Hovedinnhold

Se tidsbruk-tall fra 80-tallet til i dag:

Så mye gjør menn og kvinner hjemme

<p>BEGGE MÅ BIDRA: Småbarnsmor Marte Frimand-Anda (39) er helt avhengig av at hun og mannen deler på husarbeidet og barnepass.</p><p><br/></p>

BEGGE MÅ BIDRA: Småbarnsmor Marte Frimand-Anda (39) er helt avhengig av at hun og mannen deler på husarbeidet og barnepass.


Foto: Privat
Gamle kjønnsroller er gjelder fortsatt: Fremdeles gjør norske kvinner dobbelt så mye husarbeid som menn. Hos familien Frimand-Anda deler mor og far på alt.

Denne saken handler om:

SSB har hentet ut tidsbruk-tall fra 1980 fram til 2010 for VG. Tallene viser hvor mye tid fedre og mødre bruker på arbeid, husarbeid* og barna nå – og før. Se interaktiv tabell lenger ned i saken for detaljerte tall.

LES OGSÅ: Menn som gjør husarbeid har mindre sex

De største forskjellene ligger i hvor mye tid vi bruker på husarbeid. Mens fedrene i 1980 brukte 4,9 timer i uken på husarbeid, bruker de nå 7,7 timer. I 1980 brukte mødrene 23,8 timer i uken på husarbeid, bruker de nå 14 timer. Totalt bruker vi altså mindre tid på husarbeid nå.

<p>PAPPA HJELPER TIL: Hos familien Frimand-Anda deler mor og far på alle arbeidsoppgavene hjemme – både barnepass og husvask.</p>

PAPPA HJELPER TIL: Hos familien Frimand-Anda deler mor og far på alle arbeidsoppgavene hjemme – både barnepass og husvask.

Hos familien Frimand-Anda deler mor og far på alt.

– For meg er likestilling hjemme kjempeviktig. Vi deler husarbeidet cirka 50/50.

Mannen min har ansvaret for hele kjøkkenet, og lager matpakker, middag og baker brød. Jeg tar all klesvask, skifter på sengetøy og slike ting. Vi har inndelt det akkurat slik fordi det er det vi liker: Jeg liker ikke stå på kjøkkenet, det gjør han, sier foreldreblogger og småbarnsmor Marte Frimand-Anda (39) fra Raufoss til VG.

Er kjønnsforskjellene i hjemmet store fordi vi vil ha det slik, eller fordi det er forventes av samfunnet? Si din mening i kommentarfeltet!

– Klager litt for mye

Hun forklarer at mannen hennes, Sjur, og barna står opp tidlig om morgenen. Da har han barna i to til tre timer, og har ansvaret for matpakker og tannbørsting. Tall fra SSB viser likevel at norske kvinner gjør mer enn dobbelt så mye husarbeid som menn, men det er ikke aktuelt for Marte.

– Det hadde jeg aldri vært med på. Jeg hadde ikke orket å leve med en mann som ikke gjør nok husarbeid. Når begge jobber fullt, så det skulle bare mangle at vi deler på husarbeidet, sier Frimand-Anda.

Samtidig er småbarnsmoren opptatt av at man ikke skal sette for høye krav til hva mannen skal gjøre hjemme.

– Jeg klager nok litt for mye på mannen min av og til, fordi jeg føler at han ikke gjør nok hjemme. Men når jeg tenker på det, ser jeg jo at han gjør mye. Jeg tror nok jeg, og andre kvinner, kan være for kravstore til tider. Vi vil ha det mer ryddig enn mannen vil ha det, og ser støvet han ikke ser. Men egentlig har vi ingen grunn til å klage, sier Frimand-Anda.

LES OGSÅ: I dag var brownies til frokost godt nok!

Frivillig eller ikke?

De tradisjonelle kjønnsrollene gjelder i høy grad fortsatt, og det er vanskelig å bli kvitt dem, mener ekspertene VG har pratet med.

Eksperter er uenige om hvorvidt kvinner gjør mer husarbeid enn menn frivillig – eller fordi de føler de må.

<p>Illustrasjonsfoto. Menn gjør mer husarbeid og barnepass nå enn på 80-tallet, men likevel gjør kvinner betydelig mer.<br/></p>

Illustrasjonsfoto. Menn gjør mer husarbeid og barnepass nå enn på 80-tallet, men likevel gjør kvinner betydelig mer.

Foto: Frank May/NTB

En norsk NOVA-rapport, viser at dersom mannen gjør like mye eller mer husarbeid enn kvinnen, er sjansen for skilsmisse høyere enn når kvinnen gjør mest. Rapporten konkluderer med at likedeling av arbeidet i hjemmet ikke har noe å si for den generelle følelsen av tilfredshet.

Samtidig er det andre studier som viser at husarbeid fører til mer stress. For eksempel viser forskning gjennomført ved Penn State University at kvinner er mer stresset når de gjør husarbeid enn når de er på arbeid.

LES OGSÅ: Vi lander, mest på grunn av kona mi

For mye press på kvinnen

Religionshistoriker og antifeminist Hanne Herland mener at kvinnen er blitt dobbeltarbeidene.  Hun gjør mest husarbeid, og jobber gjerne i tillegg. Det synes Herland er beklagelig.

<p>ANTIFEMINIST: Religionshistoriker Hanne Herland.<br/></p>

ANTIFEMINIST: Religionshistoriker Hanne Herland.

Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Som følge av feminismen har kvinnen i stor grad blitt maskulinisert. Og mannen har blitt feminisert. Målene med begge proessesene har vært å vise at kjønn er sosialt konstruert. Men vi har aldri hatt så mange skilsmisser og familietragedier som etter at den aggressive kjønnskampen ble innført, sier Herland til VG.

LES OGSÅ:1 av 3 par krangler om husarbeid

Hun mener at norske kvinners dårlige selvbilde i dag kommer av 70-tallsfeminisme.

– Det er altfor mye press på kvinnen i dag, og jeg skylder på 70-talls feminismen for dette. Jeg mener den nye feminismen svekker kvinnenes selvtillit; hun skal ikke være stolt av å føde barn, og hun blir hetset om hun velger å være hjemme i noen år med barna sine, sier Herland.

Hun fortsetter:

– Vi har også fått en feminisme som prøver å få mannen til å bli kvinne. Mannen sitter hjemme i lange pappapermisjoner og gå med barnevogn. Forskning viser at vi ender opp med en situasjon der menn i Norge får den rollen kvinnen har i andre land.

Krangler om husarbeid og barn

Tallene VG har hentet ut fra SSB viser at kvinnene også bruker mest tid med barna. Mens mødre i dag bruker 18,2 timer i uken på ungene, bruker menn 11,2. Kvinnene brukte omtrent like mye tid på barna i 1980 som de gjør i dag. Mennene bruker derimot bare mer og mer tid på barna – til tross for at kvinnene fortsatt gjør mest.

Thomas Winther, barnevernspedagog, sexolog og familieterapeut, sier at det er akkurat dette norske par og familier krangler mest om.

LES OGSÅ: Husarbeid på krangletopp

– De vanligste kranglene blant mor og far er hvem som bruker mest tid med barna, og hvem som gjør mest husarbeid. Jeg synes det viktigste er at familien setter seg ned å fordeler oppgavene slik de ønsker det, sier Winther.

Han fortsetter:

– Man må gjerne dele det slik at mor tar halvparten av hjemmets oppgaver, og far tar halvparten. Det ligger i kulturen vår at det far som går ute å klipper gresset, og mor er inne og lager maten. Det er ikke nødvendigvis slik det må være.

Han mener at norske kvinner ikke nødvendigvis vil være inne å lage mat og gjøre husarbeid, men at det fremdeles ligger et sosialt press på at hun skal gjøre det.

– Jeg hører veldig ofte at kvinnen ønsker at mannen hjalp til mer i huset. Samtidig er det også greit at mannen tar av seg noe flere tyngre oppgaver, siden menn genetisk ofte er sterkere enn kvinner. At mannen skifter dekk, og kvinnen vasker klær, ligger nok i gamle sperrer – og sier ikke nødvendigvis noe om hva vi har lyst til å gjøre, sier Winther.

Likestillingsministeren: – Går ikke i tog på 8. mars

Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) er av den oppfatning av at samfunnet ikke skal styre for mye av hva som skjer innenfor husets fire vegger.

<p>LIKESTILLINGSMINISTER: Solveig Horne (FrP).<br/></p>

LIKESTILLINGSMINISTER: Solveig Horne (FrP).

Foto: Fredrik Solstad, VG

– Det er ikke vi som politikere som skal bestemme hvordan foreldrene skal fordele husarbeid, arbeid og barnepass mellom hverandre. Vi har fortsatt et kjønnsrollemønster, men vi må også akseptere at folk må få fordele oppgavene seg imellom slik de vil, sier Horne til VG.

Hun forklarer at hun synes det er helt greit at kvinner for eksempel velger å jobbe mindre i perioder for å ta hånd om barna – hvis de ønsker det. Men de må også være klar over at det får konsekvenser for lønn og pensjon.

– Det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Men vi er alle forskjellige. Noen kvinner liker å skifte dekk, og noen menn liker å gjøre husarbeid. Jeg vil ikke bestemme hva som er riktig, og hvor mye husarbeid hvem skal gjøre; det må parene selv bestemme, sier Horne.

Horne går ikke i tog på 8. mars. Hun mener at vi har likestillingen har kommet langt i Norge, men at vi fortsatt har en vei å gå – spesielt når det kommer til vold og tvangsekteskap.

– Tror ikke kvinner velger å jobbe deltid

Likestillingssenteret har også sett på tallene VG har hentet ut. De mener at en av de største utfordringene er at Norge er blant de landene i Europa som har høyest andel av den kvinnelige arbeidsstyrken i deltidsarbeid.

SSB-tallene viser at menn jobber betydelig mer enn kvinner. Mens mødre bruker 22,4 timer i uken på betalt arbeid, bruker menn 33,6. Til tross for at forskjellene fremdeles er store, har det forandret seg siden 80-tallet: Kvinnene jobber dobbelt så mye betalt arbeid nå, som de gjorde for 30 år siden.

– Dette er ingen tilfeldighet, men er et resultat av kulturen vår, og er historisk betinget. At 40 prosent av norske kvinner jobber deltid, er nok ikke noe de velger. Hvis de hadde hatt en friere valgmulighet, tror jeg flere ville valgt å ta en heltidsjobb. Omgivelsene forventer at kvinnen skal jobbe mindre, og være med hjemme med barn. I noen miljøer i Norge er det et slikt press, sier direktør i likestillingssenteret, Signe Opsahl, til VG.

* Husarbeid innebærer alt arbeid i og rundt huset.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Forbruker

Se neste 5 fra Forbruker