Hovedinnhold

11 700 nye barnevern-barn

FLERE FÅR HJELP: Antallet barn som får hjelp fra barnevernet øker. Foto: STOCKXPERT
FLERE FÅR HJELP: Antallet barn som får hjelp fra barnevernet øker. Foto: STOCKXPERT
(VG Nett) 11 700 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2007. Dette er en økning på 13 prosent sammenliknet med 2006.

Denne saken handler om:

Totalt fikk 42.600 barn og unge hjelp fra barnevernet i løpet av fjoråret, en økning på 5,4 prosent fra året før.

Økonomisk hjelp og besøkshjem var de mest vanlige tiltakene fra barnevernet, ifølge Statistisk sentralbyrå (ssb).

82 prosent, eller 34.900 av disse barna mottok hjelpetiltak, som for eksempel økonomisk hjelp, besøkshjem, barnehage eller støttekontakt. For de resterende 7710 barna med tiltak, overtok det offentlige omsorgen.

Bedre tiltak

Helga Solheim, avdelingsdirektør for Barnevernet - region nord, mener at økningen i antall barn med tiltak skyldes først og fremst at det nå er flere og bedre tilbud enn tidligere.

- Vi har mange flere differansierte tilbud i dag enn tidligere. Vi kan sette inn flere hjelpetiltak i hjemmene, slik at barna ikke trenger å flytte ut for å få hjelp, sier Solheim.

Hun forteller at det mest vanlige er frivillige tiltak som støttekontakt, beredskapshjem eller plassering i fosterhjem for en periode, ofte flytter barna hjem igjen etter kort tid. Det er også flere forebyggende tiltak, for eksempel multisystemisk terapi (MST) hvor barnevernet går inn og jobber med familiene, skolen og andre nettverk.

Ifølge SSB ble hjemmebaserte tiltak som multisystemisk terapi (MST) og foreldrerettleiing (PMTO) bare brukt i to prosent av tilfellene der barnevernet hjalp til. Selv om prosenttallet er lavt utgjør det likevel en økning sammenlignet med året før.

Flere årsaker

Leder for barnevernstjenesten i bydel Alna, Marit Hoff mener det er flere grunner til at det er økning i antall barn som får hjelp fra barnevernet. Hun presiserer at det hun har kjennskap til er forholdene på barnevernssektoren i bydel Alna, som er en stor bydel i Oslo øst.

Hoff tror den generelle økningen i antall barn med tiltak har sammenheng med terskelen for å ta kontakt med barnevernet er blitt lavere.

- Det er stadig signaler om at terskelen for barneverntiltak skal være lav. For oss er det viktig at barnevernstiltak skal være meningsfylte, noe som betyr at de skal ha bestemte formål som løfter barnas omsorgsituasjon, eller å jobbe opp mot ungdom som viser adferdproblemer, rus, vold eller gjentatt kriminalitet, sier Hoff.

Behovstyrte tiltak

Hun mener bydelen har satset på et varierende tiltaksspekter hvor tiltakene er behovstyrt og ikke tilbudstyrt.

- På Alna er det stort behov for tiltak som tar sikte på å endre foreldrenes omsorgspraksis og tiltak for å endre ungdoms tilnærming til livet og voksentilværelsen, sier Hoff og fortsetter:

- Det betyr i stor grad forebyggende tiltak i første omgang, men hvis barnet lider sterkt under sviktende omsorg og vi ikke klarer å gjøre noe med det gjennom hjelpetiltak, så må vi gå videre og søke omsorg for barnet hos andre.

Hjelpetiltak for de minste

Solheim tror også at kommunene er blitt flinkere til å fange opp behov for hjelpetiltak for de minste barna.

- I familiesentrene hvor helsestasjon, barnevern og psykolog med flere er samlokalisert, kan barna bli fanget opp fra de er ganske små. Foreldrene får anledning til å diskutere problemene uten at det blir skremmende og farlig, sier hun og viser til at en av fem av meldinger til barnevernet kommer fra foreldrene selv.

- Ufarliggjøring av barnevernet bidrar til at folk ber om hjelp før det blir altfor alvorlig, legger hun til.

Ifølge ssb er den største prosentvise økningen av barn som mottar tiltak å finne i de aller yngste årsklassene, fra 0-2 år med 10 prosent.

Underrapportering

Hoff mener dette er en god utvikling fordi man antar at det er en sterk underrapportering for denne gruppen.

- Vi antar at det er sterk underrapportering når det gjelder de små barna. De offentlige instansene, særlig barnehager og helsestasjoner som treffer de minste barna og som ser omsorgsvikten, har hatt veldig høy meldingsterskel inn til oss, sier Hoff og legger til:

- Når flere små barn mottar tiltak er det gledelig. Dette betyr ikke at det er flere problemer, men det handler om at man får kontakt med flere av de små barna som har behov for hjelp.

Adferdsproblemer

Ifølge statistikken er det flest 15, 16 og til dels 17-åringer som har behov for hjelp.

- Disse barna er i den andre enden av skalaen, fordi de barna som det ikke meldes fra om når de er små, de ender ofte opp med adferdsproblemer. De gjør seg gjeldende i en slik grad at meldingsterskelen senkes drastisk, og da er det politiet og barnevernsvaktene som kommer i kontakt med dem, sier hoff og fortsetter:

- I denne aldersgruppen er det vanskeligere å lykkes med tiltakene, likevel er det her de største ressursene brukes innenfor barnevern. En stor gruppe av disse ungdommene sliter med psykiske lidelser som de uttrykker gjennom utagerende og destruktiv adferd. De er i behov av psykiatrisk behandling, men får ikke dette fordi tiltaksregisteret i psykiatrien er mangelfullt, behandlingsplasser mangler, og lovverket gjør at det er enkelt for ungdommene å «takke nei». Likevel trenger de hjelp, foreldrene makter ikke mer og da er det ofte slik at de ender opp med omfattende barneverntiltak, gjerne tvangstiltak. Barneverntjenesten har i tillegg mangelfull kompetanse på feltet og mislykkes for ofte med å gi adekvat hjelp, sier Hoff.

Stor forskjell

Det er stor forskjell mellom fylkene på hvor mange barn som mottar tiltak. Alle de tre nordligste fylkene ligger godt over landsgjennomsnittet, mens Akershus ligger lavest.

Solheim kan ikke gå god for at barn i nord har større behov for hjelp enn landet for øvrig.

- Nei, det kan jeg ikke si, men vi er bekymret for alle de rus- og psykiatriproblemene vi har når det gjelder unge. Vi ser en økning i denne problematikken og flere barn og unge trenger tilbud her, sier hun og etterlyser tilbud for denne gruppen fra andre instanser som helse og psykiatri.

Hun understreker at forebyggende tiltak er det viktigste området å satse på for barnevernet.

- Det beste er å ha gode alternativer til institusjoner. Vi skulle ønske at vi hadde mange flere fosterhjem, for flere barn venter på å komme i slike. Økningen i behov for fosterhjem ser vi på som er en positiv utvikling i forhold til at barn ikke bør bo i lengre tid på institusjoner. Økningen i familiebaserte tiltak er en god tendens, sier Solheim.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse