Hovedinnhold

Ut med lommepenger

** Fersk undersøkelse: Bare tre av ti gir barna lommepenger
** Forsker: – For høye summer opprettholder økende klasseskille

Oda (9) og Bea (12) får ikke lommepenger av pappa Børge Kraft-Pettersen. Det er de ikke alene om.

Denne saken handler om:

De fleste av oss kan huske tilbake til en tid hvor det var småkroner å hente etter å ha gjort enkelte plikter i hjemmet. Nå derimot, viser undersøkelser at foreldre i mindre grad prioriterer lommepenger til barna.

Familien Kraft-Pettersen er en av dem. Der får barna det de trenger når de trenger det. Økonomien er god, og barna er flinke til å spare. Men noen ekstra lommepenger, nei det får de altså ikke.

– Det kommer ikke noe krav om det fra barna. Dessuten får de stort sett det de har behov for, sier faren Børge.

Barna får ikke, mens tenåringene får

En undersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av Nordea viser at bare tre av ti barn i alderen 7–15 år får lommepenger av foreldrene. I 1998 fikk åtte av ti barn lommepenger ifølge Nordea-undersøkelsen. Undersøkelsen viser også at det er de eldste barna som får lommepenger.

I en helt fersk VG-undersøkelse, gjennomført av InFact, avdekkes det derimot at 64 prosent av nordmenn gir lommepenger til de eldre barna. Alderen på disse er da 13–19 år.

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea er bekymret over utviklingen, og mener det svært viktig at barn lærer seg å håndtere penger i tidlig alder.

– Barna går glipp av en viktig læring hvis de ikke får lommepenger av foreldrene sine. Foreldrene ender opp med å betale alt av hva barna har behov for, trenger og har lyst på uten at barna lærer seg viktigheten av å forvalte og disponere penger, sier hun.

– Gi lommepenger fra barna er åtte år

<p>Professor Willy-Tore Mørch mener det er viktig at barn og unge lærer seg å jobbe for penger. Men har er svært skeptisk til kortbruk blant unge.<br/></p>

Professor Willy-Tore Mørch mener det er viktig at barn og unge lærer seg å jobbe for penger. Men har er svært skeptisk til kortbruk blant unge.

Foto: Terje Mortensen, VG

Barnepsykolog Willy Tore Mørch ser også viktigheten av at barna lærer seg å jobbe for penger. Men han ser helst at foreldre venter med å gi barna lommepenger til de er rundt åtte år.

– Når barna blir eldre er det viktig å lære dem viktigheten av arbeid. Da kan det være greit at ukepenger knyttes til faste oppgaver. Men lommepenger til 8–10 åringer er penger de disponerer selv, og skal ikke knyttes opp til lønn, sier Mørch.

Oda og Bea hjelper til hjemme når de har tid og lyst, uten faste plikter eller regler rundt rydding. Men nå som Bea begynner på ungdomsskolen kan det se ut til at det vanker belønning hvis karakterene blir gode. Selv fikk far penger da han gjorde det bra på skolen.

Viktig at barna bidrar

Kraft-Pettersen mottok lommepenger fra foreldrene, men viderefører ikke denne tradisjonen til barna. Mest fordi han ikke er så opptatt at det skal være så strenge regler rundt rydding, og at han liker å ha kontroll på pengebruken til barna.

Barnepsykolog Ingrid Sønstebø mener at det er viktig at barn og unge lærer seg å bidra i hjemmet, men at det ikke nødvendigvis trenger å knyttes opp til godtgjørelser.

– Det beste for barna, mener jeg, er hvis de bidrar i hjemmet på en måte som er tilpasset dem og familien – og at de får et visst beløp ved siden av, uten at det nødvendigvis er direkte knyttet til oppgavene.

– Jeg tenker også at hvis du har et verdisett hvor hjelpsomhet og utvikling av empati er viktig, er det bedre at barna oppdras til å bidra uten å måtte få noe det, sier hun.

Hvor mye er for mye?

I VG-undersøkelsen spurte vi også foreldrene som ga lommepenger til tenåringene om hvor mye de ga. 30 prosent svarte at de gir tenåringene et sted mellom 100–200 kroner i uken, mens 16 prosent punger ut 200–500 kroner i uken.

Historiker og professor Ellen Schrumpf, mener lommepenger gir barnet mer selvstendighet og frihet. Men hvis summene blir for høye, er foreldrene også med på å opprettholde det økende klasseskillet.

– Det at en tenåring skal få flere tusenlapper i måneder av foreldrene sine synes jeg er problematisk. Det er svært viktig at foreldrene har en sosial bevissthet rundt det at lommepenge-satsene kan bidra til å skyte de materielle standardene til ungdom i været, mener hun.

BØR LÆRE TIDLIG: Tina Wesselsen i DNB mener at barn trenger å lære de digitale tjenestene tidlig for å få et forhold til pengene sine.
BØR LÆRE TIDLIG: Tina Wesselsen i DNB mener at barn trenger å lære de digitale tjenestene tidlig for å få et forhold til pengene sine. Foto: Privat

Barnepsykolog: – Ikke gi barna kort

En av de nyeste «trendene» innen barn og økonomi er at de selv disponerer et eget bankkort.

DNB lanserte i mai bankkort for barn mellom 10–15 år. Siden da har 7000 barn tatt «kortlappen», en liten digital prøve som tas for å kvalifiseres til å få et bankkort.

Ifølge Tina Wesselsen i DNB er forespørselen etter kortene stor.

– Det er viktig at barna lærer de digitale tjenestene tidlig for å få et forhold til pengene sine. Med appen kan barnet enkelt sjekke saldoen sin uten å logge inn, og foreldrene kan enkelt ha oversikt og overføre penger til barna hvis de trenger det, sier hun.

– Erfaringene våre viser at unge med kort gjennomgående har mer penger på sparekonto enn barn uten. Dette henger nok sammen med at mange foreldre som er bevisste på å lære barna sunt pengevett, også sørger for at de får kort tidlig, sier Wesselsen.

Barnepsykolog Willy Tore Mørch er skeptisk til at barn skal bruke kort, og argumenterer for at barn ikke trenger å sette seg inn i økonomi og forbruk i tidlig alder.

– Kredittkort bringer barn for tidlig inn i forbrukersamfunnet. De vil lett få inntrykk av at kortet er en «Sareptas krukke», uuttømmelig og lettvint i bruk. Kredittkort trenger man på det tidspunkt da man trenger en konto for å oppbevare penger. Det trenger ikke barn. Bankene argumenterer med at kort øver barna opp til å mestre kortbruk og forvalte et budsjett, noe de uansett vil trenge å lære, sier han.

<p>Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea skulle helst sett at flere foreldre ga lommepenger til barna. Her er hennes råd til foreldre.</p>

Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea skulle helst sett at flere foreldre ga lommepenger til barna. Her er hennes råd til foreldre.

Foto: Nordea

Forbrukerøkonomens råd til foreldre

* Gi barna faste lommepenger fra de er modne til å forstå verdien av penger.

* Avgjør først hva lommepengene skal dekke, og sett deretter et ukes- eller månedsbeløp ut fra dette. La gjerne barna være med å bestemme nivået på beløpet.

* Oppfordre barna til å spare noe av lommepengene. Når de ser at sparingen gir større gevinst, i form av at de kan kjøpe seg større ting, vil de bli motivert til å spare.

* La barna jobbe for lommepengene. Gi dem passende arbeidsoppgaver, som øker i takt med alder og lommepengenivå.

* Ikke gi uforbeholdent mer. Det å bruke opp lommepengene må få konsekvenser. Det samme gjelder om barna ikke utfører oppgavene sine.

* Gå over til månedspenger i tenårene. Da øker læringen i forhold til disponering og sparing. Visualiser sparingen. Tegn for eksempel søyler, på ett papir, som barna kan fargelegge etter hvert som deres sparebeløp øker.

* Vurder å sette lommepengene inn på en brukskonto for de barna som er gamle nok for dette. Men kun om du føler at barna er modne nok til å eie et bankkort. Det er viktig med god oppfølging, slik at barna lærer seg verdien av og ansvaret som ligger i å eie et bankkort.

* Om dere vil ta sparingen og læringen opp på et litt høyere nivå kan dere la barna få lov til å «inflasjonsjustere» lommepengene etter hvert som prisene i godtebutikken øker. Om prisene på de varene man handler i lørdagsgodteposen øker i pris, kan man regne seg ut og argumentere for hvor mye man bør få i oppjustering av lommepengene.

Kilde: Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker