter av denne studien, Helena Gustafsson, sier at de fortsatt ikke vet helt hvordan de to sykdommene henger sammen:

– Enten kan en depresjon være et veldig tidlig tegn på Parkinsons sykdom eller være en risikofaktor for sykdommen, sier hun.

Migrene, tarmer og hval

Det har tidligere vist seg at folk som har migrene, er mer utsatt for å få Parkinsons sykdom.

Og at de som spiser tradisjonell kost på Færøyene får oftere Parkinsons sykdom. Tradisjonell kost er først og fremst grindhval. Forskerne bak den studien mener miljøgifter i hvalen kan gi sykdommen.

Det har også nylig blitt satt fart i gamle teorier om at sykdommen kanskje starter i tarmene i stedet for hjernen. Altså at mageplager kan være et av de første tegnene på Parkinsons sykdom. Svenske forskere undersøkte dette i en studie med mus.

Referanse:

Gustafsson, Helena, Nordström, Anna & Nordström, Peter: Depression and subsequent risk of Parkinson disease – A nationwide cohort study. Neurology, 20. mai 2015. Sammendrag.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse