Hovedinnhold

De bor i matskapet ditt

Dette er den vanligste melbillen i Norge: Brunsvart melbille, eller Tribolium destructor på latinsk. Foto: Aller Internett
Dette er den vanligste melbillen i Norge: Brunsvart melbille, eller Tribolium destructor på latinsk. Foto: Aller Internett
Disse krypene elsker frokostblandingen din.

Denne saken handler om:

Slik blir du kvitt melbillene:

  • Kast selektivt, du trenger ikke kaste alt du har i skapet selv om du har funnet melbiller i frokostblandingen.
  • Erter og bønner er eksmepler på trygge matvarer som skadedyrene ikke lever på.
  • Kast gamle matvarer.
  • Pakk det du ikke finner tegn til skadedyr i, i poser eller tette bokser, og følg med utviklingen med jevne mellomrom.
  • Bruk gjerne støvsuger i sprekker og åpninger, hvor larver kan gjemme seg. Vask skapet/skuffen.
  • Skadedyrene kan bekjempes uten gift: Sett frem en skål med rosiner, mandler, nøtter og havregryn der skadedyrene ble funnet. Dyrene vil tiltrekkes "godteriskålen" og legge egg der. Sett så skålen i fryseren etter to-tre dager, og sett en ny skål inn i matskapet. Etterhvert blir du slik kvitt uttøyene, og det er rensligere enn å spraye gift i matskapet.


- Vi har brunsvart melbille, stor melbille, sagtannet melbille, rismelbille og kastanjebrun melbille. Dette er tørrvaredyr som klarer seg uten vann. Alle, bortsett fra stor melbille, finnes ikke ute i norsk natur. De andre kommer fra tørrere strøk, sier Preben Ottesen ved avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Les også:Frokostblandinger er sukkerbomber

Den store melbillen er den eneste av disse kjøkkengjestene som kommer på besøk fra naturen. Den flyr gjerne inn gjennom et åpent vindu, og slår seg ned i kjøkkenskuffen din. Den blir nemlig tiltrukket av kjøkkenlukter.

De andre melbillene kommer seg derimot inn på kjøkkenet ditt, og ned i melskuffen, via andre veier.

- Du kan ha fått dem med deg fra butikken, eller den kan komme fra naboen dersom du bor i leilighet, eventuelt kommer den seg inn på andre måter. Mange av disse flyr ikke, så de må komme seg inn på andre måter, sier Ottesen.

Les også: Sover du med denne?

Den brunsvarte melbillen er den vanligste av disse i norske hjem, ifølge skadedyrforskeren.

Billene elsker disse matvarene

De kalles gjerne melbiller, men det er ikke kun hvetemelet ditt som er utsatt.

- Dyrefôr er spesielt utsatt, som tørrfôr til hund og katt. Frokostblandinger med forskjellige ingredienser som nøtter, rosiner, havregryn, korn og forskjellig, liker de også godt. Denne typen sammensatte produkter øker risikoen for forurensning av dyr, forteller Preben Ottesen.

- Det var også noen tilfeller av melbiller i sjokolade med nøtter for noen år tilbake. Det er ikke sjokoladen de spiser, men nøttene, fortsetter han.

Melbiller ligger ifølge Ottesen på topp fem-lista over hvilke dyr de får inn til analyse på Folkehelseinstituttet. Du kan nemlig som privatperson sende inn eksemplarer av ubudne kjøkkengjester, dersom du ønsker det. Grunnen til at folk ønsker å sende inn dyr til analyse, kan være for å finne ut om det er skadedyr eller ikke.

- Brødbille og stripet borebille er for eksempel veldig like å se på. Det kan være at noen har hatt et skadedyrfirma på besøk, som har sprayet halve huset på grunn av borebiller, og så lurer man på hvorfor de ikke forsvinner. Også viser det seg at det egentlig er snakk om brødbiller, sier Ottesen.

I slike tilfeller kan det kanskje være lurt å analysere skadedyret, før man kaller inn kavaleriet med kjemiske midler, som også koster endel penger.

Les også: Forgifter du gjestene dine?

Fest i melposen

Dersom du tror at det kun er melbiller som går i tørrvarene dine på kjøkkenet, kan du tro om igjen.

- Vi har melmøll og mye annet som går i kornvarer, forteller Ottesen.

De vi oftest får tilsendt fra publikum, er fleskeklanner og tørrfruktmøll. Fleskeklanneren finnes i norsk natur, og den vil vi aldri bli kvitt. Tørrfruktmøllen er altetende, og lever på tørre matvarer, forteller Ottesen.

Fleskeklanneren er mest aktiv på våren, men ellers er de andre skadedyrene som går i maten vår, mer helårsdyr. De lever i et årstidsløst miljø, med tropetemperaturer året rundt.

- Det har kommet flere matvareskadedyr, som følge av helårsoppvarming med tropeklima året rundt, og som følge av globaliseringen. Den brunsvarte melbillen kom til Norge i 1943, og det er stadig nye arter som kommer. Det har blitt flere arter, men ikke nødvendigvis flere individer, sier Ottesen. Jeg tror at det generelt sett er midre skadedyr enn tidligere, sier forskeren.

Slik holder du de på avstand

Det er ikke mulig å beskytte seg 100 prosent mot melbiller eller andre skadedyr i melet.

- Man kan selvsagt fryse all mat et døgn før man åpner den, men da skal man være ganske paranoid, sier Ottesen.

Han anbefaler istedet å følge med i matskapet, og til å kaste gamle varer, som for eksempel en halvfull pose mel som har stått bakerst i skapet et par år - eller en rest med tørrfôr til katten eller hunden som blir stående gjenglemt nederst i skapet. Dette bør du kvitte deg med.

- Maisennamel er for eksempel noe vi ser folk kjøper en pakke av, for så å bruke en skje av det én gang, og så blir pakken stående. Dette virker som en magnet på endel skadedyr, og er en god formeringskilde, forteller skadedyrforsker Ottesen.

Les også: Her florerer bakteriene

Dette gjør du

Hva gjør du så, dersom du oppdager at frokostblandingen beveger på seg, eller ser at hvetemelet velter opp i svarte arméer, når du åpner melposen? Preben Ottesen råder til å kaste den aktuelle melposen, men vær oppmerksom:

- Man må ikke tro at problemet forsvinner selv om man kaster den posen. Det kan godt finnes larver som ligger bortgjemt, og som venter på å klekke, forteller forsker Ottesen.

Denne saken er levert av DinSide Helse.

VG Nett tar ikke ansvar for innholdet i eksterne saker.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse