Hovedinnhold

Slår Alzheimer-alarm: Forskere frykter de har fulgt feil spor

<p>FEIL SPOR: I 25 år har forskerne forsøkt å fjerne plakk i hjernen til Alzheimers-pasienter, i den tro at det er årsaken til den fryktede sykdommen. Men behandlingen virker ikke. Nå frykter noen at teorien kan være feil. FOTO: Sebastien Bozon/AFP</p>

FEIL SPOR: I 25 år har forskerne forsøkt å fjerne plakk i hjernen til Alzheimers-pasienter, i den tro at det er årsaken til den fryktede sykdommen. Men behandlingen virker ikke. Nå frykter noen at teorien kan være feil. FOTO: Sebastien Bozon/AFP

For andre gang på kort tid har en lovende medisin mot Alzheimers feilet. Nå frykter forskerne de kan være på feil spor.

Denne saken handler om:

Alzheimers sykdom

Alzheimers utvikler seg sakte. I starten er det vanskelig å merke – små forandringer i humør, oppførsel og hukommelse. Det kan ta lang tid før symptomene virkelig blir merkbare.

Etter hvert blir hukommelsessvikten større, pasienten mister språk og orienteringsevne, og evnen til å lære seg nye ting.

Til slutt mister man helt evnen til å forstå hva noen sier til deg, og også evnen til å uttrykke seg. Da vil pasienten trenge hjelp til de aller fleste gjøremål, fra å kle på seg til å gå på toalettet.

Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelsen

Legemiddelfirmaet Merck avbrøt forrige uke utprøvingen av et nytt legemiddel mot Alzheimers. Det skulle stanse oppbygging av plakk i hjernen, og slik bremse sykdommen.

En av hovedteoriene for hva som forårsaker Alzheimers er nettopp en opphopning av plakk.

Men da Merck-legemiddelet nå skulle testes på 2200 pasienter, det siste hinderet før godkjenning, sa det stopp: En uavhengig ekspertgruppe konkluderte med at medisinen rett og slett ikke hadde noen effekt, og avbrøt studien.

I slutten av november skjedde det samme for en lignende medisin fra selskapet Eli Lilly: Legemiddelet som først virket så lovende, hadde ingen effekt.

Les også på VG+: Mine dager med Alzheimers

– Skuffet

Nå begynner noen forskere å bekymre seg for om hele plakk-teorien kan være feil.

– Dette kan ha vært en 25 år lang reise ned en blindvei, sier George Perry, Alzheimer-forsker og dekan ved det naturvitenskapelige fakultet ved University of Texas i San Antonio, til VG.

<p>MOTSTEMME: Teorien om amyloid-belegg som årsak til Alzheimers har vært rådende i årevis. Professor George Perry mener det er på tide å forlate den og tenke nytt. FOTO: UTSA</p>

MOTSTEMME: Teorien om amyloid-belegg som årsak til Alzheimers har vært rådende i årevis. Professor George Perry mener det er på tide å forlate den og tenke nytt. FOTO: UTSA

David Knopman, en professor ved Mayo-klinikkens avdeling i Rochester i USA, sier til VG at han ble «fryktelig skuffet» da han hørte om de mislykkede legemidlene.

– Disse nederlagene som kommer på rad og rekke gjør at vi må spørre oss om forståelsen vi baserer oss på når vi forsøker å lage medisiner mot Alzheimers, er rett, sier han.

Hver femte nordmann vil rammes av demens i løpet av livet, ifølge Folkehelseinstituttet. Den vanligste formen er Alzheimers. Sykdommen ødelegger sakte, men sikkert hjernens celler, men forskerne vet lite om hvordan eller hvorfor det skjer. 

Les også: Slik forebygger du Alzheimers

– Plakkteori feil?

I hjernen til Alzheimers-pasienter ser forskerne imidlertid ofte en opphoping av amyloid, et protein-belegg, rundt cellene. Dette er kjent som plakk.

Kan det være årsaken?

Ideen ble først foreslått for 25 år siden, og i rotteforsøk har forskere klart å bremse sykdommen ved å fjerne belegget. I årene som fulgte har det blitt brukt mye penger på å forsøke å gjøre det samme for mennesker.

Men altså uten hell – selv når de får til å fjerne plakket, bremser det ikke Alzheimers-utviklingen. For alzheimer-forsker George Perry er det tegn på at forståelsen av belegget er feil.

Texas-professoren jobber etter en hypotese om at plakket ikke er en årsak til Alzheimers, men heller en beskyttelsesmekanisme hjernen har mot demens: Når hjernen brytes ned av Alzheimers, forsøker den å beskytte seg ved å pakke seg inn i plakk. Men årsaken til sykdommen er noe annet, noe bakenforliggende.

– Om det stemmer, kan det å tvert imot være skadelig å forsøke å fjerne belegget, sier Perry.

Les også: Genfeil peker mot Alzheimers-løsning

«Hva var det jeg sa?»

Plakkreduserende medisiner mot Alzheimers har en lang og brokete historie, forteller Tormod Fladby, som forsker på sykdommen ved Universitetet i Oslo. Også i 2009 sviktet et legemiddel som rettet seg mot amyloid-belegget, den gangen utviklet av selskapene Pfizer, Johnson & Johnson og Elan i fellesskap. Medisinen forårsaket dessuten betennelser og hjerneskade hos pasientene.

Nå har medisinene blitt tryggere, men altså ikke mer effektive.

Stadig flere Alzheimers-forskere har begynt å fundere på om amyloid-hypotesen kan være feil spor. Da nyheten om selskapet Eli Lillys mislykkede medisin kom, uttalte Peter Davies, som leder Alzheimers-forskningen ved Feinstein Institute for Medical Research i Manhasset i New York, til Nature News at «vi pisker en død hest».

– Jeg har pekt ut sviktene i amyloid-hypotesen så mange ganger at jeg tar dette som en anledning til å si «hva var det jeg sa?», sier Davies til VG i dag.

Kritikerne påstår ikke at proteinet er irrelevant, men de begynner å tvile på om det er årsaken til Alzheimers. For Knopman er det flere ting som skurrer. For eksempel er det ingen klar sammenheng mellom hvor mye plakk man finner i hjernen til en Alzheimers-pasient, og hvor svekket han eller hun er.

– Amyloid-hypotesen har tatt oss fremover i forståelsen av Alzheimers, og den forklarer fortsatt flere av de tingene vi observerer om sykdommen, sier Knopman.

– Men den enkle varianten som ble formulert på 1990-tallet, er definitivt ikke riktig.

Ikke feil, men for sent

<p>LANG KAMP: Professor Tormod Fladby sier det har vært mange tilbakeslag i kampen mot Alzheimers. FOTO: VG</p>

LANG KAMP: Professor Tormod Fladby sier det har vært mange tilbakeslag i kampen mot Alzheimers. FOTO: VG

Tormod Fladby er ikke klar for å pensjonere plakk-hypotesen ennå. Han var ikke overrasket over at medisinene til Merck og Eli Lilly ikke fungerte – for de retter seg mot feil stadium av sykdommen.

– De har forsøkt å behandle pasienter som allerede har utviklet demens, sier han.

Da er skaden allerede skjedd. Det kan ta opptil to tiår fra noen får Alzheimers til de utvikler symptomer. Behandling som starter i dette tidsvinduet kan fungere, tror Fladby. 

Derfor mener han de må satse mer på tidligere diagnostisering.

– Vi vet jo ikke hvorfor disse medisinene ikke fungerer. Det kan være fordi behandlingen starter for sent. Men det kan også være fordi noe annet driver den enn det man forsøker å behandle.

– Hvor stort tilbakeslag vil det være om det viser seg at man har jobbet etter feil teori?

– Det vil jo være veldig leit. Og andre strategier for å bekjempe Alzheimers ligger lenger unna i tid, sier Tormod Fladby.

– Siste ord er ikke sagt, men det er en usikkerhet knyttet til om teorien stemmer. Den er uansett neppe den eneste forklaringen, sier Geir Bråthen, avdelingssjef ved Avdeling for nevrologi på St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Er du bekymret for at disse testene ikke lykkes?

– Både for Alzheimers og andre sykdommer har man trodd i en årrekke at vi er nære løsningen. Så viser det seg å være mer komplisert enn antatt. Vi har et sterkt håp om å kunne tilby en behandling for disse sykdommene, men når det blir eller hvilke preparater det blir er det vanskelig å spå om i dag.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse