Hovedinnhold

NRK-veteran Knut Eirik Olsen (64) fikk Alzheimers i ung alder: – En glemt sykdom

<p/>
<p>USIKKER FREMTID: Knut Eirik Olsen (64) har Alzheimers. – Det er de pårørende, de som lever sammen med en som er syk, som merker det først, sier kjæresten Elisabet. </p>

USIKKER FREMTID: Knut Eirik Olsen (64) har Alzheimers. – Det er de pårørende, de som lever sammen med en som er syk, som merker det først, sier kjæresten Elisabet. 

Foto: Lech Klaudia, VG
BODØ (VG) Journalist Knut Eirik Olsen (64) har møtt utallige mennesker i livskrise. Nå er han selv alvorlig syk og forberedt på sin viktigste sak noensinne.

Denne saken handler om:

Knut Eirik skrev alltid på til- og fra- lappene til jul. Men året 2015 greide han det ikke. Bokstavene stokket seg, og han stavet datterens navn feil. Det var da Elisabet skjønte at noe er galt.

– Visste du at jeg er en ung Alzheimer? spør Knut Eirik.

– Ja, jeg leste innlegget ditt.

Tidligere NRK-journalist og programleder for «Norge Rundt», Knut Eirik Olsen (64), vil ikke kalle seg blogger. Han er «bare» en journalist på et nytt, viktig oppdrag. I februar 2017 fikk han diagnosen Alzheimers, den vanligste formen for demens. 

I juli samme år dukket det opp et nytt innlegg på hjemmesiden til Nasjonalforeningen for folkehelse med tittel: «Jeg – en nyslått Alzheimer».

Her skriver Knut Eirik om en glemt sykdom. En sykdom han mener er tiet i hjel, stuet vekk i et hjørne. Han er en av over 3000 nordmenn under 65 år med demens, en gruppe vi sjeldent hører om. Å spre kunnskap om sykdommen er blitt hans nye kampsak.

– Denne gruppen i det norske samfunnet blir hverken sett eller hørt. Det er helt stille rundt Alzheimer-demente. En glemt sykdom, som det er knyttet stor skam til. Jeg tror mange av oss har et ønske om å bidra.

Leste du? Slår Alzheimer-alarm. Forskere frykter de har fulgt feil spor

<p>BEVARER ROEN: Knut Eirik Olsen (64) forteller at tenkemåten og metodikken han har lært i jobben som journalist hjelper ham med å takle Alzheimers. – Du må være kreativ og se mulighetene, ikke grave deg ned, sier han.</p>

BEVARER ROEN: Knut Eirik Olsen (64) forteller at tenkemåten og metodikken han har lært i jobben som journalist hjelper ham med å takle Alzheimers. – Du må være kreativ og se mulighetene, ikke grave deg ned, sier han.

Foto: Lech Klaudia, VG

Hver femte person får demens

Knut Eirik sitter i sofaen hjemme. Hånden hviler på armen til kjæresten Elisabet Carine Ljunggren (52). Fjelltoppene utenfor er hvite, selv om vi er midt i juli. Den kjølige luften er behagelig.

Fakta: Demens

  • I dag har over 70 000 mennesker i Norge demens. Trolig vil antallet fordobles fram mot 2040.
  • Sykdommen rammer også yngre.
  • Av alle som lever med demens i dag, antar vi at rundt 3000 er under 65 år.

Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelse

Demens rammer hver femte person i verden i løpet av livet, viser internasjonal forskning. Sykdommen fører til tap av hjerneceller og for hvert år som går, blir livet litt annerledes. Det blir vanskeligere å snakke, skrive, huske. Væremåte og humør endrer seg.

Sykdomsforløpet og de tidligste tegnene på Alzheimers varierer fra person til person. Noen glemmer navn og steder, mens andre sliter med å gjennomføre enkle, praktiske ting. 

Knut Eirik glemte hvordan han skulle skru på mikrobølgeovnene, tre i belte eller stikke i en stikkontakt.

– I mange år gikk jeg med følelsen av at noe var galt. Jeg prøvde å snakke med Knut Eirik, men han unnskyldte seg med at han var sliten og trøtt. Slik holdt vi på lenge, sier Elisabet.

Les også på VG+: Mine dager med Alzheimers

<p/> <p>REDD: Elisabet bekymrer seg for at familien ikke skal få støtten de trenger når Knut Eirik blir ordentlig syk. Når han ikke lenger kan kommunisere, huske og forstå.</p>

REDD: Elisabet bekymrer seg for at familien ikke skal få støtten de trenger når Knut Eirik blir ordentlig syk. Når han ikke lenger kan kommunisere, huske og forstå.

Foto: Lech Klaudia, VG

– En lettelse

August 2016 dro de til fastlegen. Mannen som har reist verden rundt, klarte ikke lenger å bestille flybilletter på nett. Noe var galt. Knut Eirik ble henvist til kompetansesenteret Kløveråsen i Bodø. Legene testet ham kognitivt, tok prøver og stilte spørsmål. En kald februarkveld kom fasiten.

– I lange perioder før jeg fikk diagnosen kunne jeg ligge våken å undre over hva som er galt med meg. Å få diagnosen var en lettelse.

– Ble du glad?

– Ikke direkte glad, men det er lettere å vite. Alzheimers er skummelt og uforutsigbart, men akkurat nå er jeg lykkelig uvitende om hva fremtiden bringer.

Les også: Slik forebygger du Alzheimers

<p>ÅPENHET: Knut Eirik vil fronte sykdommen, som han skal leve med resten av livet. Det at han er så åpen om Alzheimers, gjør det enklere for alle rundt ham å takle situasjonen, sier kjæresten Elisabeth. – Han er så positiv, sier hun.</p>

ÅPENHET: Knut Eirik vil fronte sykdommen, som han skal leve med resten av livet. Det at han er så åpen om Alzheimers, gjør det enklere for alle rundt ham å takle situasjonen, sier kjæresten Elisabeth. – Han er så positiv, sier hun.

Foto: Lech Klaudia, VG

– En stor sorg

Journalist-veteranen har jobbet store deler av sin karriere i NRK Nordland. Han har reist i land som Japan, Chile og Korea. I nyhetsredaksjonen var han den som alltid hadde «noe på blokken». Nå er det vanskelig å skrive. Og av og til når han skal snakke, krøller ordene seg. Som et ark på vei ut gjennom søppelkvernen.

Mannen som har levd av språk, er i ferd med å bli stille.

Ulike typer demens

Det er en rekke ulike sykdommer som fører til demens:

  • Alzheimers sykdom er den vanligste. 60 prosent av alle som har demens har Alzheimer.
  • 20 prosent har vaskulær demens.
  • Blant andre typer er frontallapdemens og demens med Lewy-legemer.

– Det er en stor sorg. Jeg skulle likt å gå inn i redaksjonen og slå noen nye ideer i bordet, men den tid er forbi, sier Knut Eirik, som tok førtidspensjon da han ble syk.

Han kunne valgt å tie. Mange med Alzheimers gjør det. Men den tidligere journalisten og programlederen ønsker åpenhet. For mange skammer seg over diagnosen. Det gjør ikke han.

– Vi med Alzheimers må ut og være sammen med folk, ikke gjemme oss. Demens blir fryktet og karakterisert som den verste sykdommen man kan ha, men så farlig er det ikke.

På Økern sykehjem har de egen demens-restaurant. I Steinkjer bygger kommunen gård for demente. Norske forskere utvikler en test som kanskje kan påvise sykdommen i ung alder, men ingen ting av dette imponerer Knut Eirik. 

Han syntes det er urovekkende stille på demens-fronten. Politikerne snakker ikke om sykdommen, og mens det kommer stadig nye kreftmedisiner, virker det ikke som om det ligger like stor prestisje i Alzheimers-forskning.

– Hvorfor vil ingen ta i sykdommen? Jeg tror det er fordi den rammer gamle mennesker. Vi er ikke så viktig.

Les også: Genfeil peker mot Alzheimers-løsning

<p>TUNGE STUNDER: Enn så lenge er Knut Eirik oppegående, kan snakke og husker det meste. Men fremtiden blir annerledes. Både han og kjæresten Elisabeth vet det. Derfor bruker de tiden godt. De reiser, prater om livet og nyter tiden sammen.</p>

TUNGE STUNDER: Enn så lenge er Knut Eirik oppegående, kan snakke og husker det meste. Men fremtiden blir annerledes. Både han og kjæresten Elisabeth vet det. Derfor bruker de tiden godt. De reiser, prater om livet og nyter tiden sammen.

Foto: Lech Klaudia, VG

– Jeg er redd for at han vil forsvinne

Knut prøver å ikke tenke på fremtiden, enda. Men det gjør Elisabet. Hun er ærlig om frykten, som kan feste seg som en klo i magen.

– Jeg er redd for at han vil forsvinne … bli borte fra meg. Og at jeg får en omsorgsoppgave som er for stor for ett menneske. De tingene bekymrer meg. Hvem blir vi to? Selv om vi er kjærester, vil vår relasjon endres.

Det blir stadig flere med demens i Norge. Ifølge Folkehelserapporten fra 2014, som først oppdateres senere i år, er det ca. 70.000 mennesker med sykdommen. Antallet øker som følge av økt folketall og høyre gjennomsnittsalder. Verdens helseorganisasjon kaller kampen mot sykdommer som Alzheimers og Parkinson en av vår tids største helseutfordringer.

Det finnes ingen effektiv medisin mot demens. En av grunnene er at sykdommen allerede har kommet langt når den oppdages. Det finnes en pille som bremser utviklingen, men effekten er omstridt.

Leste du? Dette er hovedsporene i jakten på en Alzheimer-kur

<p>SKRIVER: Siden sykdommen rammet Knut Eirik, har han skrevet om det på bloggen til Nasjonalforeningen for folkehelse. Hvor lenge han kan fortsette med dette, er usikkert.</p>

SKRIVER: Siden sykdommen rammet Knut Eirik, har han skrevet om det på bloggen til Nasjonalforeningen for folkehelse. Hvor lenge han kan fortsette med dette, er usikkert.

Foto: Lech Klaudia, VG

– Ting han før behersket, er blitt vanskelig

Knut Eirik liker å bli med Elisabet på jobbreise. For eksempel ruslet han gatelangs da hun var på konferanse i Paris sist høst. Og mens Elisabet frykter at han skal gå seg bort, tar Knut Eirik det med ro. Han har nemlig funnet en ny overlevelsestaktikk: En lapp i lommen med adresse og telefonnummer til hotellet.

– I sånne situasjoner tenker jeg at dette er «piece of cake», flirer Knut Eirik.

Men ikke alle dager er lette. Noen ganger ser ikke Knut Eirik kaffekoppen foran seg. Han blir stresset i enkelte situasjoner, fordi han blir redd for å ikke få til ting. På flyplasser kan han for eksempel bli fryktelig usikker på om boardingkortet skal vende opp eller ned når det skannes i sikkerhetskontrollen.

– Det var slik jeg først merket sykdommen, det var mye att og frem med enkle ting. Jeg var ofte frustrert, uten at jeg skjønte hvorfor, sier Knut Eirik.

Alvorlig i nøyaktig ti sekunder, så spør han: «Vil du høre en vits?»

På’n igjen.

– I august skal vi delta på en Alzheimer-konferanse i Berlin. I den anledning har jeg lagd en vits. Burde holde den hemmelig, men pytt, vil du høre? «Ich bin ein Alzheimer». Ha ha. Du vet, når Kennedy var i Berlin sa han «Ich bin ein Berliner». Nå er det jeg som styrer showet.

Knut Eirik vet at personer med demens ofte ender som totalt pleietrengende. Er han redd?

– Nei, svarer han bastant.

– Hvorfor ikke?

– Jeg er en fatalist. Det som kommer, det kommer. Den dagen jeg havner borte i kroken og laller, så er jeg der. Jeg virker kanskje tøff nå, men det er sånn jeg ser på det. Det har vært min livs væremåte i alle kriser, gjennom jobben og privat. Det ordner seg, det gjør det alltid.

VG+: Sykdommene vi frykter mest

<p>LYKKELIG: Knut Eirik sier han har levd et godt liv. Han kaller seg heldig som har møtt Elisabeth, professoren som er elleve år yngre enn ham. Og for at han har en datter, som har fulgt i farens fotospor og blitt journalist.</p>

LYKKELIG: Knut Eirik sier han har levd et godt liv. Han kaller seg heldig som har møtt Elisabeth, professoren som er elleve år yngre enn ham. Og for at han har en datter, som har fulgt i farens fotospor og blitt journalist.

Foto: Lech Klaudia, VG

– Ikke noe gøy å vite at man vil bli en byrde

Elisabet vet det kommer et tidspunkt hvor hun ikke lenger kan ha ansvar for Knut Eirik alene. Hun bekymrer seg for at familien ikke vil få hjelpen de trenger, at de vil bli glemt.

– Jeg vet ikke når den tiden kommer, men kommer, det gjør den.

– Er du redd for å miste han?

– Ja … veldig. Det er det verste.

– Knut Eirik, er du redd for å bli en byrde?

– Nei.

Igjen, bastant. Men så tviler han.

– Eller jo, der svarte jeg nok litt fort. Det er ikke noe gøy å vite at man vil bli en byrde for sine nærmeste. Så langt har det gått bra, jeg møter bare godhet. Men det er ikke sikkert alle dager blir like enkle …

– Den tid, den sorg.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse