Hovedinnhold

Stephen Hawking: Dødssyke bør få mulighet til dødshjelp

LENKET TIL RULLSTOLEN: Stephen Hawking har en uhelbredelig og progressiv nevromotorisk sykdom, som gjør at han bare kan kommunisere med omverdenen ved hjelp av en avansert maskin. Foto: AP
LENKET TIL RULLSTOLEN: Stephen Hawking har en uhelbredelig og progressiv nevromotorisk sykdom, som gjør at han bare kan kommunisere med omverdenen ved hjelp av en avansert maskin. Foto: AP
Den verdenskjente professoren Stephen Hawking har vært lammet i hele kroppen i flere år. Nå mener han aktiv dødshjelp bør bli lov.

Denne saken handler om:

Motonevronsykdom

  • Motonevronsykdommer er en gruppe såkalte nevrologiske sykdommer som angriper motonevronene.
  • De motoriske nervecellene blir syke og degenererer, slik at man får lammelser og muskelsvinn.
  • De forskjellige sykdommene har forskjellige navn, avhengig av hvilke deler av kroppen som blir rammet av sykdommen.
  • Stephen Hawking har amyotrofisk lateralsklerose (ALS). ALS angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen og er uhelbredelig. I Norge dør rundt 100 personer av sykdommen hvert år. Kilde: Wikipedia, SNL

Det er BBC som har møtt professoren, og snakket med ham blant annet om dødshjelp.

- Jeg mener at de som har en dødelig sykdom og som har store smerter, bør ha rett til å velge å avslutte livet sitt, og at de som hjelper dem skal slippe straff, sier han til BBC.

Sitatet er ifølge nettsiden en del av et lengre intervju, hvor 71-åringen blant annet snakker om filmen «Hakwking», en dokumentar om livet hans, som kommer denne uken.

- Det må være sikkerhetstiltak som gjør at personen virkelig ønsker å avslutte livet sitt og ikke blir presset til det eller at det blir gjort uten at personen vet det eller samtykker til det, som ville vært tilfellet med meg, sier han ifølge Reuters.
Såkalt assistert selvmord er ulovlig i Storbritannia, som i Norge.

Hawking, som er fysiker og matematiker ved Universitetet i Cambridge, lider av en motonevronsykdom, som binder ham til rullstolen.

Verdenskjent

Han ble syk da han var 20 år gammel, og fikk da vite at han bare hadde tre år igjen å leve. Nå er han en av verdens mest kjente forskere, og har blant annet skrevet den internasjonale bestselgeren «A Brief History of Time».

Sykdommen gjør at han ikke kan kommunisere direkte med omverdenen, og i stedet har fått en språkcomputer som han styrer med øynene og noen muskler i ansiktet. Ifølge Reuters oppfordrer han alle med et handikap til å fokusere på det de kan gjøre, og ikke tenke på det de ikke får til.

- Teoretisk fysikk er et felt hvor det å være funksjonshjemmet ikke er et handikap. Alt er i hjernen, sier han.

Dro til Sveits for å dø

VG skrev i helgen om 61 år gamle Kjeld Rasmussen som reiste til en klinikk i Zürich i Sveits for å få hjelp til å ta sitt eget liv. Etter mange år med uhelbredelige smerter som følge av en alvorlig nervesykdom, hadde han søkt om å få assistert selvmord.

- Jeg blir langsomt pint i hjel, sa han.

Les hele historien på VG+ (Krever abonnement)

Sveits er det eneste landet i Europa som lar utlendinger begå assistert selvmord.

Lars Johan Materstvedt, tidligere forsker i Kreftforeningen og professor i filisofi ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU mener dette først og fremst er et uttrykk for økt individualisme i vesten.

- Tankegangen «det er mitt liv, og jeg bestemmer selv over det» har blitt mer og mer fremtredende på alle områder av livet. Autonomitankegangen står sterkt i nord- og vest-Europa, og mye svakere i sør, hvor det ikke er alle pasientene som får vite av legen sin at de har en dødelig sykdom, sier han til VG.

- Forskning viser også at psykososiale faktorer har økt betydning for pasienter når de ber om såkalt «dødshjelp». De rene fysiske symptomene, som smerte, pustevansker, kvalme og oppkast har blitt mindre viktig. Det må ses i lys av at symptomlindringen de siste to tiårene er har blitt mye bedre, slik at kontroll over egen død, det å bestemme selv, har blitt mer viktig.

Flere reiser

Han sier antall pasienter som reiser til Sveits for å få assistanse til å begå selvmord har økt kraftig siden slutten av 90-tallet.

- Dersom individualismen er et økende fenomen, så vil jeg tro at assistert selvmord også vil øke. Men å si hvor mye eller fra hvilke land, blir ren spekulasjon.

- Tør ikke stå frem

Forenigen Retten for en verdig død kjemper for at en versjon av assistert selvmord skal bli lov også i Norge.

- Det er veldig viktig at vi får dette opp i dagen, og at det blir lovfestet og forutsigbart. Leger gir pasienter dødshjelp også i dag, men ingen av legene tør å stå fram og fortelle om det, sa Ole Peder Kjelstadli, foreningens leder, til VG i helgen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Helse

Se neste 5 fra Helse